Category Archives: Sirdal

Lokale tema.

Perspektiv frå Tigerstaden

Jonny Liland uttalte til Aftenbladet her om dagen:
“Vi har nettopp vedtatt å investere 30 millioner kroner i Sinnes skule med 46 elever.”

For det fyrste er det ikkje som om AP, Høgre og FrP ikkje har forsøkt å unngå denne “innvesteringa”. Som sist gong det vart gjort ei stor “investering” på Sinnes (med unntak av gymsalen), er også dette eit resultat av samfunnskrav. Slik var det på 70-talet, og slik er det i 2020.

Det var altså ikkje noko ein valde å gjere, men måtte. Det var skulesjef Steinar Tjomlid stolt av i 1990, då han i VG skrøytte av at Sirdal kunne OG ville nytte pengar på den yngre garde.

VG med Sirdals framtid, Charlotte Knutsen, framfor Sentralskulen 16.08.1990

Ein kan gjerne stange i mot det ein vil, men sjølv ikkje Sirdal kan forsøke å melde seg ut av den nasjonale samfunnsutviklinga.

Så kan ein jo diskutere om det er til det beste eller ei, og argumentera med at det jo vart gode folk av oss før og! Det er i denne samanhengen irrelevant.

Rassikring langs vegane er og eit poeng for Liland. Men akkurat rassikring er vel neppe spesielt for Sirdal. Sjølv E18 er gjenstand for rassikring, altså er denne “satsinga” eigentleg ikkje eit argument. Ein har jo gjort litt med vegen mellom Tonstad og Haughom dei seinare åra. Dette har alle tent på, og eg trur du skal leita godt for å finna nokon som rakkar ned med “Tonstad fekk tunell…” og er sure for det.

Når det gjeld GP-krysset er jo også dette ei sak som har vorte diskutert lenge. Men lengre enn det, har det vore etterlyt gang og sykkelveg mellom GP til Tjørhom. No er altså GP krysset godkjent, men løysninga er jo ikkje laga for innbyggjarane. Hadde den vore det, ville ein ha ei heilt anna løysning enn den som er på trappene no, og gang og sykkelsti til Tjørhom. I staden vert det gang og sykkelsti til TjørhomFJELLET, altså gang og sykkelsti til eit skitrekk. Trass i at det i årevis har vore etterspurt gang og sykkelsti for dei fastbuande på Tjørhom. Anleggstrafikken i vekedagane, hytteturistane i helgene gjennom krysset er jo astronomisk! Kven som stod bak dei politiske vurderingane veit sikkert politikarane frå alle parti best sjølve.

Om Liland understreker at avgjersla ikkje er teken om museum og turistinformasjon aldri så mykje, så er det vel helst det som er problemet. Med valgprogram der han frontar sitt store hjarte for Sirdølen, burde han stått på barikadane for å tryggje, når det dukkar opp tvil om slikt etter Morten Ovedal sine hofteskot!

Eg saknar eit grunnleggjande poeng i denne debatten.

Nei, eg saknar to ting.

Det eine er at mykje av diskusjonen føregår på ein proprietær plattform, altså Facebook. Det i seg sjølv er ganske diskriminerande for dei som ikkje er der. Eit poeng er og at heile denne diskusjonen historisk sett kan ende opp med ikkje å eksistera, jf. diskusjonsfora på Sirdølen avis, som ikkje lenger er å finna på nett. Her har Sirdal tapt mykje historie, og kan risikera å tapa endå meir!

Den andre er rett og slett det faktum at to ganske sentrale aspekt har endra seg sidan 1960.

Vegen frå Øvre Sirdal til Rogaland er av ei anna verd enn det den ein gong var. Når Odd Børretzen syng om kor lang tid det tok frå Lunde til Oslo, kunne ein sikkert også ha sett i eit stev om vegen frå Sinnes til Sandnes på 60-talet.

