Monthly Archives: October 2009

Musikkskule

Det er nokre år sidan eg rippa min fyrste song til mp3. Pionerartisten i så måte var svenske Robyn, med slagaren “Do you really want me”. Det var ei herleg tid på mange vis. Ting var utfordrande, og ikkje heilt beint fram. Etter å ha teke opp lyden frå CD’en til harddisk i wav-format, var neste steg i prosessen å konvertera det heile til mp3. Dette innebar ein lang kommando i eit DOS-vindauge, og så opp mot ein halvtimes venting på resultatet. Etter dette var det berre eit steg att, nemleg å zippa mp3-fila ned slik at ein kunne dela ho opp og leggje mp3’en på dei tre floppydiskane det heile kom på. Så kan ein sjølvsagt spørje seg…kva var poenget med å laga så mykje styr for ingenting? Musikken var då alt på CD’en…

Det grunnar nok i eit ynskje om å “berre kunne det”. Å ha moglegheita til det. Det var dengong. No kan alle.

I dag har eg leika meg med ein kombinasjon av det som til saman  må vera det perfekte verktyget for einkvar musikklærar i skuleverket. JamStudio OG Audacity. Med å nytta fyrstnemde kan ein enkelt laga musikkbitar som ein så kan settje saman i Audacity. No hadde det seg slik at eg hadde Audacity inne her, men skulle ein ynskje å ta steget heilt ut i nettskya, så kan Aviary sitt verkty Myna gjere jobben. Det er difor berre å opne slusene for alt web 2.0-innhald fyrst som sist!

Mitt resultat i dag vart dette:
[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/a.mp3]

Vegutbygging

Beijing Set To Miss Environmental Protection Campaign Target

Laurdags morgong. Fri. Då kan ein ta seg tid til å slappe av og høyre på radioen på morgonkvisten.

I dag var det eit innslag på nyheitene om kva utbygging av vegnettet har for slags resultat. Sjølv har eg ei ganske klar oppfattning om at meir veg vil gje meir trafikk, som igjen vil gje meir kø og meir ulykker.

Det er difor gledeleg å få støtte frå forskarhald for mi magekjensle gjennom ein rapport frå TØI (Transportøkonomisk Institutt).

I den skriv Arvid Strand og hans samarabeidsskribentar mellom anna følgjande i sin konklusjon;

Det finnes etter hvert en betydelig empiri som dokumenterer at vegbygging som nedsetter reisetiden, ikke bare i teorien, men også i praksis bidrar til trafikkøkning.

[TØI (2009), s. 61]

Dette skulle vel gjerne ikkje kome som ei stor overrasking? Det er vel også slik at dei fleste nye vegar som vert laga i desse dagar, er vegar som har fartsgrenser over 80 km/t. Dette finn ein noko om i rapporten.

Vegbygging som oppgraderer 80 km/t-vegene til 90 og 100 km/t-veger vil øke klimagassutslippene betydelig siden det er på disse vegene den største delen av transportmengdene avvikles.

[TØI (2009), s. 65]

Når tempoet aukar til over 70 km/t er også utsleppet av CO2 størst. Jo fortare ein køyrer, jo meir CO2 vert sluppe ut.

Det ser altså ikkje ut til at oljeproduksjonen er nok for å hamna på 88 plass på lista over verdens beste land å bu i. Me ynskjer tydelegvis også å auka produksjonen av CO2 i form av fleire vegar med høgare fart for på den måten å få mindre køar. Ironien i det heile er jo berre det at det faktisk er det motsette som er tilfellet, og at sjølve opparbeidinga av nye og breiare vegar er noko som forureinar meir enn ganske mykje anna [TØI (2009), s. 58].

Noreg – Verdas beste land å bu i!

FEIL! Me er ikkje det beste landet å bu i her på jorda. Det vil sei. Ut i frå FN sin målestokk, så er me gjerne det. Problemet er berre at FN målar dette ut i frå økonomiske kriterie. Det er gjerne sjølvsagt at det er den målestokken me her i vesten skal nytta…pengar er jo alt! Men har me det eigentleg så godt som me kan ha det her?

For all del. Me lid ingen naud, og eg har ikkje tenkt å slengja meg på bølgja av dei som klagar. Men det er unekteleg eit poeng at om ein samanliknar ein norsk 10-åring, og ein somalisk 10-åring, så vinn den somaliske på smileskalaen. Den norske er beint fram for bortskjemd reint materialistisk, og set ikkje på noko vis pris på dei enkle tinga i livet slik ein somalisk unge gjer.

Difor eksisterer det noko så flott som alternativ standard for måling av levekår. Nemleg thehappyplanetindex. Den tek ikkje berre omsyn til økonomiske fakta, men tek og opp i seg dei tinga som faktisk tel for at du, og dine mange etterkomarar skal kunne ha eit godt liv her på denne planeten.

