Category Archives: Personleg

Apati i eit velferdssamfunn

I to dagar no har det brunne jamnt i utmarka nordvest i Sandnes. Litt etter 17.30 den 31.03.2013 fekk brannvesenet melding om brann. Det same brannvesenet har i heile påska vore ute og minna folk på at eld og påske ikkje er heilt kompatible i år, i alle fall ikkje i området på nord-jæren.

På bakgrunn av dette skulle ein tru at slagplanar låg klare for alle eventualitetar. Diverre ser det ut til at Jesus hadde ein letare veg til Golgata enn det brannhelikoptera har hatt til Vårlivarden. Opp i mot 24 timar skulle det ta før ein hadde klart å rekvirera eit brannhelikopter ned frå Bergen(!).

Under storbrannen i Froland i 2008 gjekk kritikken i etterkant på at tillegsressursar for å sløkke brannen vart sette inn for seint. Dette gjekk dåverande justisminister Knut Storberget ut i Aftenposten og kommenterte. Han skriv mellom anna følgjande;

Onsdag 11. juni ble det tatt formell kontakt fra Hovedredningssentralen i Sør-Norge mot svenske myndigheter for å bistå med luftkapasitet.

På slutten av artikkelen skriv han også at;

Den samlede beredskapen i Norge basert på samvirke og samarbeid er god. Samtidig skal vi ta med oss erfaringene fra Froland.”

No er det gått fem år. Brannvesenet har i lang tid advart mot brannar. Så skjer det. Ikkje berre i Sandnes, men og i Os og på Karmøy.

I 2008 sa helikopterpilot Jørgen Eilertsen til Agderposten at “vi skulle ha kommet med en gang”, og tenkjer på helikoptersupporten. Han vert og sitert på at Noreg drøyer lenge før helikopter vert sett inn i sløkkingsarbeid.

Og kva hender? Fem år etter at Storberget sa at me skulle ta med oss erfaringane frå Froland, tek det rundt 18 timar å få eit helikopter med sløkkekapasitet 17 kilometer frå Sola til Vårlivarden. Sola flyplass må vel ha ein eller annan form for mogleg respons både med tanke på at Hovudredningssentralen i Sør-Noreg ligg der, og at flyplassen er næraste nabo til installasjonane i Nordsjøen. No kom sløkkingshelikopteret ned frå Bergen, men det gjer det vel ikkje akkurat betre?

Under tre kvarter etter at brannen var starta sakna eg helikopter til sløkking på Vårlivarden.

Vårlivarden - kart

Men i og med at det her ikkje er snakk om verdfull skog, hus eller menneskeliv, er det tydelegvis ikkje bryet verdt å få på plass eit brannhelikopter tidleg i brannutviklinga. I staden vaknar eg opp til flammar som dagen etter har krope nedover fjellsidene og ned i den like opptørka skogen sør for Hestafjellet.

Kva har styresmaktene gjort med erfaringane frå 2008? Fortsatt er det tydelegivs berre eit helikopter i bereidskap slik Jørgen Eilertsen frå Helitrans kunne berette til Agderposten i 2008.

På tokt til Hafrsfjord

Av og til hender det at eg vankar utanfor dalstroka innafor. Då hender det at ein har hellet med seg og kan oppleva flotte augneblink, sjølv i dei mest urbane og midt i voldsomt fasjonable villastrøk.

Biletserien nedanfor (klikk på biletet) er henta frå Hafrsfjord i Stavanger. Etter å ha vandra frå hypermoderne kassehus med enorme vindauge ut mot Hafsfjord, dukka minnesmerket frå tidlege tider i området opp nede i fjøra.

1

På hovudet inn i ein binær kvardag

” Oppdatering 09.11.2012 – Stavanger Aftenblad har tydelegvis også plukka opp tråden:

SR-Bank gir bankkort til sjuåringer

Barn mister forstaelse for penger

Det er på sin plass.”

——————————————-

Denne veka fekk skuleverket nok ein gong media sitt søkelys over seg. I desse haustmørke dagane skal ein vel gjerne vere glad for at ting vert opplyst, men eg ser for meg at kunnskapsministeren godt kunne ha vore foruten dette gnistregnet.

