Tagged in: språk

Arbeid

I nauda et fanden floger

No comments

I juni vedtok Stortinget ei lovendring som inneber skjerpa kompetansekrav til fag ein lærar underviser i på skulen. I og for seg greit nok. Men vedtaket fekk tilbakevirkande kraft, noko som resulterte i at lærarar i det ganske land no er i harnisk over denne degraderinga av kompetansen til nær 30.000 norske lærarar. Utdanningsforbundet er også på barikadane. Like fullt vel styresmaktene å stå på sitt.

Haustens bølgje av flyktningar har gjort at Utdanningsdirektoratet no er i ei skvis.

For med eitt kan lærarar som i sumar vart gjorte kompetanselause over natte, synast å vera gode nok i ei krise.

Spørsmålet er: har styresmaktene gjort seg fortent til å motta støtte av lærarstanden si dugnadsånd?

Personleg, Utdanning

Spraag i de nordiske lande

2 Comments

Eg har lyst til å kome med nokre tankar omkring det nynorske språket i eit verdsperspektiv no. Bakgrunnen er at eg gjekk og høyrde på Språkteigen si sending frå den 26.10 på veg til arbeid i dag. Etter kvart kom dei inn på eit tema som ein kanskje kan kalla det norske språk i verda?

Ei rekkje institusjonar, her i Noreg representert av HiB, er med på eit EU-sponsa prosjekt som er kalla Double Bubble. Målet, eller måla til dette prosjektet er slik;

• å vekke interesse for språkene tysk, svensk, norsk, dansk og islandsk.
• å bruke lekende og overraskende metoder for språkinnlæring.
• å øke interessen for språkkurs.
• å nå fram til målgruppen, unge mennesker mellom 18 og 30 år.

Prosjektet tek sikte på å nå dei i aldersgruppa 18 til 30 år som kanskje ikkje er særs interessert i å læra språk. Det er og snakk om dei framandspråka som kanskje ligg nærast opp til Norsk. Slik sett passar kanskje ikkje tankane mine heilt inn, men eg trur likevel at desse funderingane mine har eit poeng. Men la oss høyre litt på kva det går i når dei snakkar om å læra andre språk;

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2008/10/sprache.mp3]

Bilete er CC-lisensiert og henta frå http://farm1.static.flickr.com/50/149172094_f4a814bf30.jpg?v=0Det eg tykkjer er mest interessant her er noko av det siste som vert sagt:

“…utnyttar du den språkkompetansen som du sit inne med frå tidlegare. Det er nokre grammatiske strukturar som har inne i deg og som du utnyttar.”

For det er akkurat dette eg tenkjer på når eg meiner at det å læra nynorsk som hovudmål vil vera ein ufatteleg fordel for alle når ein seinare skal ta til å læra andra språk. Eg er diverre ingen forskar og kan sjølvsagt ikkje dokumentera noko slikt. Men så kan ein spørje seg…må ein vera doktor for å forstå at ein må ete for å overleve? Eg har altså ei magekjensle, og den seier meg at om ein lærer nynorsk som hovudmål i Noreg i dag så vil ein oppnå fleire effektar;

  • ein får større ordforråd
  • ein får bokmål “gratis”
  • ein får større evne til å forstå andre dialektar/språk
  • ein får betre evne til å fungere språkleg i samfunnet

Med tanke på at fleirspråkleg kompetanse er meir og meir etterspurd i arbeidsmarknaden no til dags, kan eg verkeleg ikkje skjøna at ein ikkje skulle ville ynskje å kunne fleire språk antan dette no er nynorsk, bokmål, samisk, teiknspråk, svensk, engelsk, tysk, fransk, spansk eller for den del arabisk!

Med andre ord; Go nynorsk!

AA-studiar, Moro

Frå Japansk til Ånds

No comments

Eg vil vel anta at eg no bryt kraftig med alt som heiter opphavsrettar på Facebook. Sansynlegvis vil dei saksøka meg opp og ned alle jordas breidde og lengdegrader. Men det får så vera, for sjeldan har eg vore ute for liknande dialog på Fjesboka.

Det skal vel godt gjerast i utgangspunktet å koma inn på “Tre brødre som ikke er brødre” sitt “Åndsespråk“, men når ein tenkjer etter så er vel ikkje vegen frå Japansk til nettopp Åndsespråk lang…eller? Tja. Sanneleg om eg veit.

