Category Archives: Personleg
Vi er utviklingshindra
Under studietida mi i Volda var eg så heldig å få sjå filmatiseringa av rockegruppa «Merkesteinane». Ein fantastisk varm og god film som set fokus på menneska bak sjukdomane.
No i førjulstida, der mange feirar Jesusbarnet, passar denne musikkvideoen godt inn. Ta ein pause midt i den mest stressande og juleshoppinga, og set av to minutt til å tenkje på kva som verkeleg er viktig for dei du vel å gje ei lita ekstra merksemd no i jula. Er det siste skrik frå konsollprodusentane som gjer at bornet er like takknemleg neste jul, som denne jula?
Sundagstankar
Eg kom over ein video med eit flott bodskap i dag. Andrea Dorfman lagar herleg melodisk musikk, og lagar også sine eigne musikkvideoar på ein særs kreativ måte.
Videoen hennar under her, presenterer nokre tankar som kan vere verdt å ta med seg ut i den neste veka, kanskje spesielt om du ikkje fekk med deg den bilfrie dagen som var no tirsdag 22.09.
Attende frå studietur
Kjerag
Testkjøring
I samband med at eg før sumaren gjekk til innkjøp av ein flott hybridsykkel, hadde eg lova meg at eg skulle tenkje på å kanskje vurdere å sykle til arbeid i år.
Difor gjorde eg i dag ein førebuande testrunde til arbeid og attende. Greit å vete at ein ikkje vil gå på ein smell, og kome i mål eit par timar etter at skulen har starta.
På vegen ut gløymde eg sjølvsagt å settje i gang telleverket, men på heimturen klokka eg inn på hyggelege 32 minutt.
Målet var å kome under 45 minutt, så marginen var på toppen av det heile soleklar.
Neste steg vert å sykle til arbeid no medan me har planleggingsdagar, så får ein ta ei evaluering til helga og sjå kva status er.
Eg har sjølv vanskeleg for å tru det, men eg lurer meg på om eg ikkje har fått utdelt same par kne som resten av slekta. Difor gjeld det nok å ta det tålig i starten.
Sumarferien 2010
Etter det som vel må reknast som ein standardsumar for min del, med andre ord ein god gamaldags slått, var det etter ein månad i Leidli omsider klart for litt ferie av det slaget som folk flest tenkjer på når ein tenkjer på nettopp ferie.
Målet var i fyrste omgang Oslofjorden, med ein påfølgjande snartur til vestlandet att…nærare bestemt Bulandet.
Attende i Stavanger att gjer ein seg jo nokre refleksjonar. Konklusjonen er i år særs enkel. Sumarferien 2010 har ikkje vore anna enn ein superhit og gjekk frå å vere god, til å toppa seg heilt med ein fantastisk solnedgang i havet vest av Noregs kyst.
Takk til alle dei flotte personane som har vore med på å gjera sumaren 2010 til ei minnerik oppleving!
Klikk på biletet under for å sjå nokre glimt frå det heile.
Feilparkering i dalstroka innafor
Eg vakna opp av ein merkelig lyd i dag. Det var noko som rasla, eller skrapte utanfor vindauget. Ei slags knitring. Eg stod opp og kikka ut, og på parkeringsplassen utanfor Brekkebua kunne eg sjå ein bil som låg på hovudet.
Slikt er jo ikkje daglegdags, så eg måtte gni meg godt i auga for å vere sikker på at faktisk såg det eg såg. Men jo. Det låg endå ein bil parkert på hovudet utanfor kiosken.
Ein blir litt stressa i slike situasjonar. Det dukka fort opp eit par personar, og innan eg hadde kledd på meg og kome ned vegen, hadde ein allereie fått klarlagd at det ikkje var fysiske skadar på den eine personen som var i bilen, samt at det hadde vorte ringt etter både politi, ambulanse og redningsbil.
Bilen har kome opp på rekkverket og vippa inn på parkeringsplassen. Det var ikkje stor fart då hendinga skjedde, og det var berre denne ein bilen som var innblanda i ulukka.
Når ulukka først var ute, var det vel neppe ein betre plass, eller tid på dagen, å havarera bilen. Ein parkeringsplass er fin og flat å krasja på, og heldigvis var han på denne tida av døgnet ikkje full av bilar slik det nok kunne ha vore eit par timar seinare på dagen.
Sjåføren var yrkesjåfør, og bilen var hans arbeidsbil, så eg vonar at det ordnar seg for han på best mogleg måte. Det var nok gjenkjenneleg med raksjonen hans då eg kom ned. Det som uroa den ulukksalige sjåføren var jo nettopp arbeidssituasjonen. Det er merkelig med det…at slikt er det fyrste som dukkar opp i hovudet på ein etter å ha forulukka på den måten.
That’s «hesjing» to all you ozzies
Today I had a very pleasent short visit. Every summer holiday for the last 29 years I’ve been busy cutting grass, raking it togheter and either drying it flat on the ground, or ,if the weather’s of the wet kind, putting it up on a hesje.
Every years there are numerous cars/motorhomes that stop beside the road to take the manadatory photos of this traditional way of making hay. What was different with the one that stopped today was that after shooting the pictures, he crossed the road and came over to ask some questions.
This has really just happened once before…a couple of years ago an American professor came up to me. He was visiting Agder University, and a colleague had braught him with to have a look around. The professor was amazed by the labour intensive work.
Todays visitor was driving a german registered motorhome. As he was aproaching, I was silently repeating what I had learned during my 4,5 years of german in school. «An, auf, hinter, im, neben, über, unter, vor, zwischen.» Man was I glad to hear the words «do you speak english?»
As it turned out the man was on a 8 week trip in Norway with his german wife. He was curious about the whole process of the «hesjing». How long did it take from we cut the grass untill we put it up on the strings, how much hay did we get out of it?…
I noticed the good english the man was speaking, and had to ask if he by any chance was british. «I’m Australian» the man said. I am truly sorry! Mistaking an Australian accent for a British one. My only appology is that I am a bit rusty.
But that is what I love about the Ozzy’s. It seemes to be part of their nature…wherever you meet them, they seem to have known you their whole life! Bottom line…I need to go back to Australia!
Hesjesesongen er i gang
Då er hesjesesongen her nok ein gong.
