Tagged in: Sirdal

Slagordskommuna Sirdal

For ei god stund sidan fekk Sirdal kommune den store æra av å verte kåra til den kommunen i landet med det beste slagordet.

[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/07/slagord.mp3]
Norgeslasset 04.06.09

I hard kamp med klasseslagord som Sande kommunes “Utanfor allfarveg – heldigvis” og Frolands “2+2=5” er eg glad for at Sirdal klarte å trekkja det lengste strået…eller skal ein seie fjøra?

Yngve Carlsson er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Han sier til foreningens nettsted at det ikke hjelper med gode slagord om ikke kommunen følger opp med handling:

– Du kan ikke reklamere deg ut av et dårlig rykte. Du må gjøre noe med forholdene, sier Carlsson.

Kanskje var nettopp dette grunnen til at det gode gamle “Sirdal – ein god stad å bu” forsvann? Med ny rundkjøring 550 m.o.h, midt i snøen, som einaste rundkjøring i kommunen, ville jo dette slagordets folkemunneversjon vore litt for treffande: “Sirdal – ein god stad å snu.

Nye Tonstad skule

Eg må seie at det er trist å høyre at Rådmannen har vorte “vandt” til kritikk. Det kan ikkje vera mykje grei jobb å ha om ein opplever engasjement og konstruktiver kommentarar som kritikk.

For eg trur neppe dei frammøtte i Kommunestyresalen hadde troppa opp for å koma med kritikk til Rådmannen. At engasjementet var stort og innspela mange kunne ein jo merka seg i etterkant av møtet, noko eg er sikker på at både KrF og Høgre sine representantar opplevde. Det var derfor ikkje berre blandt foreldra at den plutselege amputasjonen av møtet frå Rådmannen si side opplevdes noko merkeleg! Til opplysning kan eg minna Rådmannen om det ein kanskje kan kalla den Sirdalske ånd…det er rett og slett ikkje kultur her i kommunen å reisa seg i ei forsamling og ta ordet, og spesielt ikkje når ein for 30 sekund sidan fekk framlagd eit prosjekt i mangemillionarsklassen og altså endå ikkje heilt har klart å fordøya nettopp det.

Når ein driv med utdanning er ein heile tida på jakt etter å gjera ting betre. Eit velkjend omgrep innanfor pedagogiske kretsar er “heilskapeleg skuleutvikling”. Omgrepet spelar nok i fyrste rekke på å utvikle pedagogiske prinsipp, men det er vel ikkje heilt unaturleg å utvide dette til å gjelde også andre sider av skulekvardagen når det er snakk om å byggja ein ny skule.

Ei av desse sidene som Rådmannen tydeligvis vart gjort merksam på var symjebassenget. Eg må i forbifarten berre nevne at eg må dra litt på smilebåndet når Sirdal kommune legg opp til to symjebasseng, medan dei fleire andre stadar i landet må reise bort frå skueln for å få den grunnleggjande opplæringa.

Uansett. Utdanningsdirektoratet har publisert nokre føresegner omkring forsvarlig svømme- og livreddingsopplæring i grunnskoleopplæringen. Dette er interessant lesing. I punkt 4.1 som går på tryggleiken under sjølve undervisninga kan ein lesa;

Ved begynneropplæring skal det alltid være minst 2 tilsynspersoner til stede. Dersom
gruppen er større enn 15 elever, skal tilsynet økes med en voksen tilsynsperson for hver
påbegynt gruppe med 15. jf. § 12-1 bokstav b.

Når elevene er svømmedyktige, og det ellers ikke er spesielle problem med opplæringen i
den aktuelle gruppen, kan en tilsynspersonen ha både undervisning og tilsyn med inntil
15 elever.

Når det er forhold som gjør opplæringen særlig vanskelig og/eller setter sikkerheten i
fare, skal tilsynet styrkes. Det kan eksempelvis være elever som trenger særskilt
tilrettelegging og ekstra tilsyn, for eksempel elever med vannskrekk, epilepsi, nedsatt
funksjonsevne, elever som viser utagerende atferd eller elever som det av andre grunner
må tas særlige hensyn til. Da kan det være aktuelt å ha med assistenter, se 4.2.
Assistentene kommer i tillegg til personer som har tilsyn og kan ikke erstatte disse.