Lærarutdannaren Bjørn Smestad meiner det er den grunnleggjande kunnskapen det skortar på sjå lærarstudentane, i og med at det er forkunnskapar som vert testa på eksamen. Kunnskapsministeren vil ha endring av resultata kjapt. Mellom anna med…hald deg fast…kurs. Heldigvis er ikkje det mitt arbeid å gjere noko med i frå den enden.

Det som derimot er ein tankevekkar, om enn ein ganske perifer ein, er dette. Kvar dag tek eg bussen til min daglege arbeidsplass. Den siste veka har SR-Bank klistra opp ein reklameplakat for bankkort for barn under 13 år (vilkår).

Årsaka til dette er i følgje SR-Bank sine eigne nettsider at;

70 % av våre kunder som har barn i alderen 10-12 år, oppgir at det ofte er en utfordring å ha penger tilgjengelig for sine barn i forbindelse med småhandel.”

Snille, snille SR-Bank. Strekke ut ei hjelpande hand til alle desse stakkars småbarnsforeldra slik at dei kan unngå den kjedelege kranglinga i kassa når poden vil ha Halloween-sukkertøy. Omtenksamt.

SR-Bank reknar nok denne reklamekampanjen som ikkje retta mot born. Eg ser for meg at Forbrukarombudet, som har tilsyn med nettopp marknadsføringslova, også vil koma til den konklusjonen. Statoil sneik seg jo glatt unna tidlegare i år, etter ein ufatteleg klein reklamespot dei hadde gåande på fjernsyn.

SR-Bank sin kampanje er ikkje ein gong på fjernsyn, så dei vil nok sleppa endå letare unna om nokon skulle levert inn ei klage.

Langs den distansen eg reiser med buss, ligg det ikkje mindre enn fire barneskular. Eg vil tru at størstedelen av Kolumbus (det lokale busselskapet) si kundegruppe er born og unge. Tal har eg ikkje på dette, men med tanke på den mengda einslege bilistar som står i kø her i Stavangerregionen kvar dag, trur eg det eit edrueleg anslag.

Når “kidsa” kjem heim og fortel at “alle” i klassa har kort, skal det godt gjerast for ein allereie hardt prøva forelder å ytra det viktige ordet “nei”. Halloween-maset om nytt kostyme vil framstå som sumarferie til samanlikning.

Lenkja mellom desse to tinga er dette. Skulane slit med å utdanna kompetente matematikklærarar. Dei skyldar på det grunnleggjande. Det grunnleggjande i det talsystemet me til dagleg omgjer oss med er titalsystemet. 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9. Born lærer å byggje opp tal der ulike siffer har ulike verdi alt etter sifferets plassering. Konkretar er fint til slik lærdom. Konkretane (som forsåvidt også berre er symbol) er i ferd med å forsvinne.

Det SR-Bank er i ferd med å gjere her, er å fråta heimane, og samfunnet, ein moglegheit til å konkretisere matematiikken. Dei håndfaste myntane er snart borte. Det er forsåvidt eit uttalt ynskje/faktum/utvikling at kontantar skal bort. Men kva hender når det mest konkrete me har for å læra oss det heil grunnleggjande forsvinn? Det er jo allereie vorte kveldsunderhaldning å sjå på korleis folk makter å kjøra sin personlege øhonomi ad undas.

Til skilnad frå SR-Bank, så synest det for meg som at det ikkje er mangel på oppseding rundt kortbruk som er problemet, men manglande mental kopling frå kortdraging til at pengane strøymer ut frå kontoen. Me er i ferd med å gå frå 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9 til 0,1.

SR-Bank (og andre bankar) sitt bankkort vil forøvrig heller ikkje verte ei endeleg løysning på foreldra sine “problem”. Det vil verta eit tillegg. Når 400,- i veka er oppbrukt, er nok ikkje vegen lang til å be om kontantar frå dei stakkars gamle. Og skulle ein vere betre rusta til å seie nei fordi om poden har fått kort?

Til sist eit tips til fredagsunderhaldning. Dokumentaren “In debt we trust” tek forsåvidt føre seg lån, men eg opplever likevel filmen som relevant. Stoe summar på kredittkorta er mykje for ein som endå ikkje har omgrep om kva konsekvensane kan bli. Dei har endå ikkje erfart samanhengen mellom inntekt og utgift på kroppen. Likevel er bankane på plass med sugerøyra sine, for på den måten å sikra seg ei stabil framtidsinntekt. Suspekt!

1 3 4 5 6 7 24