Category Archives: Politikk

Det hender at eg tek føre meg litt politikk og.

Vegutbygging

Beijing Set To Miss Environmental Protection Campaign Target

Laurdags morgong. Fri. Då kan ein ta seg tid til å slappe av og høyre på radioen på morgonkvisten.

I dag var det eit innslag på nyheitene om kva utbygging av vegnettet har for slags resultat. Sjølv har eg ei ganske klar oppfattning om at meir veg vil gje meir trafikk, som igjen vil gje meir kø og meir ulykker.

Det er difor gledeleg å få støtte frå forskarhald for mi magekjensle gjennom ein rapport frå TØI (Transportøkonomisk Institutt).

I den skriv Arvid Strand og hans samarabeidsskribentar mellom anna følgjande i sin konklusjon;

Det finnes etter hvert en betydelig empiri som dokumenterer at vegbygging som nedsetter reisetiden, ikke bare i teorien, men også i praksis bidrar til trafikkøkning.

[TØI (2009), s. 61]

Dette skulle vel gjerne ikkje kome som ei stor overrasking? Det er vel også slik at dei fleste nye vegar som vert laga i desse dagar, er vegar som har fartsgrenser over 80 km/t. Dette finn ein noko om i rapporten.

Vegbygging som oppgraderer 80 km/t-vegene til 90 og 100 km/t-veger vil øke klimagassutslippene betydelig siden det er på disse vegene den største delen av transportmengdene avvikles.

[TØI (2009), s. 65]

Når tempoet aukar til over 70 km/t er også utsleppet av CO2 størst. Jo fortare ein køyrer, jo meir CO2 vert sluppe ut.

Det ser altså ikkje ut til at oljeproduksjonen er nok for å hamna på 88 plass på lista over verdens beste land å bu i. Me ynskjer tydelegvis også å auka produksjonen av CO2 i form av fleire vegar med høgare fart for på den måten å få mindre køar. Ironien i det heile er jo berre det at det faktisk er det motsette som er tilfellet, og at sjølve opparbeidinga av nye og breiare vegar er noko som forureinar meir enn ganske mykje anna [TØI (2009), s. 58].

Noreg – Verdas beste land å bu i!

FEIL! Me er ikkje det beste landet å bu i her på jorda. Det vil sei. Ut i frå FN sin målestokk, så er me gjerne det. Problemet er berre at FN målar dette ut i frå økonomiske kriterie. Det er gjerne sjølvsagt at det er den målestokken me her i vesten skal nytta…pengar er jo alt! Men har me det eigentleg så godt som me kan ha det her?

For all del. Me lid ingen naud, og eg har ikkje tenkt å slengja meg på bølgja av dei som klagar. Men det er unekteleg eit poeng at om ein samanliknar ein norsk 10-åring, og ein somalisk 10-åring, så vinn den somaliske på smileskalaen. Den norske er beint fram for bortskjemd reint materialistisk, og set ikkje på noko vis pris på dei enkle tinga i livet slik ein somalisk unge gjer.

Difor eksisterer det noko så flott som alternativ standard for måling av levekår. Nemleg thehappyplanetindex. Den tek ikkje berre omsyn til økonomiske fakta, men tek og opp i seg dei tinga som faktisk tel for at du, og dine mange etterkomarar skal kunne ha eit godt liv her på denne planeten.

I følgje thehappyplanetindex er Noreg på ein skuffande 88 plass. Ruvande på topp, er eit lite land i mellom-amerika; Costa Rica. Heile rapporten kan lesast her.

I tillegg har NRK’s Verdt å vite laga eit innslag om saka.

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/thehappyplanetindex.mp3]

Meir om nettmobbing

For dei observante lesarane, var altså gårsdagens skriveri frå mi side om å stengje tilgangen til nettfora som Facebook og liknande, eit ironisk sleivspark til styresmaktene.

I dag har Dagbladet ein artikkel om same saka. Rådet som vert gjeve i artikkelen er å melde saka til politiet, men vil det verkeleg gjera noko med problemet?

Den skal tidlig krøkast...

Er det slik ein gjer i røynda når ein ser mobbing…melder det til politiet, og reknar med at då vert det slutt?

Nei det er nok litt feil veg å gå er eg redd. Det vil kanskje gjere noko med symptoma for ei tid, men å kurere sjølve sjukdomen er det langt i frå at det gjer.

Artikkelen til Dagbladet gjer det tydeleg at det er Facebook som er arenaen for mobbinga i Drammen. I den same artikkelen seier forskar ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, dette;

De [lærarane] har gjerne ikke oversikt over nettmedier. Når elever kritiserer dem anonymt, blir kritikken ofte mye krassere enn ellers. Anonymitet fører til at hvem som helst kan kaste en sten, sier Brandtzæg.