Mange elskar å poengtera motstanden mot bompengestasjonen ved Øvstebø. Men no har den altså stått der nokre år, og konsekvensane av han er jo relativt tydeleg med ein betre vegstandard enn nokon gong. Så har den vel også vore stengt meir vinterstid enn tidlegare, Hunnedalsvegen, men det er ein annan diskusjon.

Me fekk også eit nytt kart på Agder etter nyttår. Det er noko ein kjende på før også, men no er det endå tydelegare. Ein kan oppleva å måtte dra ein dag før på møte i Kristiansand (3 timar kvar veg…), eller endå verre, Arendal, kontra ein drøy times kjøring til Sandnes/Stavanger. Sistnemnde eksempel kan fort likna ein vanleg arbeidsdag for ein vanleg pendlar. Det er noko med ressursbruk og berekraft her som ikkje heng på greip.

Så vidt eg har fått med meg, så er det ingen i debatten som har teke dette inn over seg. Liland og Liland er mest opptatt av å poengtere kor mykje ein no satsar i Øvre Sirdal, samt å nytte relativt lite fine hersekteknikkar i debatten.

Odd Kvinen kjem inn frå vingen og snakkar heller ikkje eigentleg om saka. Om kvifor ein kjenner frustasjonen mot å måtte forhalda seg til eit Agder som er lenger vekke enn nokon sinne, medan det sentrale Rogaland kryp nærare og nærare med Sandnes si anektering av Forsand.

Så kan ein sjølvsagt dra fram lokale saker til den store gullmedaljen og kaste desse att og fram mellom kvarandre. Øvre og nedre. Utan at det kjem noko særleg ut av det.

Men som Tor Arne Liland seier det, så har også eg massevis av gode erfaringar frå begge endar av Sirdal.

Antan det var på fotballkampar, stødig leia av Tom og Kåre, saman med Knut Arne, Jan Trygve, Christian og Johnny på Voll som spelar for Tonstad IL (Som var ein prøvelse når ein i utgangspunktet hadde to pitstop med spying kvar tur til byen), kristenleir på Tonstadli med Endre, TenSing med Gunnar og Peter, langrennskonkurransar med Stein Ivar og Eivind, planting av tre på Espetveit eller i Tjomlid i skogplanteprosjekt, måltid på Øyghedlar med Astrid og Arna i mine tre år på SVGS, hyggelege bekjentskap med lokale kundar då eg arbeidde hjå Gunnar og Per-Gustav på SirCon på tidleg 2000-tal eller det at mine born frydar seg kvar gong med passerer Hompland og Liv og Johannes sitt hus.

Politikarar som sler politiske mynt på faktiske tilhøve som kjennes på kroppen for oss i øvre del av dalen, og atpåtil er frekke nok til å forsøka å ta i frå meg alle dei gode opplevingane som eg har hatt, og fortsatt kjem til å få. Det. Likar. Eg. Ikkje.

Så for å avslutta med eit lokalt, konkret eksempel. AP er i førarsetet her. For sjølv om Inge Sigbjørn Biktjørn går ut i Agder og oppmodar om ikkje å framstilla det som om dei (AP) ikkje ynskjer noko godt for Øvre Sirdal. Ja då meiner eg at han fyrst av alt må ta ein snakk med sine partikollegar som meistrar praktstykket å uttrykkja at ein kjenner seg pressa opp ei eit hjørne, i formannskapsmøtet som omsider vedtok renovering av skulen på Sinnes. Dei to ekstrarundane etter arbeidsgruppa sitt harde arbeid, gjer jo ikkje akkurat at det er tillit ein kjenner på i møtet med dei nye kostane i Sirdal.

PS. Om nokon les dette, og “laikar” det, som det så fint heiter. Då er det flott om du lenker til dette debattinnlegget Facebook, vekk i frå Facebook. På førehand takk.

