Til jul kjøpte eg ei kokosnøtt. Innmaten vart skrapa ut og donert til standfuglane i Leidli. Skalet tok eg med til byen, la jord i og i jorda la eg nokre frø eg hadde teke frå nokre små chili-plantar eg hadde kjøpt i butikken.
2013 startar godt, og dette er resultatet så langt:
Regnar det mykje? Ver med på å få vatnet ned i jorda og ut av den kjappe syklusen:
Ris er vorte ei daglegdags vare her i vesten. Men veit du eigentleg noko om arbeidet bak produksjonen?
Professor Joel Cohen trekk i dette føredraget om demografi ut så ufattelig mange essensar. Stikkord er mellom anna; miljø, medmenneskeligheit, matproduksjon, berekraft og utdanning.
Nei, Ole Robert Reitan. Om du vil ha storskala jordbruk her til lands, er det fint om du tek ein kikk på eksempelet USA fyrst!
Det er ikkje mykje reklame ein fer med seg utan fjernsyn i hus, men ein har eg fått med meg; Felleskjøpet sin “Bønder i by’n”.
Det er noko med han som skurrar.
Opninga er flott og fin, med stemningsskapande musikk a’la temamusikken til “The Rock”. Sjølv skriv dei;
“reklamefilm for Felleskjøpet Agri. Mange John Deere traktorer med i filmen. Målet med filmen er å gjøre Felleskjøpet og vår fagkunnskap kjent i forbrukermarkedet, samtidig som vi skaper stolthet hos våre medlemmer og ansatte.” – Youtube, 30.05.2012
Som landbruksorganisasjon, eigd av 43.000 bønder som nyttar livet sitt til å laga mat til oss som ikkje gjer det, veit eg ikkje kor stolt eg hadde vorte av ein slik film. I filmen vert nemleg følgjande produkt framheva:
Felleskjøpet Agri, eit rotnorsk “grønt” selskap, eigd av 43.000 av dei 45.499 gardsbruka som fanst her i landet i 2011, er altså tufta på det det same som størsteparten av resten av det norske samfunnet så slumrande kviler seg på no til dags: olje.
Det må vera det som er å vera bondefanga.