Har Brandtzæg vore på Facebook sjølv? Eg er tvilsam, for hadde han vore det, ville han ha merka seg ein ting…sosiale fora har utvikla seg sidan 90-talet og IRC med sine nick. I dag er det å ha ein digital profil, ein autentisk ein, eit must. Folk kryp ikkje lenger rundt i nettskya og gøymer seg bak kallenamn. I alle fall ikkje på Facebook.

Men det handlar om kompetanse. Som alltid. Kva kan elevane eigentleg? I mi tid på barneskulen var Internett nytt og spanande. Nokre gutar i klassa var høge på pæra skreiv ein «anonym» epost til frontfiguren i eit lokalt band der innhaldet nok i dag ville ha vorte karakterisert som mobbing. Der og då så dei nok på seg sjølv som kule og barske…dei var jo hackarar. Då det gjekk opp for dei at dei hadde vorte avslørt fekk pipa ein annan lyd.

Eg likar ikkje å skrive kommentarar slik som dette, for det vert berre ord. Nye ord. Fleire ord. Det er ikkje det som trengst! Ein skape gode haldningar hjå dei små allereie frå tidleg alder. Då må ein som forelder og vaksen vere klar over kva ungen gjer på nett. Ein bør rettleie, engasjera og motivera gjennom å vera i forkant.

Kanskje kan slike ting som Bruk Hue vera noko som kan vera med på å bidra til eit godt grunnlag for podens digitale kompetanse? Eller kva med Medietilsynet sine Trygg Bruk-sider? Lurer du på kva du treng å kunna for å imponera junior? I så fall har bloggaren Eva laga nokre gode retningsliner for kva ein kan starta med.

Resultat av å stenge for sosiale media?

Utdanningsnytt melder om ein lærar i Drammen som har vore offer for det som vert karakterisert som mobbing på Facebook.Facebook bør sperres!

Sånn kan det altså gå når slike moderne ting skal inn i klasserommet! Eg trur at dersom ein hadde gjort som andre kommunar har gjort, ville ein ha sluppe unna heile problemet. Sjå også gjerne på føregangsland som dette når det gjeld å handtera problem som dukkar opp som følgje av slike djevelens vertkøy som det IKT er. Det vil på ingen måte gjere det meir spanande å nytte tenester som dette tullballet byr på!

Eg oppmodar altså Drammen kommune til å gjere som Forsand, å stengje for heile Facebook for på den måten å koma utysket til livs!

Politikarforakt

At eg har ei viss form for politikarforakt er vel gjerne ikkje heilt ukjend. Noko av bakgrunnen for dette er mellom anna at det har vorte normalt å gjera karriere som nettopp politikar. For samfunnet sin del trur eg ikkje det er eit klokt val. For som det vert sagt i Høgre sine nettsider;

Det skal lønne seg å jobbe.

No har det seg slik at eg skil mellom det å jobbe og det å arbeide. Akkurat det er nok i stor grad min gamle lærar Magnar Undheim si skuld, men jo meir eg tenkjer på det, jo meir meining gjev det. Forslag til Høyres parole: "Det skal lønne seg å jobbe"For om du ser på ordboksdefinisjonane av dei to orda, vil du leggje merke til at ordet arbeid er mykje meir konkret enn ordet jobbe.

Eg veit ikkje om Høgre har tenkt på det, men halve definisjonen av sjølve ordet jobbe er jo faktisk det å arbeide med aksjar. Med andre ord; flytte papir.

Å gjere ein jobb til eit arbeide er for meg ein uting. Å vere politikar er jo strengt tatt ikkje eingong ein jobb. Det er eit verv. Eit tillitsverv til og med. For å gå vidare på tilfellet Høgre…Per-Kristian Foss har pr. i dag 28 år og 120 dagars ansenitet på Stortinget. Han har altså vore lenger på Stortinget enn eg har levd. Og så spør eg meg sjølv: har Per-Kristian Foss noko arbeidserfaring i bagasjen? Vel, ja. I følgje Stortinget sine sider har han heile tre år bak seg i journalistpraksis, og eit år som konsulent. Eg vert ikkje overtydd.

La meg så koma attende til sporet eg eigentleg er på.

Bilete frå UiB: Anders JohansenFør valet i år var det mange politiske debattar. I og for seg så er eg ganske nøgd med at eg kun fekk med meg eit par av dei. Eg tykkjer det er godt gjort når heile medienoreg køyrer valkamp for fulle mugger, og politikarorda tyt opp av kvart eit kummelokk. I Språkteigen den 13.09.09 vert politikarspråk teke opp som tema, og hadde Anders Johansen vore på val, veit eg i alle fall at han skulle fått mi stemme!

