Category Archives: IKT

Denne kategorien innheld, som namnet kanskje fortel, ting som tek føre seg IKT-spørsmål.

Nasjonale prøvar

Me er omsider ferdige med dei nasjonale prøvane…for i år. No gjenstår berre å rette dei. Det er strengt tatt mykje betre enn det kunne ha vore. Ein slepp i det minste å settje raude r’ar. Men likevel…likevel

Det viser seg nemleg at Utdanningsdirektoratet gjev omtrent like opplysande feilmeldingar når noko går gale, som alle dei kommentarane eg ofte får høyra på bakgrunn av min litt for høge digitale kompetanse…”någe e galt“. Eller “det funke ikkje“. Begge desse er jo like informative og nyttige for meg, men det er jo godt å sjå at me i det minste har utarbeida ein nasjonal praksis på nettopp dette. At eg ikkje fekk med meg at dette har vorte gjort, trur eg må vera min feil.

Men eg trudde likevel at me hadde kome litt lenger enn dette:





Som om ikkje det skulle vera nok, så kan eg opplysa Udir om at det på nynorsk heiter:

  • ein feil
  • Eksporter
  • PrøveresultAT
  • Sjå alle
  • DetaljAr
  • BrukArprofil

Men når eg er inne på IKT og slikt, så minner noko isselappen meg på følgjande velkjende situasjon…

[youtube:v=NwNwTjDLMP4]

Tilkopling

Eg har etterkvart farta litt rundt omkring. Det starta alt i 1997. Øyhedlar elevheim. Ryktet gjekk på at det fanst Internett på hybelroma der alt før eg hadde fått flytta inn, pakka ut datamaskina og fekk konstatert at det ikkje var anna enn eit rykte.

Bakketun Folkehøskule, Verdalen. År 2000. Etter alt for mange timar i bil, var det fyrste eg måtte sjekke då eg fekk litt tid for meg sjølv…ja, nettopp…Internettilgangen. 2000 var i pre-trådlauseraen. Dette medførte tunge løft av datamaskinar og tunge skjermar att og fram på internatet. Ei naudløysning som vart nytta ein periode var dog ekstremutlegging av kablar frå datarom og inn på dei næraste soveroma. Resultatet vart ein nyvunnen popularitet hjå dei som hadde rom i nærleiken av datasalen.

Diverse stader rundt om i verda, våren 2003. Kommunikasjon via Internett med dei heime har i moderne tid vorte esensiellt for ein ryggsekkreisande. At det til tider kan vera eit slit å spora opp på stader som til dømes Pokhara, Nepal og Whitianga, New Zealand, ja det er vel ikkje å ta det for langt.

Mellomveien 7, Trondheim. År 2003. Etter fyrste natta i ny leilighet på lite meir enn ei dyne og eit murgolv, var jakta på Internett i gang. Resultatet var fortsatt skuffande.

Myrane Studentheim, Volda. 2004. Ein halvtime var vel gått etter at eg hadde kome inn døra på MD 208 *sakne*, og eg hadde funne RJ45-inngangen å kopla i nettverksledningen i frå mi rykande ferske, nyinnkjøpte berbare datamaskin. Her var det andre bollar i ovnene, for å sei det sånn. Dvs…etter ei lita vitjing frå høgskulen IT-mann der han var rundt og leita etter folk med routarar som delte ut IP-adressar så ingen kom på nett, vart dette oppklart og me kunne alle omsider ta fatt på vevsurfinga i superfart!

Du ser kanskje ein tråd i dei små snuttane over her? I alle fall var det dette eg kom til å tenkje på i dag då eg såg den vesle stripa under her;

[Omsetjing]
– Det er få krefter som er sterkare enn datanerdar som desperat forsøker å få Internett i ein bustad.

M: “OK. Pringlesantenneboksen har lete oss inn på det trådlause nettverket på andre sida av gata!”
D: “Og dei har Internett?”
M: “Nei. Men eg trur Internettselskapet vil kopla til deira hus fyrst.”

Ein ubetinga revolusjon!

Google er etterkvart eit kjend merkevarenamn. Me kjenner vel alle Google Search. Me har og Google Earth, Google Maps, Google Mail, Google Video, Google Reader og sist men ikkje minst, Google Docs! Sistnevnde har eg drive å fikla litt med i dag.

