Åtvaring!

No i desse juletider går fleirfaldige plastikkort varme idet dei vert sveipa gjennom bankterminalen fortare enn grautskeiene i risengrynsgrauten på Jolafta! I så måte har eg erfart eit par småting dei siste dagane. Er du ikkje kunde i SR-Bank er det ikkje sikkert dette gjeld deg, men sjekk likefullt.

For det fyrste så har min kjære bank som eg har vore så trufast mot i alle desse år no funne det for godt å gje brukskontoen min eit nytt namn. Det fengande «Alltid» er namnet på det vidunderlege nye konseptet. Av flotte ting SR-Bank kan freista med er mellom anna;

  • Visa
  • Mastercard Gold
  • Gratis bruk av kortet for varer og tenestar i heile verda
  • Gratis uttak av kontantar i SR-bank sine minibankar i Noreg
  • Gratis rekningsbetaling
  • Gratis veksling av valuta
    og sist men ikkje minst…
  • VALFRITT motiv på Visakortet

Og alt dette til berre, og eg gjentek berre 30,- månaden! Eit røvarkjøp med andre ord! Men vent. La oss gjera litt grunnleggjande matematiske utrekkningar. Fyrst er det kanskje eit poeng å vera klar over at eg til no har betalt 275 kroner i året for at SR-bank skal få passa på pengane mine, og for at eg skal ha tilgang til midlane mine gjennom minibankar og nettbank. Men gjer no eit kjapt reknestykke…30+30+30+30+30+30+30+30+30+30+30+30…eller 30*12…det vert jo 360 kroner!

No er kanskje ikkje 360 kroner all verdas mykje pengar, men det er noko med det prinsippielle. Kvifor skal eg betala meir pengar for dei tenestene eg har lista opp ovanfor? Motivet på Visakortet mitt gjev eg ganske enkelt blanke i, veksling av valuta kostar meg rett og slett ikkje meir enn at eg klarar å betala 40 kroner pr uttak. Det er trass alt ikkje så ofte eg er utanlands. Rekningsbetaling har vel såvidt eg veit vore gratis allereie, det same har uttak frå SR-bank sine minibankar vore. Bruken min av kort for å betala varer frå utlandet er ikkje noko eg gjer til dagleg. Mastercard er beint fram uaktuelt å skaffa seg. Og til sist…Visakortet har eg jo «alltid» hatt likevel. Med andre ord. Eg er altså havna i den heldige situasjonen at eg betalar 85 kroner meir for dei same tenestene eg har hatt tilgang til alltid. Litt ulogisk med tanke på at utviklinga til ei kvar tid siktar seg inn mot billegare og meir effektive løysingar!

Og så over til mitt andre ankepunkt i høve til SR-bank…her om dagen var eg sittjande å bla gjennom gamle årsoppgaver. Då eg i dag gjekk inn att på nettbanken min for å betala semesteravgift. Då lyser det ei rekkje med raude tal mot meg.

Gebyr

Når hadde eg fått melding om dette? At det kostar med 5 norske kroner å gå inn å sjå på  gamle årsoppgåver? Heller ikkje dette er dei store summane, men her er det altså igjen dette med prinsippet som gjer seg gjeldande!

Brandsaar

Brandsaar behandles fortreffelig med hviten av et egg, og det har man næsten alltid ved haanden. Nogen paastaar endog at den er bedre end den saakaldte eggeolje, der er en blanding av linolje og kalkvand. Den gode virkning skyldes luftens utelukkelser.

Litt nostalgi i Jolestria

Året er 1994. OL på Lillehammer er over og dei siste spor av snø som kan innby til vintersport er borte vekk. På Sinnes Skule stiller mellomtrinnet opp på rekke og rad i skulegarden for å få tildelt kvar sitt område og ein obligorisk søppelsekk. Det er tid for den årlege vårreinskinga av grøftene langs hovudvegen i Øvre Sirdal.

Med sekkane over skuldrene, hanskar på hendene og England i blikket tok dei fatt på oppgåva med ein innsatsvilje som kan måla seg med Sture Sivertsen’s 50 km-innsats i det nevnte OL.

