Dette fotoalbumet er etter min oldefar, Ingebrigt Tjørhom. Han var oppassar på Håhedlar i mange år, og eg kan ikkje sjå anna grunn enn at det er nettopp difor han har vore med på denne turen.
Det store spørsmålet er jo kven han har fått albumet av. Kven er den staselege karen med skjegg, som kan kosta på seg ein heietur med famelien i 1921? Kven er karen som tek med fotoapparat, i 1921(!), og dokumenterer turen?
Eg har ein teori om at følgjet har kome til Sirdal via Sirdalsvatnet, fare oppover via Dorgefoss, og så via Håhedlar til heia over mot Setesdal. Men om dei har vore heilt til Setesdal, eller om ein har returnert til Sirdal er ikkje godt å veta.
Legg gjerne att ein kommentar om du har kjennskap til nokre av personane eller stadane på bileta.
Albumet er til min oldefar, men kven mannen på biletet er, det er ukjend.Kan dette vera nordover i Sirdalsvatnet? Markant fjellmasiv til høgre på biletet….Dette motivet er nærbilete frå Dorgefoss.Her ser ein Dorgefoss i full mundur.Er det mogleg at dette biletet er i frå Håhedlar?Stor glede å spora i dette biletet. Kan ein ha kome til toppen?Så spørs det om ein har bikka over til Setesdal og er i Brokke her, eller om ein har vandra attende til Sirdal…Følgjet ser ut til å gjera seg klar til avgang frå garden dei stoppa ved.Er dette ein veg i Setesdal, eller er det frå dalføret ned mot Tonstad?Rast i bakken.
I samband med det, kan det jo vera interessant å ta eit historisk tilbakeblikk på kvar øvre Sirdal kom i frå. Kva kant av landet dei forheldt seg til, som heilt sjølvsagt?
Et gamalt klipp frå NRK tek oss me attende…
Sjølv om me totalt ignorerer den tydeleg Rogalandsinspirerte dialekten, så er det i mitt hovud, ein heilt naturleg tanke, at Lysebotnen, som eg jo også har hatt slekt i, saman med øvre Sirdal, takkar for seg og dreg i vesterveg til Gjesdal. Som EIN kommune.
Omsider kan gjerne Dirdal bli den metropolen den vart lova å vera, då oljeutbygginga fann stad. Kva med, tja, eit kraftvitensenter der? Med sjøtilgang for å ta i mot tilreisande turistar? Rundtur innover dalstroka innafor, og ned att til Lysebotnen, der skipet møter dei att? Sjølvsagt med moglegheit for å hurtiglada batteria med kortreist landstraum.
Februar. Bursdag er over, og lysare tider kan merkast på kroppen. Når sola vel å stikke nasen sin fram etter lang tids fråver, kan ein kjenne strålinga i huden som reine energiboostar.
Ein dag til, så bikkar me over i våren. På papiret i det minste. Då er det vel lov å sjå litt framover. Glede seg. Til det varme. For med gode to månadar til med snø, så veit ein jo at ein kjem til eit metningspunkt før eller seinare.
På dagar som i dag, er det berre å nyte i fulle drag.
Det flottaste julekortet i samlinga, i alle fall etter mi meinin, vert dette. Eg likar at det er svart/kvitt. Det sender eit tydeleg bodskap. Til å vera tidleg 1900-talet, er det jo relativt lite kristeleg, så det er jo ein tanke.