Set av 8 minutt, og høyr på kva denne professoren ved UiB har å seie om akkurat politikarspråk:

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/politikerspraak.mp3]

Mobbing på min grunnskule

I dag rulla Stavanger Aftenblad opp ei mobbesak på min gamle barneskule. Kven skulle tru det? På min vesle skule med berre 60-70 elevar, har folk gått rundt å mobba andre slik at dei til slutte endar opp med å flytta! Det er ei nyhend eg puttar i same skuff som 9/11 og ranet i Sveriga her om dagen…surrealistisk.

Det var visst også det skulen sjølv gjorde då dei fekk høyra om saka.

Foreldrene ble møtt med mistro…

Og det kan eg gjerne forstå. Når ein er slik ein liten skule kjenner ein jo som vaksen alle elevane. I tillegg kjenner alle elevane kvarandre godt. Kven kan tru at nokon er stygge med kvarandre, over lang tid, på ein slik stad? Det er som om Tussi skulle ha mobba Tigergutt i Hundremeterskogen så han måtte ta spretthalen sin å hoppe til andre jaktmarker!

Men er det noko ein veit om mobbing, så er det at det skjer overalt. Skjult mobbing er kanskje verst, og dei som er ekspertar på skjult mobbing er jenter. Slik sett er det gjerne ikkje heilt uforståeleg at det heile kom som julekvelden på kjerringa.

Det er trist at slikt skal hende. Det er endå tristare at det neppe er fyrste gong, og heilt sikkert ikkje siste gong det skjer heller. At det skulle gå så langt som til at eleven og familien måtte flytta er særs trist, og her skulle ein sjølvsagt gjort noko aktivt for å få slutt på mobbinga mykje tidlegare. Men igjen…det er gjerne ikkje så lett når ein korkje ser eller høyrer noko om det.

Sånn sett har, etter det eg kan forstå i frå Aftenbladet, bygdespøkelset i Sirdal nok ein gong slått til. Løyndomane som for alt i verda ikkje skal opp i lyset. At alt helst skal teiast ihjel, eller i det minste haldast innanfor fire dører…der har du noko av Sirdal si største utfordring! Om det stemmer som det står, at foreldra til jenta som var mobba vart rådd av andre til å teie, då ville eg skjemst så lang eg var over å ha gjeve slike råd.

Sirdølen tek og opp mobbesaka, om enn på ein litt anna vinkla måte. Ordføraren stiller seg kritisk til å ta slike saker opp i politiske fora, og det er eg einig med han i. At ordføraren sjølv kan vera innhabil i saka med tanke på at han sjølv har born på skulen, ja det er ein annan diskusjon. Men her tykkjer eg Frp og Ivar Hognestad har teke tak i saker dei ikkje skal. Dette handlar om pedagogikk, og erting/plaging/mobbing er noko som skal ordnast på lågast mogleg nivå fortast mogleg! At så ikkje har skjedd er noko ein må sjå på i etterkant, for sjølv skulane lærar her. Kanskje spesielt skular som ikkje har noko opplest historie med mobbesaker tidlegare.  Men som tidlegare nevnt…du kan vera sikker på at mobbing har hendt!

Meir enn ein veg til Rom

Denne veka var eg heldig og fekk ha nokre vikartimar på 7. trinn. Matematikk. Gjerne ikkje det ein helst ynskjer seg med nokre minutts varsel, men takk vere god planlegging frå elevanes faste lærar, så var opplegget spikra.

Temaet i dei timane eg skulle ha dei, var divisjon. Og elevane var flinke. Dei hadde jamnt god orden, og var flinke til å vise utrekning…rett nok kladda dei utrekninga på ei ark ved sida av, og skreiv kun svaret i boka, men dei nytta i alle fall kladdarket til det fulle.

Det som var artig å sjå, var på to elevar som hadde amerikansk og russisk bakgrunn. Desse to hadde utrekningsmetodar som resten av elevane aldri hadde sett trur eg. Eg let ditfor desse to få visa fram sine måtar å gjera det på. Så kan ein spørre seg; vert det mest forvirrande for resten av flokken?

Vel, eg trur at akkurat denne gongen var det ei positiv oppleving, både for «dei unormale», og for resten av gjengen som fekk sjå at det var meir enn ein måte å gjera ei utrekning på. Dei var i alle fall imponert over kva medelevane med utanlands bakgrunn kunne visa fram.

Og medan eg var på veg heim til helg, kom eg til å tenkje på ein annan måte eg har sett tidlegare. Ein grafisk måte:

1 9 10 11 12 13 20