I følgje thehappyplanetindex er Noreg på ein skuffande 88 plass. Ruvande på topp, er eit lite land i mellom-amerika; Costa Rica. Heile rapporten kan lesast her.

I tillegg har NRK’s Verdt å vite laga eit innslag om saka.

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/thehappyplanetindex.mp3]

Om læraryrket

Om det var til ære for at Julius rundar dei 30 no i desember, eit grunnleggjande ønske om ikkje å tapa ei utfordring, eller berre pur glede over at eg ikkje har ein kontorjobb skal vere usagt. I dag endte eg i alle fall opp i toppen av eit tre. Kan DU nytta den setninga om din arbeidsdag? Læraryrket er best!

Til ære for Julius...

PS. Ingen lærarar vart skadde i denne reklama!

Meir om nettmobbing

For dei observante lesarane, var altså gårsdagens skriveri frå mi side om å stengje tilgangen til nettfora som Facebook og liknande, eit ironisk sleivspark til styresmaktene.

I dag har Dagbladet ein artikkel om same saka. Rådet som vert gjeve i artikkelen er å melde saka til politiet, men vil det verkeleg gjera noko med problemet?

Den skal tidlig krøkast...

Er det slik ein gjer i røynda når ein ser mobbing…melder det til politiet, og reknar med at då vert det slutt?

Nei det er nok litt feil veg å gå er eg redd. Det vil kanskje gjere noko med symptoma for ei tid, men å kurere sjølve sjukdomen er det langt i frå at det gjer.

Artikkelen til Dagbladet gjer det tydeleg at det er Facebook som er arenaen for mobbinga i Drammen. I den same artikkelen seier forskar ved SINTEF, Petter Bae Brandtzæg, dette;

De [lærarane] har gjerne ikke oversikt over nettmedier. Når elever kritiserer dem anonymt, blir kritikken ofte mye krassere enn ellers. Anonymitet fører til at hvem som helst kan kaste en sten, sier Brandtzæg.

Har Brandtzæg vore på Facebook sjølv? Eg er tvilsam, for hadde han vore det, ville han ha merka seg ein ting…sosiale fora har utvikla seg sidan 90-talet og IRC med sine nick. I dag er det å ha ein digital profil, ein autentisk ein, eit must. Folk kryp ikkje lenger rundt i nettskya og gøymer seg bak kallenamn. I alle fall ikkje på Facebook.

Men det handlar om kompetanse. Som alltid. Kva kan elevane eigentleg? I mi tid på barneskulen var Internett nytt og spanande. Nokre gutar i klassa var høge på pæra skreiv ein “anonym” epost til frontfiguren i eit lokalt band der innhaldet nok i dag ville ha vorte karakterisert som mobbing. Der og då så dei nok på seg sjølv som kule og barske…dei var jo hackarar. Då det gjekk opp for dei at dei hadde vorte avslørt fekk pipa ein annan lyd.

Eg likar ikkje å skrive kommentarar slik som dette, for det vert berre ord. Nye ord. Fleire ord. Det er ikkje det som trengst! Ein skape gode haldningar hjå dei små allereie frå tidleg alder. Då må ein som forelder og vaksen vere klar over kva ungen gjer på nett. Ein bør rettleie, engasjera og motivera gjennom å vera i forkant.

Kanskje kan slike ting som Bruk Hue vera noko som kan vera med på å bidra til eit godt grunnlag for podens digitale kompetanse? Eller kva med Medietilsynet sine Trygg Bruk-sider? Lurer du på kva du treng å kunna for å imponera junior? I så fall har bloggaren Eva laga nokre gode retningsliner for kva ein kan starta med.

Online behaviour vs. behaviour in “real life”

Today The Australian presents an article about the internet habits of the average australian. The conclusion is that one fourth of the time spent on internet is used on social networking sites, these days synonymous with Facebook and Twitter.

Australians visited social networking sites more frequently than they visited their bank or credit union’s internet site to access essential financial services

Hmm…it is a weird thing that internet. Making people act funny! In real life, I always make sure to talk to my bank representative just as much as I talk to my friends. Don’t you?

Resultat av å stenge for sosiale media?

Utdanningsnytt melder om ein lærar i Drammen som har vore offer for det som vert karakterisert som mobbing på Facebook.Facebook bør sperres!

Sånn kan det altså gå når slike moderne ting skal inn i klasserommet! Eg trur at dersom ein hadde gjort som andre kommunar har gjort, ville ein ha sluppe unna heile problemet. Sjå også gjerne på føregangsland som dette når det gjeld å handtera problem som dukkar opp som følgje av slike djevelens vertkøy som det IKT er. Det vil på ingen måte gjere det meir spanande å nytte tenester som dette tullballet byr på!

Eg oppmodar altså Drammen kommune til å gjere som Forsand, å stengje for heile Facebook for på den måten å koma utysket til livs!