Mon tru om tradisjonen endå vert halden i hevd….

To Sirdølar sin innsats for miljøet…

Indgrodde negler

Man bør aldrig skjære eller klippe sine negler paa tærne paa en saadan maata at man avrunder  hjørnene. Hvis man blot iagttar den forsigtighetsregel, altid at klippe neglene paa tærne ret over uten at avrunde hjørnene, vil man sikker undgaa alle de lidelser som følge av indgrodde negler. Det vigtigste man har at gjøre, hvis man allerede har saadanne, er derfor at la dem vokse uforstyrret indtil de er forbi spidsen av taaen, og derpaa klippe dem ret og saa fortsætte dermed.

Home, sweet home

Eg har vore på tur sidan slutten av august. 3 månedar. Eg kunne ha vore i utlandet endå, men eg valde å reise heim. Eg klarar ikkje å takle meir enn ein viss dose med sol, varme og kronisk stabilt vér. Folk ristar på hovudet når eg fortel at eg faktisk savna det ruskete haustveret som med opplever i Norge.

No har det strengt tatt vorte vinter, i alle fall i teorien. Då eg var liten og gjekk på Sinnes Skule, lærde eg at vintarmåndane er frå desember til februar. Og i år har det faktisk vist seg å halda stikk. Ute er det i alle fall snø på marka. Men mitt poeng er…folk har vanskeleg for å å forstå kvifor eg stakk heim. Difor har eg lagt ut nokre grunnar under. (Klikk på biletet for å sjå eit lite galleri/Press the image below to view the winterwonderland gallery)

dsc_0002.JPG




Næseblødning

Det paastaaes at en meget kraftig bevægelse av kjæven som den finder sted ved en sterk tygning, skal være det bedste middel til at stanse næseblødning med. Er det barn det gjølder, kan man gi dem en papirrulle el. lign. i munden og si at de skal tygge rigtig haardt paa den. Denne bevægelse av kjæven stanser blodet. Dette middel er saa simpelt og liketil at man maaske er tilbøielig til at le av det; men det paastaaes at det aldri har slaat feil selv i meget slemme tilfælder.

Løysing på avstemming.

Dei siste månadane har vore opplevelsesrike og ganske så annleis i frå korleis ein normal haust utspelar seg for ein Nordmann. Japan baud på ein del av det ein vel kan karakterisera som kuliniske utfordringar, medan Australia ikkje svikta som den backpackar og ekstremsportnasjonen han etterkvart har vorte kjent som.

Alternativa for avstemminga var altså som følgjer:
– Ete blekksprut
– Rede på kamel
– Sykla på vatnet
– Opplevd eit jordskjelv

Til tross for at Japan er kjend som kanskje det mest jordskjelvråka landet i verda, var me nok ikkje så heldige at me fekk oppleva eit slikt naturfenomen. Ein liten nedtur kanskje, men så er det på ein måte kanskje like greit og?

Men blekksprut fekk eg fortært. Rå sådan. Det var slettes ikkje noko eg kjem til å føretrekka som laurdagssnacks i framtida, men no kan eg i alle fall sei at eg har ete det.

Og kamel er også ein ting eg fekk prøvd meg på. I Australia av alle stadar. Så merkeleg det enn må høyrast ut, så er det der det finst flest kamelar i heile verda. Det var ein ganske roleg og avslappa event. Kamelar er ikkje av det mest stressa dyreslaget for å seie det slik. Men artig var det fordi om.

Noko sykling på vatnet har det nok ikkje blitt men kanskje det kan vera eit mål for neste år eller noko. Morro ser det i alle fall ut:

[youtube:v=g9bmLv6iUj4]

Vandtæt fottøi

Den bedste maate at faa vandtæt skotøi er at behandle det med ricinusolje (amerikansk olje); denne olje utfylder ikke alene porene i læret, men gjør det ogsaa bløtt og bøielig. Oljen ma helst være varm naar den gnides ind, da varmen utvider lærets porer.