Hausten har yppa seg med litt etterlengta regn, temperaturen har bikka under tosiffra på det jamne, og haustfargane glittrar nok ein gong i haustsola.
Jordepla har også i år vorte lagde rett på gras, og dekka med gamalt høy som sauene ikkje ville ha.
Å ta med neste generasjon på slikt gjer at ein haustar meir enn grønsakene i etterkant. Utsagn som “det va SÅ kjekt å vera bonde for ein halv dag” krydrar jo kvardagen, og eg true det er nettopp slike augneblink som er av den viktige sorten i livet. Der ein kan lukta, høyra, kjenna og smaka saman med resten av slekta si. Det er i alle fall det eg hugsar sjølv, og som er blandt det eg har sett mest pris på i livet.
![](https://dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads/2021/09/img_20210925_115704232991016615567074155-225x300.jpg)
![](https://dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads/2021/09/img_20210925_1156502036798253560206448189-225x300.jpg)
![](https://dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads/2021/09/img_20210925_1046550172012750696660536360-225x300.jpg)
![](https://dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads/2021/09/img_20210925_100224395_hdr8139924225684073761-225x300.jpg)