Vegutbygging

Beijing Set To Miss Environmental Protection Campaign Target

Laurdags morgong. Fri. Då kan ein ta seg tid til å slappe av og høyre på radioen på morgonkvisten.

I dag var det eit innslag på nyheitene om kva utbygging av vegnettet har for slags resultat. Sjølv har eg ei ganske klar oppfattning om at meir veg vil gje meir trafikk, som igjen vil gje meir kø og meir ulykker.

Det er difor gledeleg å få støtte frå forskarhald for mi magekjensle gjennom ein rapport frå TØI (Transportøkonomisk Institutt).

I den skriv Arvid Strand og hans samarabeidsskribentar mellom anna følgjande i sin konklusjon;

Det finnes etter hvert en betydelig empiri som dokumenterer at vegbygging som nedsetter reisetiden, ikke bare i teorien, men også i praksis bidrar til trafikkøkning.

[TØI (2009), s. 61]

Dette skulle vel gjerne ikkje kome som ei stor overrasking? Det er vel også slik at dei fleste nye vegar som vert laga i desse dagar, er vegar som har fartsgrenser over 80 km/t. Dette finn ein noko om i rapporten.

Vegbygging som oppgraderer 80 km/t-vegene til 90 og 100 km/t-veger vil øke klimagassutslippene betydelig siden det er på disse vegene den største delen av transportmengdene avvikles.

[TØI (2009), s. 65]

Når tempoet aukar til over 70 km/t er også utsleppet av CO2 størst. Jo fortare ein køyrer, jo meir CO2 vert sluppe ut.

Det ser altså ikkje ut til at oljeproduksjonen er nok for å hamna på 88 plass på lista over verdens beste land å bu i. Me ynskjer tydelegvis også å auka produksjonen av CO2 i form av fleire vegar med høgare fart for på den måten å få mindre køar. Ironien i det heile er jo berre det at det faktisk er det motsette som er tilfellet, og at sjølve opparbeidinga av nye og breiare vegar er noko som forureinar meir enn ganske mykje anna [TØI (2009), s. 58].

Noreg – Verdas beste land å bu i!

FEIL! Me er ikkje det beste landet å bu i her på jorda. Det vil sei. Ut i frå FN sin målestokk, så er me gjerne det. Problemet er berre at FN målar dette ut i frå økonomiske kriterie. Det er gjerne sjølvsagt at det er den målestokken me her i vesten skal nytta…pengar er jo alt! Men har me det eigentleg så godt som me kan ha det her?

For all del. Me lid ingen naud, og eg har ikkje tenkt å slengja meg på bølgja av dei som klagar. Men det er unekteleg eit poeng at om ein samanliknar ein norsk 10-åring, og ein somalisk 10-åring, så vinn den somaliske på smileskalaen. Den norske er beint fram for bortskjemd reint materialistisk, og set ikkje på noko vis pris på dei enkle tinga i livet slik ein somalisk unge gjer.

Difor eksisterer det noko så flott som alternativ standard for måling av levekår. Nemleg thehappyplanetindex. Den tek ikkje berre omsyn til økonomiske fakta, men tek og opp i seg dei tinga som faktisk tel for at du, og dine mange etterkomarar skal kunne ha eit godt liv her på denne planeten.

I følgje thehappyplanetindex er Noreg på ein skuffande 88 plass. Ruvande på topp, er eit lite land i mellom-amerika; Costa Rica. Heile rapporten kan lesast her.

I tillegg har NRK’s Verdt å vite laga eit innslag om saka.

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/thehappyplanetindex.mp3]

Om læraryrket

Om det var til ære for at Julius rundar dei 30 no i desember, eit grunnleggjande ønske om ikkje å tapa ei utfordring, eller berre pur glede over at eg ikkje har ein kontorjobb skal vere usagt. I dag endte eg i alle fall opp i toppen av eit tre. Kan DU nytta den setninga om din arbeidsdag? Læraryrket er best!

Til ære for Julius...

PS. Ingen lærarar vart skadde i denne reklama!

Meir om nettmobbing

For dei observante lesarane, var altså gårsdagens skriveri frå mi side om å stengje tilgangen til nettfora som Facebook og liknande, eit ironisk sleivspark til styresmaktene.

I dag har Dagbladet ein artikkel om same saka. Rådet som vert gjeve i artikkelen er å melde saka til politiet, men vil det verkeleg gjera noko med problemet?

Den skal tidlig krøkast...

Er det slik ein gjer i røynda når ein ser mobbing…melder det til politiet, og reknar med at då vert det slutt?

Nei det er nok litt feil veg å gå er eg redd. Det vil kanskje gjere noko med symptoma for ei tid, men å kurere sjølve sjukdomen er det langt i frå at det gjer.