Eg oppdaga eit nytt val i menyane til Docs som eg ikkje hadde sett før i går kveld. “Form” heitte det. Norsk omsetjing vert altså “skjema”. Og det heile er eigentleg ufatteleg genialt!

Når du klikker på menyvalet, vert du teken til ei ganske enkel side der du skriv inn spørsmålet, og vel mellom eit lite utval av svarformer. Kortsvar, lengre svar, fleirval, avkryssing, val frå liste og skalering. Noko for ein kvar smak, og noko som kan vera gunstig til dømes i ein undervisningssituasjon. Ikkje alle elevar er like glad i å skriva lange avhandlingar veit me jo som kjent, så då kan gjerne eit par fleirsvarsoppgåver gjera det heile kjekkare.

Men så kjem me til det som er veldig greit. Når ein har laga ferdig alle spørsmåla kan ein velje å antan sende ut skjemaet til e-postar, eller ein kan implementera skjemaet på ei vevside. Magien kjem fram når den fyrste respondanten har sendt avgarde svaret sitt. Vips, så dukkar det opp eit rekneark med svara som folk skriv inn. Ufatteleg greit med tanke på oversikt, men og når det gjeld dokumentasjon av arbeid. I tillegg slepp ein unna haugevis med papir og har alt på ein stad.

Nedanfor er eit lite spørjeskjema eg laga på fem små minutt. Test det ut! Det ligg også ein video heilt nedst her som kan vera nyttig å sjå på om du funderer på å ta i bruk Google Docs i undervisninga.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=YxYZKkusg-Y&feature=related]

Eigd av Apple

Då har eg teke steget og vorte ganske så tett knytta til Apple Inc. at eg veit eigentleg ikkje heilt om eg likar det! Eg har kjøpt meg iPhone. Det er jo ein fantastisk ting denne iPhonen. Mobiltelefon, e-postlesar/skrivar, nettlesar, kamera, GPS, musikkspelar, lydopptakar, videospelar, adressebok, fjernkontroll, spelemaskin, musikkbutikk og mykje, mykje meir. Alt i ein dings som ikke er særleg mykje større enn ein kortstokk.

Det er mest litt skremande. At det å kjøpa seg ei song, eller ein CD, har vorte noko ein gjorde når ein ei sjeldan gong var til byen sånn ei gong på 90-talet, medan ein nå berre kan dra opp “mobilen” av lomma og klikka på ein knapp for så å kunne høyra Ari Hest senda lydbøgljer ut i din nærleik kun få minutt etter.

Og det var nettopp det eg gjorde i dag. Eg gjekk til innkjøp av mi fyrste lovleg kjøpte song ved hjelp av iTunes. Det var ein song av eit engelsk band med vokal av Thomas Dybdahl som eg høyrde i burdsagskalas på Tonstad i helga. Bandet heite “Morcheeba” og er absolutt noko ein kan ta ein nærare kikk på!

Elles er det vel det å seie etter nokre dagar med ny mobiltelefon at det har vore eit fantastisk fint år utan mobiltelefon. For dei som trur at det er umogleg…det er det ikkje. Litt andre måtar å gjera ting på må ein nok rekne med…avtale ting på førehand og ikkje kunne rekne med å vere alle stadar på ein gong. Men akkurat dette har jo ei positiv side! Som Lord Chesterfield sa det;

There is time enough for everything in the course of a day if we do but one thing at a time, but there is not time enough in a year if we try to do two things at a time.

Og det at eg har fått mobiltelefon att har eigentleg ikkje endra så mykje.  Det vesle eg har nytta telefondelen av dingsen er stort sett til å testa ut høgtalarane på han, samt det medølgjande hovudsettet med mikrofon på. Det er bluetooth på han og, så i går kveld sat eg her på sofaen i den nye leide leiliheita mi og prøve å nytta han som ein taletut for Skype. Akkurat i går fekk eg det ikkje til, men i teorien skal det kunne gå.

Eg er altså alt i alt særs godt nøgd med mitt nye kjøp og gler meg verkeleg til å ta han meir og meir i bruk utover sidan han er så himla effektiv! 2300,- i innkjøp og eit månadleg abbonement på snaue 400 kroner gjer han jo ikkje til verdas dyraste telefon heller…for dei som måtte tru at han kostar skjorta og litt til.

