All posts by Sinnes

Lærdom frå allmennlærarutdanninga?

I løpet av mine fire år som lærarstudent ved Høgskulen i Volda, er eg ganske sikker på at med ikkje ei einaste gong var innom det å settje opp ein årsplan i eit fag.

Som nyutdanna kjem du til ferdig oppsett, i alle fall om du startar arbeid i august rett etter somarferien slik eg gjorde. Du skal då i året som kjem gjønomføra dei årsplanane som er sett opp året før. I samband med dette har eg nokre spørsmål eg vil slenga ut:

  1. Kvar lærar ein å sette opp ein årsplan i løpet av den fireårsperioda ein er i utdanning? I kvart einskild fag? I pedagogikk?
  2. Korleis skal ein god årsplan sjå ut?

Dette er to ting eg har vorte ganske nysgjerrig på etter at eg meir enn ein gong har kjend på kjensla av: kva er det eg held på med? Oppmodinga går difor ut til lærarar over heile landet (og utlandet):

Kom med tips i kommentarfeltet, gjerne ei lenkje, til eit eksempel på ein årsplan du tykkjer er godt laga!

Endring av arbeidsoppgåver

Då kan ein vel seia at det i dagslys. Eg har vorte IKT-ansvarlig.

Då min mentor og kollega Trond vart freista av ny bærbar i ny jobb, kunne han sjølvsagt ikkje seie nei. Eg forstår han! Men hans bortgang medfører ein del endringar i dei rutinanen som eg omtrent hadde begynt å leggja meg til. Eg har rett og slett vorte ansvarleg for å få informasjons og kommunikasjons teknologien til å gå rundt. Oppgåva vart delt i to mellom barnetrinnet og mellomtrinnet.

IKT-ansvarleg etter 6 månadar i arbeid…ting skjer fort i den virkelige verda. Om kun kort tid skal eg delta på IKT-seminar saman med andre IKT-ansvarlege rundt om i kommunenen. Etter å ha kikka på sakslista kjende eg skepsisen breia seg:

  • Presentasjon av IKT-strategi 2009-2012
  • Ny løysing for image-installasjon
  • Overgang til Windows 2008 server

Berre i dag kom eg borti tre ulike datamaskinar som sleit. Oppdateringar måtte installerast, men dei vart avbrotne midt i grunna ukjende årsaker. Håplaust! Eg kjenner at eg ikkje er særs sugen på å ha ein slik kvardag framover. Ubuntu-cd’en ligg klar…

Going international

Today Mrs_Banjer requested english posts on my blog after I started following her on Twitter. It is on many levels a fair request. As a teacher I am naturally interested in interacting with other teachers around the world, not only native Norwegian, or at the best scandinavian teachers. Even though Norwegian might be a more than adequate language to communicate in, it is certainly a point that it is a small language on a global scale.

That is why I will add an «english» tag to all of my posts that are written in…well…english. This way I hope that I might be able to get in contact with a whole lot of teachers in the primary/elemantary levels around the world.

Har folk eigentlig peiling?

Det er vel ikkje å ta hardt i å seie at folk flest no nyttar ei datamaskin i kvardagen. I starten av 2008 hadde 73% av hushaldningane i Noreg Internettilgang i følgje tal i frå Statistisk Sentralbyrå.

I arbeidsdagen min er eg nøyd til å forhalda meg til maskinar med Windows som operativsystem. Desse er sentralt drifta i frå kommunehuset, og ein har i realiteten lite høve til å gjera endringar på maskinane. Dei siste i rekkja som no skodar mot det som heiter open source eller på norsk: open kjeldekode, er dei Canadiske styresmaktene.

Her på berget satsar no Solhjell på å ruste lærarane med ei ekstra innsprøyting som skal gå til etterutdanning av lærarar så dei (forhåpentligvis) kan halde seg oppdatert på kva som skjer på det som det Kjell Antvort & co ved Høgskulen i Volda har no har omdefinert (nok ein gong?) som digital kompetanse i læring. (Tidlegare kjend som: IKT i læring. Kjært barn, mange namn osb…)

Kompetanse eller ei, eg trur ikkje ein kjem nokon stad med å pøse på med pengar til etterutdanning så lenge ein endar opp i situasjonar som denne.

Ein skule vert drifta frå kommunehuset. Maskinane på huset er låst ned slik at lærarane ikkje kan installereprogram på dei. Utstyr som skal på nettverket må vera førehandsgodkjent av IKT drift i kommunen. Gratis/utrangerte datamaskinar frå snille/rike/private selskap vert mao ein utopi. Lærarane har alle dokumenta liggjande på felles lagrinsstad. Lagrinsstaden held fysisk til på kommunehuset. Kva gjer då dei arme lærarane når nettverket ikkje oppfører seg slik det skal i det dei skal laga til neste vekes arbeidsplan? Nettverket blånektar sjølvsagt å montere opp stasjonen der alle dokummenta dine ligg. Resultatet er at det byggjer seg opp stor irritasjon over databruken, og ynskjet om å ta i bruk IKT i den daglige undervisninga kan vel ikkje akkurat seiast å auka!