Artikkelen til Dagbladet gjer det tydeleg at det er Facebook som er arenaen for mobbinga i Drammen. I den same artikkelen seier forskar ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, dette;

De [lærarane] har gjerne ikke oversikt over nettmedier. Når elever kritiserer dem anonymt, blir kritikken ofte mye krassere enn ellers. Anonymitet fører til at hvem som helst kan kaste en sten, sier Brandtzæg.

Har Brandtzæg vore på Facebook sjølv? Eg er tvilsam, for hadde han vore det, ville han ha merka seg ein ting…sosiale fora har utvikla seg sidan 90-talet og IRC med sine nick. I dag er det å ha ein digital profil, ein autentisk ein, eit must. Folk kryp ikkje lenger rundt i nettskya og gøymer seg bak kallenamn. I alle fall ikkje på Facebook.

Men det handlar om kompetanse. Som alltid. Kva kan elevane eigentleg? I mi tid på barneskulen var Internett nytt og spanande. Nokre gutar i klassa var høge på pæra skreiv ein «anonym» epost til frontfiguren i eit lokalt band der innhaldet nok i dag ville ha vorte karakterisert som mobbing. Der og då så dei nok på seg sjølv som kule og barske…dei var jo hackarar. Då det gjekk opp for dei at dei hadde vorte avslørt fekk pipa ein annan lyd.

Eg likar ikkje å skrive kommentarar slik som dette, for det vert berre ord. Nye ord. Fleire ord. Det er ikkje det som trengst! Ein skape gode haldningar hjå dei små allereie frå tidleg alder. Då må ein som forelder og vaksen vere klar over kva ungen gjer på nett. Ein bør rettleie, engasjera og motivera gjennom å vera i forkant.

Kanskje kan slike ting som Bruk Hue vera noko som kan vera med på å bidra til eit godt grunnlag for podens digitale kompetanse? Eller kva med Medietilsynet sine Trygg Bruk-sider? Lurer du på kva du treng å kunna for å imponera junior? I så fall har bloggaren Eva laga nokre gode retningsliner for kva ein kan starta med.

Online behaviour vs. behaviour in «real life»

Today The Australian presents an article about the internet habits of the average australian. The conclusion is that one fourth of the time spent on internet is used on social networking sites, these days synonymous with Facebook and Twitter.

Australians visited social networking sites more frequently than they visited their bank or credit union’s internet site to access essential financial services

Hmm…it is a weird thing that internet. Making people act funny! In real life, I always make sure to talk to my bank representative just as much as I talk to my friends. Don’t you?

Resultat av å stenge for sosiale media?

Utdanningsnytt melder om ein lærar i Drammen som har vore offer for det som vert karakterisert som mobbing på Facebook.Facebook bør sperres!

Sånn kan det altså gå når slike moderne ting skal inn i klasserommet! Eg trur at dersom ein hadde gjort som andre kommunar har gjort, ville ein ha sluppe unna heile problemet. Sjå også gjerne på føregangsland som dette når det gjeld å handtera problem som dukkar opp som følgje av slike djevelens vertkøy som det IKT er. Det vil på ingen måte gjere det meir spanande å nytte tenester som dette tullballet byr på!

Eg oppmodar altså Drammen kommune til å gjere som Forsand, å stengje for heile Facebook for på den måten å koma utysket til livs!

Politikarforakt

At eg har ei viss form for politikarforakt er vel gjerne ikkje heilt ukjend. Noko av bakgrunnen for dette er mellom anna at det har vorte normalt å gjera karriere som nettopp politikar. For samfunnet sin del trur eg ikkje det er eit klokt val. For som det vert sagt i Høgre sine nettsider;

Det skal lønne seg å jobbe.

No har det seg slik at eg skil mellom det å jobbe og det å arbeide. Akkurat det er nok i stor grad min gamle lærar Magnar Undheim si skuld, men jo meir eg tenkjer på det, jo meir meining gjev det. Forslag til Høyres parole: "Det skal lønne seg å jobbe"For om du ser på ordboksdefinisjonane av dei to orda, vil du leggje merke til at ordet arbeid er mykje meir konkret enn ordet jobbe.

Eg veit ikkje om Høgre har tenkt på det, men halve definisjonen av sjølve ordet jobbe er jo faktisk det å arbeide med aksjar. Med andre ord; flytte papir.

