Category Archives: Arbeid

Skriveri som har med mitt yrke som lærar å gjera.

Løn for arbeidet

Eg tok ein tur innom biblioteket i dag og lånte meg ei flott bok av engelskmannen John Seymour. Det var ei svensk omsetting. I innleiinga er det ei avsnitt som er titulert “Belöningar“. Det var så flott, at eg har lyst å gje deg ei nynorsk omsetting her.

“Dei eldre handtverkarane har endå den gamle haldninga til løn for det arbeid dei gjer. Tidlegare var ho allmen, men no er ho diverre sjeldan. Haldninga er at eit godt arbeid skal ha ei rettvis løn. No for tida høyrer ein helst «eg tek ut det marknaden toler.»

Eg gløymer aldri den gongen eg endeleg hadde lukkast i å overtala den dyktige handtverkaren Harry King, båtbyggjar i Pin Mill i Suffolk, om å byggje ei trejolle til meg. Dette var rett etter andre verdskrigen, då det var vanskeleg å finna handtverkarar som var i stand til slikt arbeid. Han vegra seg lenge, men til slutt makta eg altså å overtala han.

«Kor mykje kostar ho?» spurde eg.
«Tre pund pr. fot», svara han kort.
«Men hr. King, alle eg har vore hjå tidlegare har teke fire pund pr. for! Du må då ha rekna feil.»
«Tre pund pr. fot er det eg skal ha. Om det ikkje passar deg, kan du gjerne kjøpe båten ein annan stad. Eg er ikkje tvungen til å byggja båt til deg.»

Den verkelege handtverkaren treng ikkje meir en tilstrekkeleg. I våre dagar, med stor sosial mobilitet, er alle ute etter meir en det ein treng. Me spør ikkje lenge «kva er vara verdt?» eller «kor mykje treng eg?», men derimot «kor mykje kan eg få?» Eg har kjent mange ungdomar som har forsøkt seg på eit handtverk og gjeve opp på grunn av at dei ikkje kan tene meir enn dei treng, sjølv om dei faktisk tente det dei hadde bruk for.

Og meir enn tilstrekkeleg, er det dei sjølve meiner at dei treng. Ei jord der kvar innbyggjar forsøker å skaffa seg meir enn tilstrekkeleg, er ei jord som kjem til å møte på problem. Og når alt kjem til alt, er eg sikker på at vi ikkje vert lykkelegare av å ha meir enn tilstrekkeleg.

Ein kan absolutt få for mykje av noko godt. Det ein vert lykkeleg av, er å ha eit yrke ein trivst i, få tilstrekkeleg kompensasjon og ta i mot den verdsetjing som er fortent.”

Lærarevaluering

Som eit siste lille sprell før sumarferien, valde eg å halde ei undersøking blandt foreldra til borna som eg har vore lærar for i år. Vurdering er jo så i vinden nå om dagen. Samtlege heimar har hatt tilgang på datamaskin, og eg har difor i stor grad kommunisert med heimane vha e-post.

No, etter at eg har teke sumarferie, våga eg å opne dokumentet for å sjå på tibakemeldingane eg har fått. Av mine 18 elevar er det kome inn svar i frå 10 av dei. Det er eg særs nøgd med.

Elevane mine, som no er ferdige med 1. klasse (huff, kor tida går), fekk på eit tidleg tidspunkt sitt eige brukarnamn og passord til skulens læringsplattform. Der har med kvar veke hatt ei digital lekse som dei skulle ferdigstille på lik linje med skrive, lese og rekneleksene. Det har ikkje vore anna enn ein ubetinga suksess! Mykje av grunnen til det, trur eg nok eg kan skulda på mi fantastisk flott foreldregruppe, som har sørga for å fylgja opp denne leksa minst like godt som dei meir tradisjonelle leksene.

Leksene har vore alt i frå å skrive bokstavane i alfabetet med stor høgd, skrive ord med bokstaven r, skrive om eigne opplevingar og til sist å laga idélister til sommarferieaktivitetar. Det har vore kjekt å laga oppgåver, og det har vore kjekt å sjå kva svar dei har kome fram til.

Det har dog vore ei avgrensing. Me har hatt ein profil for elevane som er av den bernevennlege typen. Av den grunn, har ein ikkje hatt moglegheiten til å la elevane få tilbakemeldingar på det arbeidet dei har gjort. I alle fall ikkje med hjelp av læringsplattformen sitt verkty for dette. Heldigvis vil dette endrast neste år, når profilen til elevane vert endra til ein meir funksjonell ein.

Men tilbake igjen i frå digresjonen. Eg ville sei noko om tilbakemeldingane eg fekk av dei føresette. Eg bad dei kome med ein ting dei var nøgd med, og ein ting dei kunne ønska seg at hadde vorte gjort betre/annleis. Og eg er mildt sagt overvelda. Av alle svara var det kun to negative svar. Eg er ikkje ein gong sikker på om dei er negative, for eg er hjartans einig i dei.

