Category Archives: Historisk

Spalte som presenterer helsetips og tips for ulike slags plage frå 1920-talet frå boka «I ly av sundhetens love» av L. Muderspach.

Eit Meta-innlegg – USA brenn

DU MÅ IKKE SOVE

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

– Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!

Moralen? Dropp Facebook, Instagram, Messenger…..alt med Meta og Amerikansk proprietær programvare!

Vinterlikning

Vinter er gjerne ikkje det dei ein gong var. Medan me i fjor på denne tida koste oss i haugevis av kvit, mjuk snø, er kontrasten grell no eit år seinare.

Vår lokale Tobias i Tårnet har etter det rykta seier ikkje sett ein mindre snørik mars sidan 1936.

I 1936 var det lite skitrekk her. Ikkje særleg med hytter heller. Dei ville vel i dag knapt ha vorte kalla ein vedskut.

Det er rart å tenkje attende på. Far min var då like gamal som dotter mi er i dag.

This image has an empty alt attribute; its file name is dji17430104989921910375500601386403-1024x576.jpg
03. april 2024
26. mars 2025

Samling i bånn

Me skriv september 2023, og eg har vel etterkvart teke til å innsjå at eit generasjonsskifte har funne stad. Sjølvsagt ikkje heilt umerkeleg, ein merkar jo at folk går bort, men likevel så snikande og umerkeleg at livet på merkeleg vis fortset som om ingenting har hendt.

Eg har gått i frå å vera ein av dei som traskar mellom dei vaksne, observerer rutinar, usagde reglar og lukter, til å gå i front, og vera ein av dei som, etter beste evne, forsøker å vidareformidla det eg obseverte i min barndom, for det som kjennest som kun kort tid sidan.

Det er fint å vera ein del av tida. At oldebarn kan leika på same grasflekken i haustsola som oldeforeldra. At folk og fe kan traska langs dei same rutene som ein har gjort i generasjonar. Forbi dei same steinane. Over dei same myrene. Opp, eller ned «Vonde veien».

Sjølv om folka ikkje er dei same lengre, så er det godt å kunne kjenne på at ein vidareformidlar dette gamle. «Slekt skal følge slekters gang», heiter det når me går rundt juletreet. Den klangen gjev gjenlyd heile året når ein er så heldig å leva livet sitt i randsona mellom menneske og andre dyr. I natur. I årstidene. I tida.

Eg er glad i dette livet. Eg er glad eg kan trekke den raude tråden attende….i tida. Sjå kor han snirklar seg framover, med nokre snurrar ut i periferien, for deretter å koma attende til det trygge. For uansett korleis ein vrir og vender på det…snipp, snapp, snute….med eitt er tida ute. Men tråden fortset. Voneleg.

Morsgarden
Gravatn

På tokt til Hafrsfjord

Av og til hender det at eg vankar utanfor dalstroka innafor. Då hender det at ein har hellet med seg og kan oppleva flotte augneblink, sjølv i dei mest urbane og midt i voldsomt fasjonable villastrøk.

Biletserien nedanfor (klikk på biletet) er henta frå Hafrsfjord i Stavanger. Etter å ha vandra frå hypermoderne kassehus med enorme vindauge ut mot Hafsfjord, dukka minnesmerket frå tidlege tider i området opp nede i fjøra.

1

Utdanningsskiller i Nepal

Etter at Nepal bergtok meg under mi reise verda rundt i 2003, har landet alltid hatt ein spesiell stad i hjartat mitt. Dette vesle, fattige landet høgt der oppe i fjella gjer noko med folk. Om det er naturen, folka ein møter på eller ein kombinasjon av dette som gjer det, er ikkje godt å seie.

I dette landet er 65% av dei mannlege innbyggjarane i stand til å lesa, medan berre 42% av kvinnene kan det.

Staten ynskjer å gjere utdanning tilgjengeleg for flest mogleg, men fråfallet er stort.

Også Nepal har private og statlege skular. Her er det dei private som er høgst ansenitet.

Ein famelie sender gjerne sonen på skule om ein har ein son og ei dotter. Står valet mellom å senda båe, vert gjerne dottera sendt til statleg, medan sonen fer gå på den private.

Parallellen til Noreg for 100 år sidan, ja jamvel endå mindre, er ikkje vanskelege å sjå.

Medan eg er inne på Nepal og utdanning, passar det også å trekke fram Alex Lyngaas sin serie på Dagbladet TV, 7 dager i Nepal. Legg spesielt merke til hans tur innom døveskulen. For meg pirrer dette ved ei nerve, av di min onkel gjekk på døveskule her i landet under 2. verdskrig. Å lesa brev som læraren skrev til mine besteforeldre for så lenge sidan, er fantastisk for ein som sjølv har landa i det som er verdas nest viktigaste yrke.

1 2 3 7