Ferie

I år har eg ferie. Ferie slik ein ein urban lesar tenkjer på ordet ferie. For ferie for meg er å vera heime. Heime på Sinnes. Med dei lukter og lydar som ein kjem ut for når ein går i slåtten. For fyrste gong på 33 år vil perioden mellom skuleåra bestå av noko anna enn å slå, turke og høye gras. Og det er ikkje så reint lite vemod over nettopp det!

image

I går tok eg turen til Stavanger botaniske hage der dei hadde sleie blomsterenga si, og sidan veret har vore godt i år, hadde graset turka. Det var til og med raka i saman i såter, så når eg gjekk på desse kunne eg ikkje la vere å ta meg ein god pause og verkeleg suga inn den deilige lukta som for meg er synonymt med sumar.

Eg har difor bestemt meg for at eg må få litt av slåttonna med meg, same kva som dukkar opp. Det vert berre ikkje fullt så mykje i år som tidlegare år. Men vidareførast må det…

Samfunnsbyråkratiet slår til att

Sirdølen kunne 16.04.2013 melde om at det no vert lagd strenge restriksjonar på det som i mange år har vore ein tradisjon for skuleelevar i Sirdal, ja faktisk også landet rundt.

Skuleelevar har ikkje lenger anledning til å vandre langs vegane i normal arbeidstid og gjere ein viktig og haldningsskapande jobb slik det fram til no har vorte gjort. Nye tryggleikskrav frå makter større enn kommunen set ein effektiv stoppar for denne (v)årlege tradisjonen.

Så slik har det altså blitt? Generelle krav som har vorte formulert i hakket meir tettbygde strøk, hundrevis av kilometer unna vert sette i verk med dei følgjene det får.

La meg kort fortelje om mi eiga tid som Blekkulfs ven på 80/90-talet.

“Miljødetektiver må passe på, for fremtiden begynner nå.”

Dette var slagordet ein heil generasjon unge kunne på rams. (I tillegg til: “Gå ikkje over vegen før bussen har køyrd!”) Me sa i frå til ignorante vaksne som sat i bilar som stod på tomgang. Me fauk rundt i heia kvar ende fyrste nyttårsdag og samle rakettar som me nytta som sverd, med den heldige ringverknaden at dei ikkje vart liggjande ute i naturen. Og me trålte vegane frå Dorgefoss til i alle fall Fidjeland kvar vår på jakt etter vinterens latskapsresultat.

Sjølvsagt var det konkuranse oss blekkulfar i mellom om kven som fekk fyllt flest sekkar! Kor gulljevt var det ikkje då, når ein kom over ein gamal “lagringsstad” der ein framtidstenkjande bonde hadde kassert alt av gamalt hesteutstyr! Her skulle det tenast pæng!

Me tok det sjølvsagt personleg. Me var krye som ein gjeng for seint tilkomne påskekyllingar resten av året, over dei slikka kantane me hadde vore med på å frambringa.

Med eit mål i det fjerne om klassetur i niande klasse, stod me på år etter år for å gjera Sirdal til meir enn ein god stad å bu, men også ein fin stad å sjå på for bilturistane sumarstid….om dei skulle finne på å stoppa.

Det har gjenge nokre år sidan dette. Det som møter valfartarane langs fylkesveg 45 no, er 5-6 søppelkontainarar midt i åsynet i det dei entrar hovudfartsåra vår. Vakkert, om ein likar slikt. Dette ser dog ut til å ta slutt no. Tankane om ei genial ny rundkjøring ved Svartevatn der ein superenkelt, og utan å tenkje seg om, kan kvitte seg med forbruksoverskuddet sitt, er lansert.

Dette kan ordføraren i Sirdal like. Han ynskjer å framstå som ein ryddig kommune i så måte. Ryddig ja. Men å la kommunens eigne innbyggjarar kjenne på ansvar for naturen rundt seg, allereie i frå tidleg alder av, det vert i overkant?

Eg har lyst å nemne litt i frå skrivet som Sirdølen refererte til som sitt utgangspunkt for saka. For alt var ikkje teke med.