I alle fall gjorde mine to gode vener Jan Tore og Magnus (feat. Silje og Anni) kunstykket ut i frå biletet under i haust:

Eg trur ein skal leite lenge etter intellektuell dialog som så til dei grader bringjer fra smilet og på sett og vis appellerer til all mulige slags samfunnsgrupper. I tillegg til det som stort sett står på Japansk, kunne ein på plakaten også lese: “You have ten times more fun. Enjoy using the voice guidance, PDA!”. Samtalen gjekk så føre seg som følgjer;

Jan Tore
at 7:28am on November 9th, 2007
etter litt undersøking, fann vi ut at PDAen kun gav oss 7 gongar så mykje gøy, så vi saksøkte gjengen og vart søkkrike.

Magnus
at 7:36am on November 9th, 2007
For pengene skal vi kjøpe masse PDA’er, 7 ganger så moro er fremdeles mye moro for pengene

Jan Tore
at 7:39am on November 9th, 2007
med den der 7-dobla moro-dingsen, so kanskje det kan bli gøy med tannlegebesøk også?

Magnus
at 7:43am on November 9th, 2007
Tenk deg en tur ut på byen med detta utstyret. Kan nesten ikke vente jeg.

Jan Tore
at 7:45am on November 9th, 2007
vi kjem til å bli alkoholikarar heile gjengen med den dingsen.. :S

Magnus
at 8:18am on November 9th, 2007
Etter et slikt syretrip-substitutt kan vi ikke havne andre steder enn på kjøret

Jan Tore
at 2:27am on November 10th, 2007
ai-ai-ai-ai-ai!

Magnus
at 4:37am on November 10th, 2007
Det var synd det med PDA’en, hadde gledet meg til den, MEN MEN….

Jan Tore
at 4:40am on November 10th, 2007
vi gjorde en undersøkelse, der vi byttet ut PDAene med grønnsaker…

Magnus
at 4:41am on November 10th, 2007
Skal hilse og si det var mye groennsaker her

Jan Tore
at 4:43am on November 10th, 2007
Jeg vil ha Odd Nordstoga på kassett!

Anni
at 4:45am on November 10th, 2007
Eg blir lika gla kver gong eg faar notifications, aassaa e da berre daake saa fjase!!!

Silje
at 4:47am on November 10th, 2007
i aa!

Magnus
at 4:50am on November 10th, 2007
Tydelig at Anni benytter seg av skarpe semidiftonger når hun skriver “aassaa”, klassisk eksempel på åndsespråket, der vokallengden øker, og det vi står igjen med er kun en klassisk palataliseringgrunnform.

Jan Tore
at 4:54am on November 10th, 2007
G-en får en APPLIKASJON. Den blir guttural, og blir formet langt bak i halsen.

Magnus
at 5:05am on November 10th, 2007
Jeg mener at g’er med applikasjoner burde få større plass i de store etermediene som tv, radio og alskens annen lettbent og lettfordøyelig underholdning. Det gjelder selvfølgelig også i NRK. Målet er at folk skal gå rundt å si: Skal hilse å si at det er mye gutterale g’er her i år.

Jan Tore
at 5:10am on November 10th, 2007
På denne måten kan vi gjennom etermediene sympatisere med ånsene, ved at vi tar opp elementer i deres talemåte og benytter den kjærlig, støtt og stadig. Det kan dog bli vanskelig å uttrykke seg, og samtidig bli tatt seriøst, men dette aberet overskygges av den massive gleden av å bruke den applikerte g’en.

Magnus
at 5:22am on November 10th, 2007
Åndsespråk er kanskje det eneste språket som klarer å uttale glottale laterale approksimanter som for oss vanlige dødelige vurderes som umulige artikulasjoner. Det er klart vi har mye å lære av dette språket som særlig i indre nordtrøndelig stort sett blir brukt av allle innbyggerne.

Dette framstår jo også som eit perfekt eksempel på at det til tross for det ein del lærarar, foreldre og andre måtte tykkje, så kan ein lære ein heil del av ulike fora på Interenettet. Takk til Magnus og Jan Tore for flotte eksempel!