Det er aldri for seint…

Då eg for eit par år sidan skreiv min avsluttande eksamen i pedagogikk var temaet tilpassa opplæring. Hovudet var på den tida breiddfullt av pedagogiske teoriar av m.a Vygotskty, Bruner og ein heil flokk med andre glupe tenkjarar. Nokre år etterpå må eg vel innrøma at eg kanskje ikke er heilt på tå hev på dette området lenger. Ein burde kanskje lest seg opp att litt med tanke på den føreståande starten på arbeidslivet?

I alle fall. I går var eg ein tur oppe hjå mi tante og fekk ho på nett att etter at dette hadde funne det for godt å streika. I same slengen installerte eg Skype til ho, slik som eg har for vane å gjera når eg er rundt og knotar med datating.

I dag fann eg fram nokre øyretelefonar her og gav desse til mi Mormor. Deretter “ringde” eg opp til mi tante og slo etterkvar på kamera i begge endar. Sjeldan har ein vel sett ei 88 år gamal dame meir interessert i ei datamaskin enn akkurat då, sjølv om dottera berre var 2 kilometer unna.


Og moralen? Det meste er mogleg om ein berre legg tilhøve til rette!

Uroande likskap

Eg har i lang tid irritert meg over at kommunar på Agder, og forsåvidt også elles i landet har gått til innkjøp av  vevsider som i alle fall for meg dreg fram referansar til det ein kunne finne hjå private aktørar på vevdesignarfronten tidleg på 2000-talet…om ikkje så tidleg som seint på 90-talet!

Ein kan nok seie mykje om begge desse sidene, men eit fellestrekk er vel at dei ikkje er spesielt brukarvennlege nokon av dei. Arngren si side skal eg ikkje seie så mykje om sidan den etterkvart har manifestert seg som eit skuleeksempel på korleis ein ikkje skal laga ei vevside.

Min eigen kommune derimot (enn så lenge), har eg derimot nokre poeng til. Desse er henta frå Jacob Nielsens vevsider, ein annerkjend dansk rådgjevar for vevdesign.

Frames
Bleeding-edge technology
Scrolling text and looping animations
Complex URLs
Orphan pages
Scrolling navigation pages
Lack of navigation support
Non-standard link colors
Outdated information
Slow download times

Kor mange av desse flørtar så den malen som Sirdal kommune har gått til innkjøp av med?

I tillegg finn me også ikkje akkurat standardiserte ikon på sida, i tillegg til eit utval frå fargeskalaen som ikkje liknar grisen. Fleire tips til korleis ein kunne laga sida betre tilgjengeleg for brukarane kan lesast om på Hr. Nielsens sider.

Og når eg fyrst er inne på tilrettelegging for brukargrupper som av ein eller annnan grunn ikkje har eit fullt arsenal av sansar. Dette som ein kontrast til slik vi gjer det i Norge:

Blindeskrift på busstopp i BeijingMøtepunkt på togstasjon i JapanJapansk gelender med blindeskrift

Sympotomatisk “unnskyldning” om IKT-løysing i Sirdal

I dag fekk eg nok eit svar frå ein av dei folkevalde i Sirdal Kommune. Eg har jo som nokre kjenner til vore til tider ganske så engasjert i akkurat den debatten. Eg er ikkje sikker på at vedkomande politikar automatisk ville godkjent ei publisering av e-posten som eg fekk, men svaret mitt føler eg likevel for å publisera her. Så set deg godt til rette, og gjer det klar for ei aldri så lita søyle av eit innlegg om IKT i skulen.

Hei og takk skal du ha for svar!

Jeg må være ærlig med deg å si at jeg sitter her nå og himler med øynene over hvilke vrangforestillinger du, og tro du meg når jeg sier “flere med deg”, lever under. Kanskje jeg kan ta for meg punktene du lister opp litt hver for seg?

Det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, eller hvor langt inn i den tekniske materien jeg skal gå, men jeg kan jo begynne med å fortelle at jeg er ferdig selv med høgskoleutdannelse nå i vår. I løpet av de siste 8 årene har det skjedd MYE på IKT-fronten, det vil jeg tro du er enig i. Det som derimot ikke henger på greip, er at høgskolene (og også maaaange barne og ungdomsskoler) ikke makter å “følge med i timen”.

Som student her ved Høgskulen i Volda med litt mer enn gjennomsnittelig IT-interesse gremmes jeg over de håpløse løsningene som jeg hver dag ser florere rundt meg. Du nevner ulike måter å drive filoverføring på. Alle de som du nevner har jeg sett også her, og jeg lover deg…de er IKKE optimale på noe som helst vis. Heldigvis finnes det løsninger som er vanvittig mye enklere! Jeg kan for fornøyelsens skyld (og hvis du skulle få det for deg å lese mer om temaet) nevne stikkord som sftp, remote session, ssh mm.

