Category Archives: Politikk

Det hender at eg tek føre meg litt politikk og.

Politikk og pensjonsordning

Omsider tek media tak i noko eg har meint noko om i mange år no. Pensjonsordninga til politikarar som sit på Stortinge. Eg trur det var heilt attende i 2001 eg kom borti det fyrste gongen. På eit eller anna vis fekk eg høyre om den, for dei, flotte pensjonsordninga der dei fekk opparbeida seg full pensjon etter berre 12 år på tinget.

Ein pensjonert politikar som har site i tre periodar på Stortinget, kan med dei reglane som gjeld i dag belaga seg på ei årleg inntekt på over 430.000 blanke, Norske oljekroner rett inn på konto. Dette tilsvarer 66% av den årlege lønna til ein Stortingspolitikar. Aftenposten har i den same artikkelen gjort nokre kalkuleringar av korleis pensjonen vil verta for særs unge folk og utan at eg vil bry meg meir med akkurat den vinklinga her og no.

Eg fekk faktisk ein gong moglegheiten til å samtala med ein som på det tidspunktet sat på tinget omkring dette temaet. Eg kan ikkje ta igjen kva argument eg nytta. Men eg hugsar godt at rettferdsinstinktet mitt sa klart i frå at det å kunne bruke 12 år av sitt liv, og så kunne håve inn ei slik abnorm årslønn resten av livet…ja det var det ikkje særleg mykje rettferd i. Sosialdemokrati meg her, og sosialdemokrati meg der! Ingen fortener vel ein halv million i året etter å ha jobba 12 år! Ikkje ein gong dei som sat i dei rette kommiteane då den fyrste oljeleidninga vart sluppe ned ute i Nordsjøen seint på 60-talet har gjort seg fortjent til det. Men mine debatantiske evner strakk ikkje til på den tida, om dei no gjer det den dag i dag, så eg tapte den diskusjonen med glans. No ser det likevel ut til at mine motforestillingar mot ei slik ordning omsider vinn fram!

Eg har difor eit forslag. Aftenposten nemner at dei som har motteke for mykje i pensjon nok vert nøydt å betale attende til staskassa. Forslaget er vel strengt tatt å rekne som ei tilleggsstraff. Ein kan jo rekne med at dei uheldige ikkje visste kva dei gjorde, men eg er ikkje Jesus heller! Og toppolitikarar er ikkje dumme. Det er på ein måte ein grunn til at dei sit på tinget. Så difor, utan meir krimskrams: set dei opp som assistentar rundt om i Noregs mange underbemanna skular! Eg er sikker på at Kjell Magne hadde vore ein aldeles fortreffeleg RLE-lærar. Elles så kunne eg godt ha teke i mot Anders Talleraas som hovudlærar i mine historie og engelsktimar. Og så kunne eg tenkt meg Magnus Stangeland som papirhandsamar for meg slik at eg berre kunne konsentrera meg om Norsk, Matematikk, Gym og Naturfag for mine 26 elevar.

Men attende til utgangspunktet. Pensjonsordninga var og utgangspunktet for mitt argument om at ein bør innføre ei rotasjonsordning på Stortinget. Eg er av den oppfattning at ein mister heile kontakten med det verkelege liv om ein sit i ein slik posisjon for lenge. Trur du meg ikkje? Ta ein prat med ein heilt tilfeldig fulltidsstudent på ein av Noregs Høgskular! Røyndomsbiletet er nok like forkvakla der i garden som for ein politikar som har vore på tinget sidan han vart 25! Eg er strengt tatt litt forundra over meg sjølv, og at eg vel å kasta meg på ei amerikansk linje her. Eg tek han likevel eit steg lenger, og meiner at etter 6 år på tinget, bør ein ikkje lenger vera eit alternativ på vallistene. Eg ser ganske enkelt for meg at ein vil kunne oppnå minst eit par fordelar med dette;

  • «Uheldige» forhold mellom politikarar og næringsliv vil ha mindre rett til til liv
  • Ein får betre levekår for det representative demokratiet
  • Sakene til partia vil måtte få eit større fokus enn «trynefaktor»

Så ja. Eg er vel glad for at det no endeleg ser ut til å bli slutt på denne skeive ordninga. Ein plass på Stortinget er jo fyrst og fremst ei tillitserklæring frå dine medbogarar. Dernest er det heilt friviljug. Og når politikken har vorte så innvikla at ein som utdanna bakar ikkje skal kunne ha evnene i orden til å vera med på å styra landet, då er det på tide å gå attende til røtene spør du meg. Ein elite som styrer landet…minner meg fælt om noko anna eg helst ikkje vil tenkje på!

