Eg kom over noko her ein dag då eg, berre ei veke forsinka grunna heftig arbeidspress, kunne settja meg ned på do-ringen med det sist innkjøpte Pondus-bladet. Nummer 9/2008 i rekkja. Eg kunne ikkje dy meg for å humre litt i sjegget då auga mine fall på følgjande flott formulerte observasjon;

En annen ting som irriterer oss fotballvenner usigelig, er alle de soleklare målsjansene som går til spille. Karene der ute på gresset har fotball som jobb. De tjener femti ganger så mye som deg og meg. At de brenner en straffe, er jevngodt med at vi som jobber på kontor ikke klarer å få musepekeren inn igjen på skjermen når den først har havnet utenfor.