Det eine var at meldingsboka (i papirform) kunne ha inneheldt meir kommunikasjon. Det er eit poeng som er på sin plass, for eg har ikkje vore flink til å følgja opp denne.

Det andre var at eit foreldrepar sakna meir skulefaglege tilbakemeldingar. Det finst inga unnskyldning om eit foreldrepar opplever at dei ikkje mottek slikt. Det er arbeidet mitt å gjera nettopp det. Diverre er det ikkje konkretisert meir spesikfikt, og sidan undersøkinga var anonym er det også vanskeleg for meg å veta kvifor ein elev det er snakk om. Eg kan berre forsøke å ta dette til meg til neste runde, og gjere det betre då. Det må vera eit mål!

Og her er nokre eksempel frå resten av svara:

– Fint å få tilbakemeldinger skriftlig og muntlig.
– …oppgavene med en liten film snutt på itslearning og tradisjonelle læremåter er motiverende.
– [Han] har gjennom hele året vært veldig motivert og viser stor interesse for det han lærer.
– Vi synes det er positivt at du bruker alternative måter å lære ungene,  ikke bare inne i klasserommet men og ute i naturen.

…for å nemne nokre. Kva kan ein seie, anna enn: TAKK!

Dette må vera den beste inngangen til ei avspaseringsperiode som ein lærar kan få. Det er jammen godt at det er ei stund til skulen tek til igjen, så ein kjempekry lærar kan få jekka ned egoet sitt eit par hakk.

Og slik går altså dagane…lærarkvardagane. Er det rart eg tykkjer at eg har eit flott yrke?

Pinsetankar

I dag vil eg berre dele eit par gode sitat eg har høyrt i helga. Dei fekk tankane mine til å kverne båe to. Kan hente gjer dei det same for deg.

Ung kan ikkje lære av gamal, kunne han det, vart han gamal sjøl og våga seg ikkje på livet.

Arne Garborg (via Twitterbrukaren @Ullert)

I tillegg kom eg også over eit frå andre andre sida av jorda.

“I think it’s fascinating that we have a profession where kids come to school to watch us work.”

John Hattie

Nyttige idiotar også i barnehagen

Etter Arne Olav Nygards fortreffelege kronikk om openheit omkring det digitale i skulen, og Jeanette Tranbergs oppfølgande bloggpost, kjem eg over ei nyhende frå ein barnehage i Kristiansand.

Saka er at ein barnehage i Vennesla har sett ned forbod for tilsette om å vera “vener” med foreldre på Facebook.

Styrar Siren Wetrhus Knutsen, pedagogisk leiar Janne Spikkeland og nestleiar Eva Anett Mosland syner her eit nivå av digital kompetanse som er heilt på høgde med det ein kan finne ved kommunar og skular i Noreg, som ser på sperring som eit godt middel for å unngå uønska hendingar.

I Facebook sitt tilfelle vil eg nemne eitt einaste ord som ville spart leiinga i Mariknotten barnehage frå å ta eit usedvanleg dårleg val: personverninnstillingar!

Ein liten sjekk på Facebook vil syne at ein kan lage seg til ulike typar graderingar av kven som skal ha moglegheit til å sjå kva…derunder også statusoppdateringar.

Når personverninnstillingane er nemnde, så har eg endå ikkje teke føre meg den beste måten å sørga for at “glipper”, slik Wetrhus Knutsen seier det, skal dukka opp. Det har du nemleg på toppen av kroppen!

I mi 1.klasse har me ein regel som heiter gjer lure val. Slike val har ikkje born monopol på. Også vaksne kan ta slike val. Det  å skaffa seg slik kompetanse er dog gjerne ikkje så let.

Avgrensa tilgong til nye verkty som vert nytta “til vanleg”, vil skapa ein ond sirkel. Så lenge utdanningsinstitusjonar blokkerer for moglegheiten til å utfalde seg med nye digitale verkty, risikerer ein at eit høgt nivå av digital kompetanse vil verte skapt i det private rom…blandt dei få. Har ikkje barnehage og skule då mislukkast i sitt arbeid slik det kan lesast om i Kunnskapsløftet der ein tek sikte på å gjere allmendanna menneske ut av nye generasjonar?

Oppdatering:

No ser det også ut til at Utdanningsforbundet er einig med meg. Godt å sjå.

Hei! Kan eg få litt merksemd?

Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, tordna mot bruk av sosiale media i skulen på i “sumpen” denne veka. Drønna har gjeve gjenklang over det ganske land, og Vev 2.0-lærarstanden har vore i harnisk over det som har kome på trykk.

Det kan sjølvsagt hende at professor Haug har vorte feilsitert, men i og med at ei avis er eit medium som har vore på bana ei stund, reknar eg med at saka i det store og det heile gjenspeilar Haugs meiningar.

Andre har teke tastaturet fatt og formulert kloke bloggpostar omkring Peder Haugs utspel, til dømes Eva Bratvold og Øystein Johannessen. Difor skal eg ikkje ta fatt på eit slikt skriveri, då eg langt på veg er einig i det dei allereie har skrive. Kjerna i det Peder Haug tek opp, er også etter mitt syn klasseleiing.