Ein ubetinga revolusjon!

Google er etterkvart eit kjend merkevarenamn. Me kjenner vel alle Google Search. Me har og Google Earth, Google Maps, Google Mail, Google Video, Google Reader og sist men ikkje minst, Google Docs! Sistnevnde har eg drive å fikla litt med i dag.

Eg oppdaga eit nytt val i menyane til Docs som eg ikkje hadde sett før i går kveld. «Form» heitte det. Norsk omsetjing vert altså «skjema». Og det heile er eigentleg ufatteleg genialt!

Når du klikker på menyvalet, vert du teken til ei ganske enkel side der du skriv inn spørsmålet, og vel mellom eit lite utval av svarformer. Kortsvar, lengre svar, fleirval, avkryssing, val frå liste og skalering. Noko for ein kvar smak, og noko som kan vera gunstig til dømes i ein undervisningssituasjon. Ikkje alle elevar er like glad i å skriva lange avhandlingar veit me jo som kjent, så då kan gjerne eit par fleirsvarsoppgåver gjera det heile kjekkare.

Men så kjem me til det som er veldig greit. Når ein har laga ferdig alle spørsmåla kan ein velje å antan sende ut skjemaet til e-postar, eller ein kan implementera skjemaet på ei vevside. Magien kjem fram når den fyrste respondanten har sendt avgarde svaret sitt. Vips, så dukkar det opp eit rekneark med svara som folk skriv inn. Ufatteleg greit med tanke på oversikt, men og når det gjeld dokumentasjon av arbeid. I tillegg slepp ein unna haugevis med papir og har alt på ein stad.

Nedanfor er eit lite spørjeskjema eg laga på fem små minutt. Test det ut! Det ligg også ein video heilt nedst her som kan vera nyttig å sjå på om du funderer på å ta i bruk Google Docs i undervisninga.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=YxYZKkusg-Y&feature=related]

Marknadsføringsstrategi

Sirdal kommune slit litt med folketalet. Det er kome fleire uttalelsar omkring denne utfordringa. Kommunen har sett seg som mål å verta 2020 innbyggjarar innen 2020. Kor seriøst det målet er gjenstår no å sjå. Eg tykkjer i alle fall ikkje dei gjer seg make med å tiltrekkja seg nye, faste innbyggjarar, men det er no meg.

Gunnar har kome med eit forslag om å ta i mot 100 flyktningar innan 2010 noko som eg vel må sei er av dei meir kreative! Men det bleiknar likevel i høve til den strategien som Mt. Isa i Australia ser ut til å gå for (dei opplever fråflytting av jenter/kvinner);

UGLY girls are in luck: Mount Isa’s mayor says there’s a shortage of women in his town, and not-so-attractive maidens would do well to head there.

The Courier-Mail

Ordføraren i Mt. Isa, som har ein økonomi basert på gruvedrift, tek altså her fatt i ei utfordring på ein særs kreativ måte. Han vil ha stygge jenter til byen sin for å dekka opp om behova til gruvearbeidarane og for at dei skal få eit betre sjølvbilete! Det at Mt. Isa i hovudsak baserer seg på gruver og då altså (i hovudsak mannleg) arbeidskraft som kjem til byen midlertidig gjev meg to tankar;

  1. Det som jo må seiast å vera eit litt diskriminerande utsagn frå Ordførar Molony, gjer vel neppe Mt. Isa meir populær blandt kvinner.
  2. Det er visse likskapar mellom Mt. Isa og Sirdal…begge stadar grev ein i fjellet…begge stader er fråflytting eit problem…begge stader har ein god del arbeidskraft som er tilreisande f.eks…

I alle fall…ein finurleg måte å få nye sambygdingar på frå down under der altså!