Å gjere ein jobb til eit arbeide er for meg ein uting. Å vere politikar er jo strengt tatt ikkje eingong ein jobb. Det er eit verv. Eit tillitsverv til og med. For å gå vidare på tilfellet Høgre…Per-Kristian Foss har pr. i dag 28 år og 120 dagars ansenitet på Stortinget. Han har altså vore lenger på Stortinget enn eg har levd. Og så spør eg meg sjølv: har Per-Kristian Foss noko arbeidserfaring i bagasjen? Vel, ja. I følgje Stortinget sine sider har han heile tre år bak seg i journalistpraksis, og eit år som konsulent. Eg vert ikkje overtydd.

La meg så koma attende til sporet eg eigentleg er på.

Bilete frå UiB: Anders JohansenFør valet i år var det mange politiske debattar. I og for seg så er eg ganske nøgd med at eg kun fekk med meg eit par av dei. Eg tykkjer det er godt gjort når heile medienoreg køyrer valkamp for fulle mugger, og politikarorda tyt opp av kvart eit kummelokk. I Språkteigen den 13.09.09 vert politikarspråk teke opp som tema, og hadde Anders Johansen vore på val, veit eg i alle fall at han skulle fått mi stemme!

Set av 8 minutt, og høyr på kva denne professoren ved UiB har å seie om akkurat politikarspråk:

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/politikerspraak.mp3]

Overkøyrd i morgonrushet

Eg har kollidert eit par gonger tidlegare i mitt liv. Kvar gong har vore særs ulik den forrige. No kan eg notera ned endå ei slik ugrei hending. Heldigvis var det ikkje mi skyld denne gongen.

Påkjørsel

På veg til arbeid ute på Sola vart eg liggjande i høgre fil etter siste rundkjøring før rundkjøringa der motorvegen treff Stavanger. Med eit begynte rumpa på bilen å gå mot høgre utan at eg så mykje som hadde rørt på rattet. Eg forstod ingenting, og begynte å ratta mot venstre det eg makta. Her veit eg at hjernen har kopla litt ut, for eg kan ikkje heilt hugse kva som hendte før eg så noko svar i vindauget til venstre for meg, vips var eg over i venstre fil…baklengs.

Utan å ha forstått kva som traff meg, vart eg sittjande å venta på ei smell. Heldigvis kom det ikkje. Eit lite dunk var vel alt eg kjende, idet den bakre støytfangaren fann eit passande tre mellom dei to kjøyrerettningane på Madlavegen, og der stoppa eg opp.

Fyrst no vart eg klar over kva som hadde hendt. Eg kikka etter kva som hadde truffe meg, men ingen bilar såg ut til å ha merka at eg hadde vorte skvisa rundt i køyrebanen og no stod stille. Eg vart sittjande litt å tenkje…kva hadde truffe meg…kva gjer eg no?

Lysa til høgre for meg av bilar på veg til Forus gav meg ikkje noko svar. Etter å ha slått av lysa og daua bilen, strekte meg over i settet og tok tak i sekken. Eg visste at eg måtte på arbeid! Døra var uvanleg vanskeleg å få opp, men etter nokre forsøk klarte eg å koma meg ut. No stoppa også ein diger lastebil borti vegen.

Bak meg høyrde eg stemmar, og nokre arbeidarar med gule vestar kom settjande til over vegen. Eg hadde endå ikkje ein heilt klar plan over kva i alle dagar eg skulle ta meg til, då dei ropte at me måtte få bilen opp på fortauet på motsett side av vegen. Eg sette meg inn att i bilen att, og mi stolte skute vart rulla over vegen og opp på land.

Deretter gjekk det eigentleg slag i slag. Medan eg vart ståande og kikke etter overkjøyraren saman med karane som hadde gjeve meg ei hjelpande hand, dukka det opp ein politibil med blålys. «Raskt levert», tenkte eg med meg sjølv. Men det var nok anna, viktigare saker dei var ute etter der og då, for dei freste ganske elegang forbi. Like etter dukka min motstandar i Destrction Derby: Stavanger opp. Han hadde ikkje merka at han kjøyrde på meg før det kvite taket hadde dukka opp framom han idet eg var snurra 270 grader rundt, over på andre sida av vegen.

I biletserien under kan du sjå resultatet. Dei to fyrste bileta er frå i dag tidleg, medan resten er no i ettermiddag.

IMG_0100








Mildt sagt ugreit, og ei rekkje spørsmål dukker opp.

  1. Korleis skal eg koma meg på arbeid i dag?
  2. Korleis skal eg koma meg heim til helga?
  3. Korleis skal eg koma meg på arbeid framover?
  4. Skal eg ha ny bil?
  5. Har eg råd til ny bil?

og sist men ikkje minst;

KORLEIS I SVARTE KAN EIN BERRE SKUBBE NOKON AV VEGEN??? Djises…

Men alt i alt så gjekk det eksepsjonelt godt denne gongen. Ingen personskadar, og kajakkfesta er intakt.