Ryktet seier at det er eit problem å få lærarar på plass i skuleverket i dag. Men i Sirdal er tydeligvis ikkje dette noko problem då dei smeller til med to basseng, noko som medfører eit høgare krav til at det skal vera tilsynspersonar til stades. Eg meinte å lesa at det var vondt å få tak i lærarar til Tonstad skule tidlegar i år, men det er fullt mogleg at eg hugsar feil.

Kommunen har planar om å byggje eit ekstra basseng for stuping. Dette må ha ein viss djupnad. Etter det eg har fått med meg, vil dette vera så djupt at ikkje ein gong vaksne kan trø i botnen her. Rekk opp handa alle som føler seg trygge til å motta læring når dei ikkje er trygge på om dei kan trø i botnen. Tenk så på om den vesle poden din er annleis innretta enn deg…

Men som Rådmannen seier, så er det “forlengst gjort fatta vedtak på korleis det skal vere.” Mon tru om han har teke slike ting inn over seg då han avgjorde bassengspørsmålet?

Heldigvis er skulen så mykje meir enn symjeopplæring. Ein skal ikkje berre kunne overleve i vatn, men og i samfunnet ellers. Det er jo mogleg at arkitektane, byggekommiteen og Rådmannen har vore i dialog med andre skular i landet eller utlandet for å hauste erfaringar, men om dette ikkje skulle vera tilfelle vil eg berre vere på den sikre sida og opplyse litt omkring dei erfaringane eg sjølv har gjort meg.

Eg er så heldig å arbeide på ein skule som berre er to år gamal. Denne har store likhetstrekk med dei planane som var presentert på Tonstad i går, og eg ser det difor ikkje som uaktuelle erfaringar. Fyrst litt om min skule. To og to baserom deler inngang. Alle baserom soknar inn til eit amfi der ein har musikk og skulesamlingar. I annakvart baserom er det og tre grupperom i bakkant. Mellom baseromma er det skyvedører i glass. Dørene ut til amfiet er skyvedører som går frå golv til tak. Desse er og i glas. Amfiet har og store, åpne glassflater som slepp inn mykje lys.

Ut i frå ein arkitektonisk ståstad, er det klart at glas er flott. Det har sjølvsagt og vore ei utvikling i glas sidan dagens skule vart bygd. Men likevel…

Erfaringane eg har gjort meg tilseier at fleire sider ved å nytte glas vert ignorert.

  • varme/kulde

Basrom i sør vil, om ein ikkje sjekkar opp dette, ha eit potensiale for å verte ufatteleg varmt når sola står på. Luftingsanlegg kan sjølvsagt hjelpa på dette, men med tanke på det miljøfokuset som er no til dags er verkeleg ei slik løysing rett? Dette både med tanke på at det kostar å drifta slik, og at ein i staden kunne satsa på å jobbe med naturen og ikkje mot han. Eit skuleeksempel kan sjåast i Grong.

  • innsyn/utsyn

Små born har ikkje same evne som vaksne til å halda fokus, og som også Marianne Hompland nemner, så er det ikkje alltid like lett å dra merksemda til elevane dit han skal vera. Dette har eg sjølv følt på kroppen, og resultatet er at eg i mitt klasserom har “tapetsert” heile glasdørene for å hindre nettopp innsyn/utsyn. Det vert eit heilt unødigt fokus på “kva dei andre gjer” med slikt.

  • lyd

No er det heldigvis lagd opp til at musikken skal føregå i eit eige rom på Tonstad, og ikkje i eit amfi slik som på min arbeidsstad. Likevel vil det vera mykje aktivitet ute i fellesområda som igjen vil skapa lyd. Glas er ikkje så lyddempande som ein vegg, og at eit bibliotek vert lagd i eit åpe landskap kan vera uheldig kanskje spesielt i ein situasjon med mykje gjennomgang.

  • vedlikehald

Det seier seg sjølv at det vil krevja meir vedlikehald av vindauge enn av ein vegg.