Du nevner også “It’s learning”. Vet du at det i Sirdal, hvertfall ikke på Sinnes, er i bruk noen som helst form for LMS? En tankevekker i seg selv kanskje. En kan jo selvsagt ta debatten om hvorvidt en LMS-løsning er gunstig, men den legger jeg død for denne gangen. Det betyr likevel ikke at du mer enn gjerne må ta kontakt om du møter på spørsmålet senere.

Så til ditt poeng om elevers nedlasting av “allslags drid” og påfølgende virusproblemer. Har du benytte deg/hørt om “Linux” noengang? Linux er et operativsystem på lik linje med det nok (dessverre) mer kjente “Windows”. Forskjellene er mange, men likhetene er etterhvert store. “Før i tiden” oppfattet man gjerne linux som noe “nerdene” holdt på med. Men de siste årene har utviklingen av dette operativsystemet tatt sjumilssteg. Noen fordeler kjapt fortalt:

1. Det er gratis. Ingen penger brukt på lisenser (som man må ha for hver eneste datamaskin når man bruker en eller annen variant av Windows)
2. Bygd opp på en annen måte som gjør at virus ikke eksisterer eller er et problem.
3. Ulike brukernivåer som gjør at man som “vanlig” bruker IKKE har mulighet for å tilfeldig ødelegge systemet.

Dersom du er interessert, kan du også få mange flere poenger, men jeg ser for meg at dette er de desidert mest aktuelle for din del nå.

Når det så gjelder ditt poeng om å “få datamaskiner til å virke”. Jeg hadde som kjent (om du har fulgt mine innlegg på Sirdølen) en fire dagers praksisperiode på Sinnes etter påske. I løpet av de fire dagene fløy jeg veggimellom for å fikse problemer med tynnklientene. Printere manglet, tynnklientene kom ikke på nett, programmer manglet for å kunne bruke maskinene tilfredsstillende i undervisningen, mus/tastatur var borte, minnepenner var ikke støttet og så videre. Dette er altså faktisk opplevelser med den løsningen dere som politikere nå har vedtatt. Det er dette som er hverdagen bak de anbefalingene som skoleverket har kommet med til dere. Problemet er bare det at jeg, med all mulig respekt overfor Sirdals lærerstand, har så mye mer digitale kunnskaper at jeg SER disse problemene. Den “vanlige” lærer, om noe sånn finnes, gidder ikke en gang å begynner å bruke IKT’en, og velger heller godt gjennomprøvde tradisjonelle undervisningsformer.

Kan jo kanskje også som en digresjon kommentere ditt poeng om at “mye verdifull læring” går tapt om en skal bruke halve timene på å ordne data. Tro meg når jeg sier at jeg forstår godt hva du mener, men det du sier er jo også at det å lære seg å fikse et dataproblem ikke innebærer læring. Jeg mener å ha lest noe svada om noe som vistnok heter “digital kompetanse” i et skriv som jeg tror het noe sånn som “Kunnskapsløftet”, uten at en skal gå så mye mer inn på det.

Det er godt å se at XX forsåvidt er et stykke fra FRP når det gjelder syn på IKT-bruk i skolen. Du sier jo i det minste at elevene, om de hadde hatt bærbare, måtte få tatt de med seg hjem for å gjøre lekser.

“Dersom elevane får med seg heim bærbare, brukar dei maskinane til andre ting enn leksene, meinte Ivar Hognestad”
http://www.sirdolen.no/index.php?page=vis_artikkel&ArtID=1964

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte egentlig.

Ditt siste argument i det du skriver til meg, er at elevene (forutsatt bærbare) til tider vil måtte ha mulighet for å laste ned nye versjoner av enkelte programmer. Implisitt leser jeg her “Microsoft Office” (Word, Excel mm). Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje bare gammel vane. Men det første poenget mitt når det gjelder dette, er jo at dette ikke er programvare en bare kan laste ned gratis. Microsoft vil ha penger for dette. Mitt andre poeng er, og det henger forsåvidt litt sammen med det du skrev tidligere i e-posten angående å bruke halve timene på reperasjon…men ser du for deg at elevene skal kunne få digital kompetanse nok til å faktisk lære seg hvordan man laster ned og dernest installerer et program dersom de på skolen blir sittende “i tvangstrøyer” hvor de benytter maskiner der de ikke får lov å installere programmer på?