Er dette Peder Haugs draumeskule?

Når det er sagt, vil eg også peika på det som står i artikkelen om fokus, eller merksemd som Randi Fiksdal retta meg til . Spørsmål eg stiller meg er til dømes:

  • Kva er merksemd?
  • Kvar kjem det frå?
  • Kan merksemd lærast, eller er ein født med det?

I ein podcast frå NRK sitt Verdt å vite (eller er det no Ekko?), kan ein etter snaue 24 minutt høyra ein reportasje om forsking på born med ADHD ved Høgskulen i Gjøvik. Eg tykkjer det er interessant, og ein absolutt tankevekkar at ein ser på ei slik side av saka.

Fyrsteamanuensis ved Høgskulen i Gjørvik, Simon McCallum seier det slik;

“…there’s research in the US showing that you can retrain students who have attention deficit problems, because the problem is that they loose focus, and because they don’t know what focus is, because it’s a learned thing.” – Verdt å vite – fokus og ADHD

Så då har eg det litt som å vera mellom veden og barken…kven skal eg høyra på? Professoren som nytta sin status til å inspirera mitt kull med medstudentar ein heil times tid i løpet av fire år i Volda, eller fyrsteamanuensisen som eg aldri har truffe?

Vidare har eg den siste veka kome over denne artikkelen som tek føre seg, ehm, fokuset på fokus søkelyset på merksemda. Eg tykkjer her at spesielt det siste avsnittet er særs interessant;

Nevertheless, this new research demonstrates that, for a certain segment of the population, distractibility can actually be a net positive. Although we think that more attention can solve everything—that the best strategy is always a strict focus fueled by triple espressos—that’s not the case. Sometimes, the most productive thing we can do is surf the Web and eavesdrop on that conversation next door.” – Wall Street Journal, 19 feb. 2011

Summa sumarum, så kjem eg ikkje fram til anna enn det så mange av mine medborgarar på nett har kome fram til, at det er klasseleiing som er nøkkelordet her. Klasseleiing, klasseleiing, klasseleiing!

Vaksne og born som vener

Eg har tidlegare skrive litt om temaet lærarar og elevar som vener på Facebook. For ikkje mange dagane sidan dukka denne artikkelen opp på NRK sine nettsider.

No har Lisa Nielsen (The Innovative Teacher) nok ein gong kome med nokre edruelege tankar omkring læarars og elevars interaksjon på nettet. Ho tek fatt i ein bloggpost skriven av Ben Grey.

Der heiter det om sosiale media mellom anna at;

“The logic cited behind banning such mediums is most often due to the danger and risk of inappropriate interactions between teachers and students. If that’s the case, then there’s a whole lot more banning that we need to do. Because what about the times when students stay after school to get help from a teacher? Or what about the times when students call a teacher’s classroom phone for help? Or what if a teacher tutors a student? Or what if a teacher bumps into a student at the local mall?”

Les meir enn gjerne heile posten hans her; A little common sense.

Brukartips – Google Chrome + Google Calendar

Ei datamaskin skal helst vere eit effektivt verkty. Og det er nettopp i den samanheng at dette tipset kjem inn i biletet.

Er du brukar av nettlesaren Google Chrome, samstundes som du nyttar same selskaps (altså Google) kalendarprogram, då kan dette tipset gjere dagen din hakket meir effektiv.

I Google Chrome si adresselinje, eller “omni bar” som dei kallar det, har du moglegheiten til å skriva inn søkeord direkte. Dvs at du ikkje treng å skrive www.google.com, trykke enter og SÅ søke etter oppskrifta til dei sju kakeslaga du allereie er på solid etterskot med til jul.

Nei…du kan rett og slett skrive inn “7 kakeslag oppskrift”, og så sender Google Chrome deg automagisk til søkeresultata. Men du kan og legge til andre søkemotorar slik som Telefonkatalogen, Youtube, Facebook, Kvasir, Dokpro, Ordnet….ja mest sagt kva det skulle vere!

Når eg skal søke etter noko på Youtube, skriv eg “y”, trykker på tabulatortasten og skriv så inn det eg vil leite etter. Då kjem eg direkte til den videoen eg kanskje er på leit etter.

Her er eit eksempel på korleis du legg til andre nettlesarar, i dette tilfellet, Wikipedia:

Slik kan du altså nytta omni baren til å leggja til avtalar i kalendaren din…om du nå nyttar Google sitt alternativ.

Det du må gjere er å leggje inn følgjande linje der det i videoen over heiter “URL”: http://www.google.com/calendar/event?ctext=+%s+&action=TEMPLATE&pprop=HowCreated%3AQUICKADD

Eg nyttar “cal” som nøkkelord i omni baren, etterfølgd av tabulator-tasten. Deretter skriv eg inn data for møtet/avtalen, og vips ligg det eit nytt element i min kalender. Jf. biletkarusellen under…

Tipset er opprinneleg henta i frå nettstaden Lifehacker.com.