  • knusbart

Eg har sjølv erfart å gå gjennom ei glasrute med det resultat at øyret vart delt i to og vil ikkje oppmode folk om å teste ut slikt. Glas er rett og slett ikkje risikofritt. Det er og dyrt å erstatte, og ein kan heller ikkje sparka ein ball mot det. No har fotballen endra seg ein god del frå då eg sjølv gjekk på skule, men gleda over å sparka ein ball i veggen vil eg tru er like stor no som då.

At arkitekane ser det som eit poeng å opna opp skulen er jo flott. Men i ein skule, og då kanskje spesielt på ein barneskule, har dei ein tendens til å dekorera klasseroma. Om ein har vore inne på ein tenåring sitt soverom, vil ein sjå at veggane er fulle av plakatar der og. Slik sett synest det i alle fall for meg som lite pedagogisk å nytta glas i utforminga av klasseroma. Born treng å uttrykka seg. Kvifor ikkje gje dei ein vegg dei kan skriva på? Det er jo ein ting som mange har stor glede av i staden for å skriva “for seg sjølv” i ei bok!

Å sleppe inn lys er altså vel og bra, men med ei satsing på digital kompetanse vonar eg at kommunen set ein projektor i kvart klasserom. Ein må jo då i det minste få opp gardin slik at ein kan nytta ein slik i undervisninga. Eg  er så heldig å ha slikt verkty å nytta meg av, og det er ei heilt anna verd enn den skulen eg sjølv vaks opp i. Skal skulen sjå bort i frå at verda utanfor dei flotte glasveggane i stor grad nyttar seg av digitale verkty, eller er dette noko ein i staden burde ta inn over seg og utnytte for alt det er verdt? Eg er sikker på at fleire vil vera einige i at SMS har hatt ein klar innverknad i skriftspråkutviklinga. Ik snt? Så kvifor skal ein då skilje denne “verda” frå skulekvardagen?

Eg må og seie at det er litt sørgeleg å registrere korleis prosessen har vore fram til no. Og eg vil nok ein gong støtte Marianne når ho seier at kommunens innbyggjarar igjen har vorte overkjørt! Kvifor sluttar aldri denne praksisen? Kven er det som ikkje lærar av sine “feil”?

Og til slutt, for at Rådmannen ikkje skal verte for lei seg over all “kritikken” eg kjem med, vil eg avsluttningsvis nevne at arbeidsroma for lærarane hadde mange flotte forslag til løysningar!

Presentasjonen av forprosjektet [PDF]

Skitrekk i kvar ei li…

Eg sit og undrar litt på når Haugen, Neset, Solheim eller Sirekrok skal koma på bana her…det synest mest som om det skal vera eit skitrekk til kvar einaste grend i Øvre Sirdal no.

Stolheis til Grubbå og bånn pinne ned att derifrå og ned Haugenbakkane…det må då vere noko å satse på? Ein opp på Solheimsknuten hadde vel heller ikkje vore så gale?

I alle fall melder Sirdølen i dag at ei gruppe med grunneigarar på Sinnes no ser ut til å villa kjøpa heile Ålsheia. Og då vil jo som kjend ståa i Øvre Sirdal vere slik:

Ådneram – Ådneram Skitrekk
Fidjeland – Fidjeland Skitrekk
Sinnes – Ålsheia Skisenter
Tjørhom – Tjørhomfjellet (Beinesvatnet Skisenter)

Boom stopp.

NRK Rogaland meldte i dag om ein plutseleg stopp i utbyggjinga av hytter i Sirdal. Eg kan jo ikkje anna enn å seie at det var på tide.

Lukkelege er dei som alt har fått selt alt dei har bygd opp. Dei andre sit nok der og kjenner korleis svartper så smått byrjar å raljera i skrivebordsskuffa…der pengane til no har tyte ut.

Eg skal ikkje sei “kva var det eg sa”…men det er freistande. Men eg skal halda att litt til. Det som derimot er eit faktum, er at Sirdal ikke er noko Hovden, Oppdal eller Geilo. Me har ikkje fjell til det. Me har snart ikkje snø lenger heller.