Og så til mitt store poeng, og dette har jeg virkelig gledet meg til må jeg si…le grand finale. Men som jeg skrev til XX; visste du at begrepet “tynnlient” ikke er synonymt med en stasjonær? En tynnklient, eller mediumterminal som det i utgangspunket av en kanskje ikke lenger så merkelig grunn ble kallt, kan like gjerne være en bærbar datamaskin.

Håper dette kan være litt oppklarende, og at du kanskje kan spre ordet litt rundt deg. Jeg håper i alle fall at du føler at du har fått litt verdifull læring ut av denne e-posten!

mvh
Torger Åge Sinnes

PS! Ta gjerne også å les dette blogginlegget angående gjennomføring av nettbaserte eksamener i år: http://www.iktogskole.no/?p=237 Selv de høyeste herrer i skoleverket ser jo ut til å trå litt i salaten når det er snakk om IKT. Det er litt derfor jeg synes det er så viktig at en ikke bare tar input fra EN kilde når en vedtar saker som har innvirkning for så mange.

Eksamensironi

Eg står framfor eit val. Den 25 mai er siste innleveringsfrist for dei arbeida som skal vera gjort i mine tre IKT-emne. I to av desse (IKT122 & IKT126) skal eg ha mappeeksamen. Det tyder at nokre av dei arbeida eg har gjort i løpet av semesteret vert trekt ut og skal danna grunnlaget for min karakter. I det siste emnet, IKT123, går eksamen ut på at eg skal laga ein pedagogisk nettstad om eit eller anna og publisera denne på Internett. I tillegg skal eg ha ein munnleg presentasjon av denne. Den munnlege presentasjonen har vorte sett til 16 og 17 juni. Med andre ord bortimot ein månad etter at eg har siste innlevering, og ganske nøyaktig ein månad etter at eg er ferdig med siste obligatoriske undervisningstime.

På grunn av dette har jo ikkje eg lenger så mykje å vera att for her i Volda no. Skulen er ferdig, og då har eg ikkje meir som held meg her. Tanken var då å seia opp hybelen tidleg og pakka bilen for å returnere til mine kjære dalstroka innafor. Men…sjølvsagt er det eit men. Det er Høgskulen i Volda eg snakkar om. Eksamen vart altså sett den 16 juni. Det medfører at eg må ha ein stad å bu fram til då. Skulle eg hatt hybelen fram til den 16 måtte eg ha betalt full pris i juni månad. Men no har eg sagt han opp til den 15, så eg “slepp” med halve månaden. Sjølve eksamenen går ut på å munnleg presentera den nettstaden som eg har laga.

Difor føreslo eg for min lærar at eg som eit resultat av den situasjonen eg er i akkurat no, var villeg til å driva litt innovasjon her på Høgskulen i Volda gjennom å ta den munnlege presentasjonen via Skype. Den fyrste tilbakemeldinga var ikkje akkurat oppløftande. Læraren sette i gang å snakka om kvar ein kunne få den billegaste flyreisa frå…vidare nemnde han (etter å ha sett at eg har 38 som telefonnummer) at eg kanskje kunne få gjønomføra eksamen ved hjelp av Universitetet i Agder si videokonferanseløysing. Eg forklarte jo sjølvsagt at det nok ville vera enklare for meg å til nød dra til Stavanger, men at Skype for meg ville vera ei langt enklare løysing, og at teknologisk sett så ville det ikkje vera noko forskjell. Eg tvilar jo sjølvsagt, men for sikkerhets skyld spurde eg om det på ei slik framføring, der eg har produsert det eg skal presentere sjølv, var eit krav at eg var fysisk til stades. Svaret kom vel aldri.

I alle fall endte det opp med at eg fekk overtalt læraren til å gjere eit forsøk på å laste ned og innstallere Skype (noko han sjølvsagt ikkje hadde innstallert), og så gje meg eit lite vink når han hadde fått gjort dette. Slik kunne me testa denne løysinga eg føreslo.

Eg tykkjer berre det at det er ufatteleg ironisk at slikt skal vera eit problem på eit fag som heiter IKT i Læring der nettopp bruk av IKT i skuleverket er det som er kjerna.