[For meir lysteleg lesing om saka, jfr. Townswille Bulletin]

Tankar om framtida…

Frå ei side eg plar lese, Dumblittleman, fann eg nokre tips til livet etter studietida.

Av dei sju som stod der var nokre av det langsiktige slaget, medan nokre var dagsaktuelle for min del.

Pay Off Debts
If you have any credit card debts from your freewheeling college years, begin paying those off in earnest. Credit card debt is a weight that will hold you back from your dreams as long as you let it. Your dream isn’t to sell your future so you can have fancy new clothes or glittery new electronics, your dream is to make a good life for yourself and the ones you care for. Credit card debt, and other debts, are holding you back so get rid of those 20% a year interest rate behemoths as soon as possible.

Eg er sjølvsagt ikkje så stor tilhengar av kredittkort, noko det nylege avslaget eg fekk på min søknad om eit Statoil kredittkort er eit klårt prov på. Heiltidsstudentar er merkeleg nok ikkje kredittselskapa sine yndlingskundar. Men eg har likevel opparbeida meg eit surt studielån…sjølv om eg ein gong hadde ein teori om at eg ikkje skulle ha det. Det slår med difor som ein god ide å ta fatt på denne oppgåva så snart som mogleg. Spesielt om ein kombinerer dette tipset med det neste.

Keep Rent Low
When you move to a new place, don’t immediately go for the swanky new apartment. You just spent the last four years living in college dorms or off-campus housing, hardly Ritz-Carltons, so don’t go locking yourself into high rents for the next year. If you keep your rent low, you can save more and spend more on other, more important, things (like paying off debts).

Strengt tat så var eg veldig klar for ein eigen bustad no etter 8 år på internat og 7 år med deling av stove og kjøkken. Ikkje eit vondt ord om mine mange sambuarar, men ein kjem på eit tidspunkt til kjensla av at det ville vere godt å kunne gå ut døra om morgonen utan at kjøkkenbenken er full av oppvask når ein kjem heim. Eller å sleppe å uroe seg for om det er di veke til å vaske no? Men må ein kjøpe noko for å oppnå dette?

Leigeprisane er sjølvsagt ikkje av dei billegaste, og det er strengt tatt pengar eg like gjerne kunne brukt på sigarettar, men så lenge eg berre har meg sjølv å uroa meg for er det vel ikkje naudsynt med eit casa til 2 millionar sånn i løpet av dei fyrste par åra?

Men ein fin stad som eg leiger…ja det vil eg i alle fall ha!

Føringane er lagde

I dag har eg, etter å ha rådført meg med slekt og vener, teke ei avgjersle som vil ha særdeles stor innverknad på min kvardag. Eg har bestemt meg for å takka ja til mi første lærarstilling. For fyrste gong i mitt liv skal eg ta fatt på eit arbeide som eg etter dette samfunnets tradisjonar skal vera utdanna til.

Det vert utan tvil ein heidundrande overgang frå det ansvarslause studentlivet i Volda, men det er vel så smått på tide etter kvart. Det spørs vel gjerne og om eg ikkje for fyrste gong på 27 år må endra postadressa mi!

Frå hausten av vert eg å finna på ein skule i Sandnes Kommune. Der skal eg vera klassekontakt for ei 5. klasse. Eg fann ut at det var det tryggaste valet om noko kan kallast det. Dessutan vonar eg at tilhøva er slik som eg innbillar meg at dei er ved skulen. Eg har i alle fall god tru på korleis mitt nye liv no skal verta.

Elles driv eg litt fantasifull surfing på finn.no etter ein stad å bu. Spørsmålet er om ein skal kjøpa, eller om ein skal velje å leiga for ei lita stund. Tross alt så er det ikkje sikkert at eg kjem til å trivast, sjølv om eg nok trur det. Uff nei det vert mykje å ta tak i framover, men fyrst av alt skal eg sørga for å ha ein fin sommar der eg vonar at eg vil få gode opplevingar både heime og i utlandet!

Valgets kvalar

Somaren ligg framføre meg, men før eg kan kasta meg ut i den og verkeleg nyta at nok ein epoke i livet mitt er over, må eg gjera nokre val.