Det me har plenty av, er ein skokk overpositive politikarar/adminstrasjonstilsette/utbyggjarar med tunellsyn og for stor makt. Som eg tidlegare har nemnt, så har det for ikkje så alt for lenge sidan vore planar om utbygging av hotell i Øvre Sirdal som skulle skapa så mykje arbeidsplassar. Det vart i staden hytter og ikkje så mykje arbeidsplassar.

No har ein klart å trumfa gjønom eit Spa og. I Sirdal!! Kanskje kan dette vera den nye turistsatsinga i tida der ein ikkje fer selt fleire hytter? Det slår meg i alle fall at det kunne ha vorte nytta som argument hjå dei som var for slik ein galskap.

Og eg må jo seie som sant er, at eg er særs einig med Per Øyvind Grimsby når han seier at grunneigarane pressar på, og politikarane ikkje er sterke nok til å stå i mot. Det gjeld ikkje berre Spa-saka. Det gjeld som ein generell regel i Sirdal og nettopp difor har eg sagt takk for meg i von om, som hyttebaronane, betre tider. Det at ein ikkje har selt ei einaste hytte i Sirdal sidan nyttår er vel det næraste ei halusinering av betre tider eg kjem no til dags.

Sympotomatisk “unnskyldning” om IKT-løysing i Sirdal

I dag fekk eg nok eit svar frå ein av dei folkevalde i Sirdal Kommune. Eg har jo som nokre kjenner til vore til tider ganske så engasjert i akkurat den debatten. Eg er ikkje sikker på at vedkomande politikar automatisk ville godkjent ei publisering av e-posten som eg fekk, men svaret mitt føler eg likevel for å publisera her. Så set deg godt til rette, og gjer det klar for ei aldri så lita søyle av eit innlegg om IKT i skulen.

Hei og takk skal du ha for svar!

Jeg må være ærlig med deg å si at jeg sitter her nå og himler med øynene over hvilke vrangforestillinger du, og tro du meg når jeg sier “flere med deg”, lever under. Kanskje jeg kan ta for meg punktene du lister opp litt hver for seg?

Det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, eller hvor langt inn i den tekniske materien jeg skal gå, men jeg kan jo begynne med å fortelle at jeg er ferdig selv med høgskoleutdannelse nå i vår. I løpet av de siste 8 årene har det skjedd MYE på IKT-fronten, det vil jeg tro du er enig i. Det som derimot ikke henger på greip, er at høgskolene (og også maaaange barne og ungdomsskoler) ikke makter å “følge med i timen”.

Som student her ved Høgskulen i Volda med litt mer enn gjennomsnittelig IT-interesse gremmes jeg over de håpløse løsningene som jeg hver dag ser florere rundt meg. Du nevner ulike måter å drive filoverføring på. Alle de som du nevner har jeg sett også her, og jeg lover deg…de er IKKE optimale på noe som helst vis. Heldigvis finnes det løsninger som er vanvittig mye enklere! Jeg kan for fornøyelsens skyld (og hvis du skulle få det for deg å lese mer om temaet) nevne stikkord som sftp, remote session, ssh mm.

Du nevner også “It’s learning”. Vet du at det i Sirdal, hvertfall ikke på Sinnes, er i bruk noen som helst form for LMS? En tankevekker i seg selv kanskje. En kan jo selvsagt ta debatten om hvorvidt en LMS-løsning er gunstig, men den legger jeg død for denne gangen. Det betyr likevel ikke at du mer enn gjerne må ta kontakt om du møter på spørsmålet senere.

Så til ditt poeng om elevers nedlasting av “allslags drid” og påfølgende virusproblemer. Har du benytte deg/hørt om “Linux” noengang? Linux er et operativsystem på lik linje med det nok (dessverre) mer kjente “Windows”. Forskjellene er mange, men likhetene er etterhvert store. “Før i tiden” oppfattet man gjerne linux som noe “nerdene” holdt på med. Men de siste årene har utviklingen av dette operativsystemet tatt sjumilssteg. Noen fordeler kjapt fortalt:

1. Det er gratis. Ingen penger brukt på lisenser (som man må ha for hver eneste datamaskin når man bruker en eller annen variant av Windows)
2. Bygd opp på en annen måte som gjør at virus ikke eksisterer eller er et problem.
3. Ulike brukernivåer som gjør at man som “vanlig” bruker IKKE har mulighet for å tilfeldig ødelegge systemet.