Plan- og miljøkonsulent Sven Sandvik, ein representant for nettopp Sirdal kommune skriv i tillegg til forbodet mot ferdsel i vegkanten også dette;

“Eg har ikkje heilt klart for meg kvar Sinnes skule plar plukke.”

Eg les det, og veit ikkje om eg skal le, eller grine.

Er det faktisk slik at ein sit på Tonstad og dikterer andre endene av dalen utan å settje seg inn i saka? Vinden nedover dalen frå Hilleknuten har til tider hatt med seg slik ein tale, men eg har alltid trudd at dette var ei klassisk Sirdalsskrøne! Det er jammen ikkje rart at det vart samla til gjestebod på Kvæven her tidlegare i vår, som følgje av misnøye med utviklinga i Øvre Sirdal.

Her tok ein mellom anna opp spørsmål rundt reiseliv, vegvedlikehald og oppveksttilhøve. Rett meg gjerne om eg tek feil, men er det ikkje akkurat dette som er essensen i denne vesle søppelplukkehistoria?

Turismen til Sirdal vinterstid har auka ut av alle dimensjonar. Difor har ein vel strengt tatt større grunn til å rydda kantane, og ikkje mindre. Det er i alle fall tilfelle langs hovudvegen på Sørlandet etter ein vinter. Eg har ikkje nokon grunn til å tru at Rogalendingen er spesielt meir miljømedvitne enn andre utlendingar.

Vegvedlikehaldet det er snakk om gjeldt nok i stor grad dekket, men all den tid Vegvesenet disponerer nokre meter utover den kvite stripa på kvar side, så gjeng såvidt eg kan forstå også dette inn under omgrepet “vegvedlikehald”.

Oppveksttilhøva for ungane er og eit moment til diskusjon. Stoltheiten over sin eigen heimstad er eit viktig moment i den mentale delen av oppveksten. Du skal ikkje reise langt for å sjå korleis det gjeng om ein ikkje held avfallet i sjakk. Let ein avfallet liggja rundt seg, er det ikkje lange halten før det infiserer sinnet med! Ansvarstaking for sine omgjevnadar frå tidleg alder skapar difor ein stødig plattform til eit samvitsfullt liv seinare.

Ok. No tryggleik. Det er vel den jokeren som igjen trumfar alle andre argument. Og vi snakkar her om tryggleiken for elevane i det dei utfører arbeidet. Ikkje miljøtryggleiken ein stadig aukande andel søppel langs Sirdals vegar vil få.

I alle dei åra plukkinga har pågjenge, har det vek ikkje vore tilfelle av trafikkuhell av noko slag. Før sykkelvegen mellom Haugen og Fjellstua kom tidleg på 90-talet, hadde alle Øvre Sirdals innbyggjarar klart seg rimeleg godt langs vegen. Dette trass i at dei gjekk og sykla ein heil del meir tidlegare enn det ein ungdom gjer no til dags. Det faktum i seg sjølv gjev jo grunn til ein viss optimisme.

I og med at dette er ei årleg hending på Sinnes skule, så reknar eg med at skulen plar sende ut informasjon til heimen om dette. Sist eg sjekka, så var ikkje folketalet i Øvre Sirdal uhåndterbart slik det er i ferd med å verte i Stavanger. Ryktet går dermed fort, og folk veit i stor grad at det er småfolk ute langs vegane akkurat denne dagen.

Når det så er sagt, så finst det vel knapt ei tid på året der det er mindre trafikk på vegane enn akkurat no. Ikkje er vegen over til Setesdal open. Ei heller vegen til Lysebotnen. Ikkje er det Sirdalsdagar/samling.  Ikkje skal sauar fraktast til fjells. Ikkje er det jakttid. Anleggsarbeid er vel heller ikkje i full gang endå.

Kort sagt: perioden post-påske-pre-vegåpning er den tida på året då asfalten på vegen fer desidert mest kviletid.

Så til byråkratiet: gratulerer!