Fram til i dag tidleg hadde eg eigentleg planane klare. Eg visste kvar eg ville havne, og eg hadde til og med så smått starta å fabulera litt om å kjøpe hybel. Men så heilt ut av det blå dukkar det opp endå eit alternativ…eit godt alternativ og! Ei avstemming kunne kanskje vore på sin plass? Så difor har eg lista opp nokre moment som eg ser på som viktige…ta ein kikk på dei, og legg så att stemma di i boksen til venstre på sida. Det eg i alle fall slepp å tenkja på, er om eg kjem til å ha arbeid til hausten eller ikkje!

#1
– Klassekontakt 5. trinn
– Fast stilling
– Nytt skulebygg
– Sentralt
– Slepp å settja karakterar

#2
– Klassekontakt 8. trinn
– Vikariat meg mogleheit for forlenging
– Forsøksskule
– Projektor i kvart klasserom
– Inndelt i økter (2 «timar» før lunsj, og 2 etter)
– Startløn med 4 års ansenitet

Sympotomatisk «unnskyldning» om IKT-løysing i Sirdal

I dag fekk eg nok eit svar frå ein av dei folkevalde i Sirdal Kommune. Eg har jo som nokre kjenner til vore til tider ganske så engasjert i akkurat den debatten. Eg er ikkje sikker på at vedkomande politikar automatisk ville godkjent ei publisering av e-posten som eg fekk, men svaret mitt føler eg likevel for å publisera her. Så set deg godt til rette, og gjer det klar for ei aldri så lita søyle av eit innlegg om IKT i skulen.

Hei og takk skal du ha for svar!

Jeg må være ærlig med deg å si at jeg sitter her nå og himler med øynene over hvilke vrangforestillinger du, og tro du meg når jeg sier «flere med deg», lever under. Kanskje jeg kan ta for meg punktene du lister opp litt hver for seg?

Det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, eller hvor langt inn i den tekniske materien jeg skal gå, men jeg kan jo begynne med å fortelle at jeg er ferdig selv med høgskoleutdannelse nå i vår. I løpet av de siste 8 årene har det skjedd MYE på IKT-fronten, det vil jeg tro du er enig i. Det som derimot ikke henger på greip, er at høgskolene (og også maaaange barne og ungdomsskoler) ikke makter å «følge med i timen».

Som student her ved Høgskulen i Volda med litt mer enn gjennomsnittelig IT-interesse gremmes jeg over de håpløse løsningene som jeg hver dag ser florere rundt meg. Du nevner ulike måter å drive filoverføring på. Alle de som du nevner har jeg sett også her, og jeg lover deg…de er IKKE optimale på noe som helst vis. Heldigvis finnes det løsninger som er vanvittig mye enklere! Jeg kan for fornøyelsens skyld (og hvis du skulle få det for deg å lese mer om temaet) nevne stikkord som sftp, remote session, ssh mm.

Du nevner også «It’s learning». Vet du at det i Sirdal, hvertfall ikke på Sinnes, er i bruk noen som helst form for LMS? En tankevekker i seg selv kanskje. En kan jo selvsagt ta debatten om hvorvidt en LMS-løsning er gunstig, men den legger jeg død for denne gangen. Det betyr likevel ikke at du mer enn gjerne må ta kontakt om du møter på spørsmålet senere.

Så til ditt poeng om elevers nedlasting av «allslags drid» og påfølgende virusproblemer. Har du benytte deg/hørt om «Linux» noengang? Linux er et operativsystem på lik linje med det nok (dessverre) mer kjente «Windows». Forskjellene er mange, men likhetene er etterhvert store. «Før i tiden» oppfattet man gjerne linux som noe «nerdene» holdt på med. Men de siste årene har utviklingen av dette operativsystemet tatt sjumilssteg. Noen fordeler kjapt fortalt:

1. Det er gratis. Ingen penger brukt på lisenser (som man må ha for hver eneste datamaskin når man bruker en eller annen variant av Windows)
2. Bygd opp på en annen måte som gjør at virus ikke eksisterer eller er et problem.
3. Ulike brukernivåer som gjør at man som «vanlig» bruker IKKE har mulighet for å tilfeldig ødelegge systemet.