Dersom du er interessert, kan du også få mange flere poenger, men jeg ser for meg at dette er de desidert mest aktuelle for din del nå.

Når det så gjelder ditt poeng om å “få datamaskiner til å virke”. Jeg hadde som kjent (om du har fulgt mine innlegg på Sirdølen) en fire dagers praksisperiode på Sinnes etter påske. I løpet av de fire dagene fløy jeg veggimellom for å fikse problemer med tynnklientene. Printere manglet, tynnklientene kom ikke på nett, programmer manglet for å kunne bruke maskinene tilfredsstillende i undervisningen, mus/tastatur var borte, minnepenner var ikke støttet og så videre. Dette er altså faktisk opplevelser med den løsningen dere som politikere nå har vedtatt. Det er dette som er hverdagen bak de anbefalingene som skoleverket har kommet med til dere. Problemet er bare det at jeg, med all mulig respekt overfor Sirdals lærerstand, har så mye mer digitale kunnskaper at jeg SER disse problemene. Den “vanlige” lærer, om noe sånn finnes, gidder ikke en gang å begynner å bruke IKT’en, og velger heller godt gjennomprøvde tradisjonelle undervisningsformer.

Kan jo kanskje også som en digresjon kommentere ditt poeng om at “mye verdifull læring” går tapt om en skal bruke halve timene på å ordne data. Tro meg når jeg sier at jeg forstår godt hva du mener, men det du sier er jo også at det å lære seg å fikse et dataproblem ikke innebærer læring. Jeg mener å ha lest noe svada om noe som vistnok heter “digital kompetanse” i et skriv som jeg tror het noe sånn som “Kunnskapsløftet”, uten at en skal gå så mye mer inn på det.

Det er godt å se at XX forsåvidt er et stykke fra FRP når det gjelder syn på IKT-bruk i skolen. Du sier jo i det minste at elevene, om de hadde hatt bærbare, måtte få tatt de med seg hjem for å gjøre lekser.

“Dersom elevane får med seg heim bærbare, brukar dei maskinane til andre ting enn leksene, meinte Ivar Hognestad”
http://www.sirdolen.no/index.php?page=vis_artikkel&ArtID=1964

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte egentlig.

Ditt siste argument i det du skriver til meg, er at elevene (forutsatt bærbare) til tider vil måtte ha mulighet for å laste ned nye versjoner av enkelte programmer. Implisitt leser jeg her “Microsoft Office” (Word, Excel mm). Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje bare gammel vane. Men det første poenget mitt når det gjelder dette, er jo at dette ikke er programvare en bare kan laste ned gratis. Microsoft vil ha penger for dette. Mitt andre poeng er, og det henger forsåvidt litt sammen med det du skrev tidligere i e-posten angående å bruke halve timene på reperasjon…men ser du for deg at elevene skal kunne få digital kompetanse nok til å faktisk lære seg hvordan man laster ned og dernest installerer et program dersom de på skolen blir sittende “i tvangstrøyer” hvor de benytter maskiner der de ikke får lov å installere programmer på?

Og så til mitt store poeng, og dette har jeg virkelig gledet meg til må jeg si…le grand finale. Men som jeg skrev til XX; visste du at begrepet “tynnlient” ikke er synonymt med en stasjonær? En tynnklient, eller mediumterminal som det i utgangspunket av en kanskje ikke lenger så merkelig grunn ble kallt, kan like gjerne være en bærbar datamaskin.

Håper dette kan være litt oppklarende, og at du kanskje kan spre ordet litt rundt deg. Jeg håper i alle fall at du føler at du har fått litt verdifull læring ut av denne e-posten!

mvh
Torger Åge Sinnes

PS! Ta gjerne også å les dette blogginlegget angående gjennomføring av nettbaserte eksamener i år: http://www.iktogskole.no/?p=237 Selv de høyeste herrer i skoleverket ser jo ut til å trå litt i salaten når det er snakk om IKT. Det er litt derfor jeg synes det er så viktig at en ikke bare tar input fra EN kilde når en vedtar saker som har innvirkning for så mange.