Vel…inspirasjonen til denne vesle utblåsinga kom etter å ha sett ein video der ein blindtestar brukarar i Sydney. Dei vert presentert for det «nye» operativsystemet til Microsoft…nemleg Windows 7.  Det testpersonane ikkje veit, er at det dei ser på er det gratis tilgjengelege (litt feilaktig kalla) operativsystemet Linux. Videoen stadfestar vel ein del av dei ideane eg går og ber på når det kjem til menigmann si kjennskap til IKT.

Inspirerande

Om kvardagen kanskje kan verke litt håplaus når det viser seg at skuleborna endå ikkje har lært seg når det er tid for matfriminutt, så kjem det av og til ein oppkvikkar.

Eg er jo ein flittig brukar av Google si epost-teneste, og har «verva» alle mine små håpefulle. Difor kriblar det jo ekstra når det dukkar opp førespurnadar av typen under frå tid til annan. «YES!» ljomar høgt og lenge inni meg…

Inspirert elev?

Virus i det offentlege

Januar månad har vore prega av influensa på fleire frontar. Google svarar med 109 artiklar som inneheld ordet «influensa», og det berre i løpet av den siste månaden. (Til samanlikning gjev ordet «finanskrise» 492 treff medan «snåsamannen» ender på 287.) Ærleg talt må eg seie at eg er temmeleg lei alt dette. Men folk har vondt for å læra! Når influensaen breier om seg, er det normalt å ta førehandsreglar. Eldre folk vert oppmoda om å ta influensavaksine, medan det på arbeidsplassen kanskje dukkar opp desinfiserande væsker slik at ein kan unngå smitte!

Det er kun litt over ei veke sidan sist eg skreiv om dataviruset «Conficker» og korleis Rogaland fylkeskommune vart tekne med buksene nede midtvinters. Fredag (30/01/09) denne veka kunne NTB melde at også Nord-Trøndelag hadde vorte råka av virus. Det same viruset. Ein kan undra seg om fylkeskommunane kommuniserer.

Informasjonssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune seier til NTB at dei var «så godt beskyttet som de trodde var mulig i forkant av angrepet.» Eit underleg utsagn med tanke på at viruset faktisk slo ut 6500 datamaskinar. Hadde ein vore så godt sikra som mogleg mot viruset, ville ein kanskje sett inn ei av dei mange løysingane mot viruset som finst! Men likevel vert ein altså råka.

Kor mykje kroner og øre ein nyttar i året på å reparera system etter at dei har vorte infisert av virus finst det kanskje tal på? Det hadde uansett vore interessant å sett ei oversikt over dette og samanlikna med ein overgang til eit gratis operativsystem som til dømes Ubuntu/Linux Mint/OpenSuSE/Skulelinux/Fedora/Debian/Mandriva eller liknande.

Arbeidsløyse?

Finanskrisa bringer med seg stor arbeidsløyse. Det kan ein lesa rundt omkring overalt der ein snur seg om dagen. Coca-Cola seier opp fleirfoldige tilsette delvis på grunn av finanskrisa, Eramet i Sauda permiterer over ein lav sko…ja det er heile 20.500 fleire arbeidsledige i registra hjå NAV no enn det var på same tid i fjor! NRK melder også om at 174 fleire sørlendingar no går på trygd enn det som var tilfellet for eit år sidan. Dette tilsvarer 13,1 prosent av Vest-Agders innbyggjarar.

I grevens tid kjem regjeringa med ei vitamininnsprøyting. Ei krisepakke der mange, i følgje sjeføkonom i LO Stein Reegård, vil få ny jobb. Det triste er at når han seier det, tenkjer han fyrst og fremst på bygg- og annleggsbransjen. Den same regjeringa har vistnok gått inn for ei satsing på skule og utdanning. Det skulle ein ikkje tru når resultatet er at skular rundt om i Noregs land vert lagd ned. I staden for å oppretthalda små skular, satsar ein no i staden på grandiose utdanningsfabrikkar. Eg meiner ein slik tanke er totalt feil! Eg ser med gru på den utviklinga som breier om seg med større og større skular, der ein har klassar som er større og større. «Spare pengar» er det jamne mantraet ein høyrer. Gong på gong. Trass i at regjeringa jo som eg allereie har nemnd satsar på utdanning.