Dersom du er interessert, kan du også få mange flere poenger, men jeg ser for meg at dette er de desidert mest aktuelle for din del nå.

Når det så gjelder ditt poeng om å «få datamaskiner til å virke». Jeg hadde som kjent (om du har fulgt mine innlegg på Sirdølen) en fire dagers praksisperiode på Sinnes etter påske. I løpet av de fire dagene fløy jeg veggimellom for å fikse problemer med tynnklientene. Printere manglet, tynnklientene kom ikke på nett, programmer manglet for å kunne bruke maskinene tilfredsstillende i undervisningen, mus/tastatur var borte, minnepenner var ikke støttet og så videre. Dette er altså faktisk opplevelser med den løsningen dere som politikere nå har vedtatt. Det er dette som er hverdagen bak de anbefalingene som skoleverket har kommet med til dere. Problemet er bare det at jeg, med all mulig respekt overfor Sirdals lærerstand, har så mye mer digitale kunnskaper at jeg SER disse problemene. Den «vanlige» lærer, om noe sånn finnes, gidder ikke en gang å begynner å bruke IKT’en, og velger heller godt gjennomprøvde tradisjonelle undervisningsformer.

Kan jo kanskje også som en digresjon kommentere ditt poeng om at «mye verdifull læring» går tapt om en skal bruke halve timene på å ordne data. Tro meg når jeg sier at jeg forstår godt hva du mener, men det du sier er jo også at det å lære seg å fikse et dataproblem ikke innebærer læring. Jeg mener å ha lest noe svada om noe som vistnok heter «digital kompetanse» i et skriv som jeg tror het noe sånn som «Kunnskapsløftet», uten at en skal gå så mye mer inn på det.

Det er godt å se at XX forsåvidt er et stykke fra FRP når det gjelder syn på IKT-bruk i skolen. Du sier jo i det minste at elevene, om de hadde hatt bærbare, måtte få tatt de med seg hjem for å gjøre lekser.

«Dersom elevane får med seg heim bærbare, brukar dei maskinane til andre ting enn leksene, meinte Ivar Hognestad»
http://www.sirdolen.no/index.php?page=vis_artikkel&ArtID=1964

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte egentlig.

Ditt siste argument i det du skriver til meg, er at elevene (forutsatt bærbare) til tider vil måtte ha mulighet for å laste ned nye versjoner av enkelte programmer. Implisitt leser jeg her «Microsoft Office» (Word, Excel mm). Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje bare gammel vane. Men det første poenget mitt når det gjelder dette, er jo at dette ikke er programvare en bare kan laste ned gratis. Microsoft vil ha penger for dette. Mitt andre poeng er, og det henger forsåvidt litt sammen med det du skrev tidligere i e-posten angående å bruke halve timene på reperasjon…men ser du for deg at elevene skal kunne få digital kompetanse nok til å faktisk lære seg hvordan man laster ned og dernest installerer et program dersom de på skolen blir sittende «i tvangstrøyer» hvor de benytter maskiner der de ikke får lov å installere programmer på?

Og så til mitt store poeng, og dette har jeg virkelig gledet meg til må jeg si…le grand finale. Men som jeg skrev til XX; visste du at begrepet «tynnlient» ikke er synonymt med en stasjonær? En tynnklient, eller mediumterminal som det i utgangspunket av en kanskje ikke lenger så merkelig grunn ble kallt, kan like gjerne være en bærbar datamaskin.

Håper dette kan være litt oppklarende, og at du kanskje kan spre ordet litt rundt deg. Jeg håper i alle fall at du føler at du har fått litt verdifull læring ut av denne e-posten!

mvh
Torger Åge Sinnes

PS! Ta gjerne også å les dette blogginlegget angående gjennomføring av nettbaserte eksamener i år: http://www.iktogskole.no/?p=237 Selv de høyeste herrer i skoleverket ser jo ut til å trå litt i salaten når det er snakk om IKT. Det er litt derfor jeg synes det er så viktig at en ikke bare tar input fra EN kilde når en vedtar saker som har innvirkning for så mange.

