Då er det endeleg avgjort. Etter månader med spekulasjonar på om John Howard kjem til å skriva ut til nyval snart, var det nettopp det han gjorde for ein månad sidan. I går vart valet halde og idet eg stod opp i dag kunne eg til mi store glede sjå at Kevin Rudd, opposisjonsleiaren og den argaste konkurrenten til John Howard har gått av med sigeren.

BBC kan melda at etter at 70 % av stemmene er opptelt, så har Rudd allereie fått dei 72 seta i Senatet som var påkrevd for at det Australske Arbeidarpartiet skulle få fleirtal der.

Etter 11 år med Howard ved roret var nok dei fleste litt lei av han. Fleire av førelesarane me har hatt i løpet av mitt studieopphald i Australia var og tydeleg misfornøgd med tilhøva slik dei var no, og kanskje spesielt med nokre av dei politiske ståstadane til Howard. På spørsmål som Krigen i Irak, Kyotoprotokollen og i høve til rettane til dei Australske urinvånarane var Howard etterkvart blitt ganske så kontroversiell.

Men no er det altså tid for «New Leadership» (slagordet til Rudd & Co), så då er det berre å lena seg attende og sjå på kva retning Australia vil ta i dei næraste åra. Rudd får i alle fall eit rungande «good on you mate» frå meg.

For meir info om valutfallet: http://www.abc.net.au/elections/federal/2007/

Når ein er på eit kulturstudium, ville det vel vera rart om ein ikkje fulgte med i den daglege debatten som føregjeng i det landet ein oppheld seg. For tida er me som kjent i Australia, og her har det dei siste vekene vore knytta stor spenning til når den sittjande statsministeren John Howard skulle kunngjera nyval. Det er slik dei gjer det her nede. Eit House of Representatives vert valt kvart 3 år, men dersom det passar statsministeren kan han bestemme at det skal haldast val på eit tidlegare tidspunkt. Sist val var i 2004, så det var på tide att no.

Reklamefilmane for kvart av dei to partia som er mest sansynlige å gå av med sigeren, Labour eller Liberals, har lenge rulla over skjermane. Dei gjorde det tilogmed før valet var utlyst. Desse reklamespottane er kjøpt i beste sendetid, og er nok ikkje den billegaste måten å promotera seg sjølv på. Det er nok ein del private sponsormiddel inne i biletet her, men i og med at partia også får statsstøtte så er jo faktisk skattebetalarane med på å betala for desse. Mitt poeng med dette innlegget, er å kommentera måten reklamesnuttane er laga på. Slik eg ser på dei, så er det eigentleg ikkje anna enn mobbing av motstandaren. Her kunne Kjell Magne teke fatt og fått hendene skitne. Men du kan jo sjå sølv…Youtube vert og mykje brukt i valkampanjen, så her er eit par av mine favorittar:

Så i og med at eg er ganske så upartisk med tanke på at eg ikkje har noko å hverken tena eller tapa på korleis utfallet vert i Australia etter valet den 24 November, tok eg like så godt å skreiv ei lita melding til båe partia sidan eg tykkjer det dei held på med ikkje er fornuftig bruk av pengar. Her er mi vesle helsing;

Looking at the Australian election campaign from a Norwegian point of view, one thing strikes me. Both labour and the liberals are at each other as though they were children bullying one another.

Wouldn’t there be much more to gain to look at what actually can and will be fullfilled of all the promises that surfaces during an election campaign, instead of behaving like premature children and wasting funds on commercials that, when you take a step back and look at it, encourages to bullying?

Just some thoughts from a Norwegian in Australia.

Good luck!
Torger Åge Sinnes

Eg er temmeleg jordnær, så eg tvilar på at eg kjem til å ha den heilt store innverknaden på valkampanjen til partia. Men det har irritert meg såpass i det siste at eg følte nok fekk vera nok. No kunne eg berre ikkje stilletiande sittja å få avbrote fleire House-episodar av skattepengesponsa valkampanjemobbing lenger.