Tilbake i juni 2007 skreiv eg nokre tankar omkring den lærarmangelen som då var. Det kunne vore interessant og sett tal på kor mange fleire lærarar det har kome pr. elev i skulen sidan då. Eg fryktar at det er mindre no enn då! Men det har like fullt vorte satsa på utdanning. Då spør eg meg sjølv; kven stikk av med pengane?

No er det altså krisetid og fleire og fleire står utan jobb for kvar dag som går. I skulane trengst det lærarar, og som eg tidlegare har nemnd har nok mange utdanna forsvunne over i privat sektor. Difor er det litt skremande at det er så mange ledige jobbar. Når ein ikkje får ein einaste søkjar til ei fast stilling som lærar er eg redd det kan tyde på at mange som kanskje har ei lærarutdanning heller sit på gjerdet framfor å gå attende i læraryrket på bakgrunn av dei erfaringane dei gjorde seg då dei var aktive lærarar.

Det skulle kunne gå ann å tru at tilhøva har vorte betre med tanke på satsinga frå regjeringa. Diverre kan det sjå ut som om det for det meste har vore eit spel for galleriet. Spesielt med tanke på at dei som skal handtera arbeidsløysa ikkje ein gong har råd til å ha nok tilsette på jobb!

Motivasjon i skulen

Denne veka gjorde eg to forsøk på arbeidsplassen min. Ei stund nå har eg uroa/irritert meg over at nokre elevar ikkje gidd å gjera ein innsats på skulen. Grunnane kan sjølvsagt vere mange. Kvifor skal elevane gjera arbeid? Ingenting skjer jo om dei ikkje gjer det, anna enn at det går litt dårleg på testen kvar fredag!

Denne fredagen rann det over for meg. Elevar leverer inn prøvar utan å ha svart. Trass i at eg sa at dei måtte lesa oppgåvene skikkeleg presterte dei å gjera dette. I løpet av veka har dei arbeidstimar på skulen der dei skal arbeida med leksene. Litt for mange «gløymer» ting heime, og vert gåande å surre rundt i timane og forstyrre dei som faktisk arbeider.

Eg bestemde meg difor for at dei elevane som ikkje gjorde arbeidet sitt godt nok, om det nå i det heile vart gjort, skulle få sittje att å arbeide overtid! I arbeidslivet elles er det jo trass alt slik at overtid er resultatet dersom ein gjer dårleg arbeid. Så eg tenkte med meg sjølv; «Kvifor skal ikkje det også gjelde på skulen?» Det er jo trass alt arbeid for elevane å gå på skulen.

Difor sette eg meg altså ned med ei gruppe på fredag ettermiddag og gav dei ei oppgåve dei måtte gjera ferdig før dei fekk gå heim og ta helg. Diverre er ikkje dette slik ein kan gjera kvar dag, for det er alltids andre oppgåver ein må gjere etter at elevane er sendt heim. Nokre vart sinte, andre grein ein skvett, men etter kvart sat alle saman og arbeidde flittig som om dei var mønsterelevar. Og det er jo akkurat det dei er i utgangspunktet. Problemet er berre at det er så mykje anna som forstyrrer når ein er 26 elevar i klassen!

Men eg nytta ikkje berre «pisk» denne veka. Eg forsøkte for fyrste gong med premie til den eleven som arbeidde best. Etterkvart vart det jo klart at dette ville vera ein litt ugrei måte å rosa «korrekt» oppførsel på. For det fyrste er det jo ikkje vanskeleg å tenkja seg at «bråkete» elevar vil ha letare for å få bonus for god oppførsel enn det stille og flinke elevar vil ha. Eg måtte difor gjere ei lita justering. Dei fem med best resultat på fredagen skulle få vera med i ei trekning om premien.

Men eg treng ein del tips til korleis eg skal gje alle like gode moglegheiter til å opparbeide seg «loddkapital» til fredagens trekning?

Eg er og interessert i tankar om korleis andre har løyst slike utfordringar? Eg er i alle fall lite lysten til å berre la dei som ikkje gidd få fortsetta ned den gata der dei slepp unna med latskap!

Eg kom over ei oppgåve gitt i ungdomsskulen i 1936 på Kjell Arild Welde sin blogg her ein dag;

6 mann brukar 15 dagar à 10 timar til å grava ei greft som er 160 m lang, 1,5 m brei og 80 cm djup. Kor lang tid treng då 4 mann til å grava ei greft som er 1 1/4 gong så lang, 4/5 so brei so brei og 1 1/2 gong so djup, som den fyrste, når dei arbeider 9 timar for dagen og hev 20% tyngre jord å arbeide med?

R.J Angen
Rekneuppgåvor for ungdomsskulen
Oslo 1936

Gje denne oppgåva til ein elev i dag, og han vil sansynlegvis ringe 1881 for å spørre etter nærmaste entrepenør med gravemaskin, framfor å byrgje å rekne ut!