Husrom til hausten

I dag sat eg for morro skyld og kikke litt på husvere i Sandnesområdet som måtte vere til sals/leige. Bakoversveisen la seg jo ganske fort på plass då resultata frå det kjappe søket mitt dukka opp på skjermen! Fire år i Volda med ein leigepris i måneden der straum, fjernsyn og Internett er innbakt i sluttprisen på 2600,- gjer jo at ein kanskje vert litt bortskjemd, men at ein skal måtte femdobla betalinga for å få tak over hovudet var jo litt voldsomt tykte eg.

Då siste nytt frå Aftenbladet tikka inn med nyhenda om at Tore Lie, ein kjend eigendomsmeklar frå regionen, har kjøpt seg eit «lite kråkereir» i Stavanger til 14 millionar var eg beint fram litt irritert må eg innrømme. Som dei seier i «Ronja Røvardotter»: «varför gjör hon[han] på detta viset?». Det er vel ikkje heilt utenkjeleg at det er nettopp slike investorar som skal tene seg pengar i ein fei som i stor grad er med på å auke prisane så inni hampen!

Nei eg kan ikkje seie anne enn at eg gruar meg! Eg trur gjerne eg skal satse på å få meg eit EarthShip!

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=L9jdIm7grCY]

Eksamensironi

Eg står framfor eit val. Den 25 mai er siste innleveringsfrist for dei arbeida som skal vera gjort i mine tre IKT-emne. I to av desse (IKT122 & IKT126) skal eg ha mappeeksamen. Det tyder at nokre av dei arbeida eg har gjort i løpet av semesteret vert trekt ut og skal danna grunnlaget for min karakter. I det siste emnet, IKT123, går eksamen ut på at eg skal laga ein pedagogisk nettstad om eit eller anna og publisera denne på Internett. I tillegg skal eg ha ein munnleg presentasjon av denne. Den munnlege presentasjonen har vorte sett til 16 og 17 juni. Med andre ord bortimot ein månad etter at eg har siste innlevering, og ganske nøyaktig ein månad etter at eg er ferdig med siste obligatoriske undervisningstime.

På grunn av dette har jo ikkje eg lenger så mykje å vera att for her i Volda no. Skulen er ferdig, og då har eg ikkje meir som held meg her. Tanken var då å seia opp hybelen tidleg og pakka bilen for å returnere til mine kjære dalstroka innafor. Men…sjølvsagt er det eit men. Det er Høgskulen i Volda eg snakkar om. Eksamen vart altså sett den 16 juni. Det medfører at eg må ha ein stad å bu fram til då. Skulle eg hatt hybelen fram til den 16 måtte eg ha betalt full pris i juni månad. Men no har eg sagt han opp til den 15, så eg «slepp» med halve månaden. Sjølve eksamenen går ut på å munnleg presentera den nettstaden som eg har laga.

Difor føreslo eg for min lærar at eg som eit resultat av den situasjonen eg er i akkurat no, var villeg til å driva litt innovasjon her på Høgskulen i Volda gjennom å ta den munnlege presentasjonen via Skype. Den fyrste tilbakemeldinga var ikkje akkurat oppløftande. Læraren sette i gang å snakka om kvar ein kunne få den billegaste flyreisa frå…vidare nemnde han (etter å ha sett at eg har 38 som telefonnummer) at eg kanskje kunne få gjønomføra eksamen ved hjelp av Universitetet i Agder si videokonferanseløysing. Eg forklarte jo sjølvsagt at det nok ville vera enklare for meg å til nød dra til Stavanger, men at Skype for meg ville vera ei langt enklare løysing, og at teknologisk sett så ville det ikkje vera noko forskjell. Eg tvilar jo sjølvsagt, men for sikkerhets skyld spurde eg om det på ei slik framføring, der eg har produsert det eg skal presentere sjølv, var eit krav at eg var fysisk til stades. Svaret kom vel aldri.

I alle fall endte det opp med at eg fekk overtalt læraren til å gjere eit forsøk på å laste ned og innstallere Skype (noko han sjølvsagt ikkje hadde innstallert), og så gje meg eit lite vink når han hadde fått gjort dette. Slik kunne me testa denne løysinga eg føreslo.

Eg tykkjer berre det at det er ufatteleg ironisk at slikt skal vera eit problem på eit fag som heiter IKT i Læring der nettopp bruk av IKT i skuleverket er det som er kjerna.