Som musikk i mine ører…

Britiske myndigheter fraråder nå landets skoler fra å rulle ut Windows Vista (Windows Vista i engelsk skolen), da de ikke anser Vista for å ha funksjoner som ikke finnes allerede på andre plattformer (som f.eks. Linux).

Videre har jo to sjefstutter fra regjeringen vært på besøk på Holmlia Skole, der de fikk sett linux brukt i praksis. Både Kristin Halvorsen, og Heidi Grande Røys var udelt positive etter opplevelsen. For mer lesing kan du klikke deg videre inn her:

Odin.dep.no
Om Holmlia
Mer om Holmlia

Ironien i det heile…

Då lakkar og lir det så smått mot ferieslutt. Det har vore ei fin tid. Eg har hatt det så fint som ein kan ha det takka vere den alt for tålmodige mammen min. Kleda mine har ho vaska, ikkje har ho vekt meg om morgonane (sjøl om eg har bedt ho om å gjøra det når samvitet har rådd meg til det), og verdas beste mat har eg og fått! Kort og godt ei draumejul. Takk takk mamma! (og ja, eg seier “mamma”….hald att tåta)

Det einaste som mangla, var eigentleg snøen…som sjølvsagt ser ut til å finna det for godt å leggja seg mjukt over dalen akkurat idet eg, og elles alle dei ferierande rogalendingane som i sine fantasiar om Øvre Sirdal som deira personlege winterwonderland har lagt nyttårsfeiringa si til denne lokasjonen, reisar herifrå att. Får vel berre håpe og tru at alt det kvite regnar bort att!

Novel…det er merkeleg med det, men det slår aldri feil at ved enden av kvar einaste ferie eg kan hugse, så har eg gleda meg til å byrje på skulen att. Slik sett er ikkje denne jula ulik nokon av dei føregåande. Det er rart med det…

Men då er det altså berre å stålsettje seg, og gjere seg klar for tre vekers skulepraksis som sjølvsagt kjem ALT for fort på etter ferien. Trøysta får vel vere at det er den siste, og at det stort sett endar opp med å vere mykje kjekkare enn det eg hadde tenkt meg på førehand.

Så adios Sinnes, HOLA VOLDA!

Vinterfølelsen..

Idag fikk jeg omsider den gode, flotte vinterfølelsen. Noen få
minusgrader fra morgenen av, 5-10 cm deilig nysnø som la seg i går
kveld/natt, en knittrende ovn som står og varmer opp i stua der også
tv’en står på og forsyner oss med et utvalg av erketypiske
vintersporter…og håndball. Og så skinner sola. Den ligger lavt over
horisonten i sør. Dukker akkurat nok opp til at du kan rette ansiktet
mot den gule skiva og myse mot den og utnyte de få strålene den sender
ned på deg som best du kan.

I tillegg så er dette mitt første innlegg som jeg har publisert ved å
sende mail. Himla greit! 🙂

Hoihoi

Ja då var det slutt på mi tid med eigenprodusert heimeside. Idag er dagen då eg gjev etter for presset, og no presenterer gode, gamle dalstroka-innafor.net med wordpress. Legg ikkje så mykje arbeid ned i utforminga akkurat i kveld, men dersom du tek turen innom med jevne mellomrom, vil du nok leggje merke til endringar etterkvart. Ei av dei som eg gleder meg til, er når/om eg klarar å ordna meg noko rss-støtte her. Følg med, følg med. 😀

Google Earth, IKT og utdanning

Nå har jeg i det siste gått litt inn for å finne gode, pedagogiske løsninger på nett, sånn med tanke på min fremtidige situasjon som lærer. Jeg har en ide om å en dag få ånda over meg til å lage en database der jeg selv, venner og bekjente som måtte ha interesse av det, skal kunne finne opplegg, ressurser og eventuell annen informasjon som de føler de har behov for, eller kan bidra med. Men enn så lenge, så forblir alt dette kun i min snarveisamling her på min bærbare.

Men jeg skal likevel komme med et tips. Jeg har oppdage Google Earth….på ny. Under min stadige søken på nett, kom jeg over en side som tok for seg pedagogiske måter å bruke dette utsøkte stykket av programvare på. Jeg har begynt å lage min egen “mal”, der jeg legger inn stedsnavn. En kan videre legge inn masse informasjon på hvert enkelt punkt, samt bilder og lenker til aktuelle steder på nettet. Hvis du føler for å bidra selv, så få tak i Google Earth, samt kml-filen som inneholder selve dataene i kolonnen til venstre her på siden.

Antiklimaks

Da er jeg hjemme til mi 25 jul på Sinnes igjen. På veien opp Hunnedalen, kjørte jeg gjennom det som virket som en lovende liten snøstorm, så jeg hadde jo gode forhåpninger om at snøen hadde rukket å legge seg akkurat i tide til jeg kom hjem igjen. Men dengang ei. Da jeg begynte nedstigningen fra Gravassryggen, slo den harde virkelighet meg…det var like brunt/grått her som det normalt pleier å være i slutten av oktober. Og når jeg kommer hjem, og finner en vase med lyng på trappa i FULL blomst…det sier vel sitt.

Ellers er det bare å krysse fingrene for eksamensresultatene som forhåpentligvis kommer om ikke alt for lenge. Skal bli deilig å ha en hel måned juleferie for en gangs skyld! 🙂

Vel hjemme

Ja da var eventyret over for denne gangen. Kom tilbake til Norges land i går kveld med god hjelp av SAS/Braathens flyfraktingstjenester. Det som møtte meg da vi gikk ut av flyet på Vigra, er jo nettopp det jeg har savnet sånn i Spanien…nemlig skikkelig godt norsk ruskevær. 4 grader og regn er jo eksotisk for en som har lagt seg litt for godt til rette med middelhavsklimaet!

Planen var å ta bussen direkte til gode, gamle Volda…men dengang ei. Ble sittende på Moa både vel og lenge, og etter å ha konferert med diverse folk jeg traff på der, ble neste steg å ta taxi til Solvågen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle komme meg videre derfra. Som sagt så gjort. Selvsagt gikk jeg glipp av ferga med sånn ungefær 2 minutt, men det var jo symptomatisk for min flaks den kvelden.

Så jeg ble stående og henge utenfor fergekiosken i bortimot en time. Og det var DA flaksen snudde føler jeg. Heldigvis var det blueselskende paret Per-Svein og fru på tilbakeveien fra en opplevelseshelg med blues i Ålebyen, og de forbarmet seg over en småfrossen sørlending og lot meg sitte på hele veien hjem til Volda der også de skulle.

Ved ankomst Volda var så neste mål å få tak i nøkkel til kåken siden jeg ikke dro den med meg sørover. (Hadde lånt bortbilnøkkel MED husnøkkel på). SELVSAGT sluddet og høljet det som bare juling mens jeg trasket rundt omkring. Trine ble den reddende engel denne kvelden, og gav meg husnøkkelen slik at jeg hvertfall kom meg innomhus. Deretter fant jeg frem min trofaste sovepose gjennom en måned i eksil og plantet meg på sofaen i stugu.

Søndagens første gjøremål ble jo selvsagt å traske avgårde i restene fra gårsdagens ruskevær for å vekke stakkers Kathrine så alt for tidlig på morgenen en søndad i November.

Og nå sitter jeg omsider her på det flotte 13,5 kvadrat store rommet mitt og gruer meg på tanken til å pakke ut. Men alt i alt…det er godt å være hjemme! 😀