Tagged in: musikk

Musikkisum(ar)

Eg vil anta at det ikkje berre er på min arbeidsstad ein har hyllemeter på hyllemeter med CD’ar til bruk på CD-spelarar i klasseroma. (For ikkje å snakke om kassettar?)

Til hausten kan det sjå ut som om det dukkar opp digitale tavler i klasseromet mitt. Det gjer at ein får moglegheiten til å spela av musikk frå ei datamaskin. Optimalt sett skulle ein kanskje hatt ein Spotifykonto i kvart eit klasserom, men for det fyrste er eg ikkje sikker på om dette fell inn under KOPINOR-avtalen, og for det andre så er det nok ein del musikkmateriale rundt om i skulenoreg ein ikkje finn på Spotify i det heile.

Difor har eg så smått starta å fundera på korleis ein kan gjera all denne musikken tilgjengeleg digitalt…i alle skulens klasserom. Rippinga av CD’ane er den minste saka, men distribusjonen rundt om i klasseroma er utfordringa.

Skal ein laga eit iTunes-bibliotek? Er det beste kan hende å la dei rippa filene ligge på ein delt disk i alfabetisk sorterte mapper? Korleis kan ein gjera dette biblioteket tilgjengeleg på tvers av to ulike nettverk…det ein har i klasserommet, og det ein har på kontoret? (Det er jo greit i høve til planlegging.) Korleis kan ein sørgje for å utruste alle mine kollegaer slik at dei sjølve kan finna fram til/i musikken?

Dette er ting som vil kverne litt rundt i hovudet i sumar. Tips og innspel kan gjerne kome i kommentarfeltet under. Kan hende har nokon allereie gjort denne jobben ein annan stad i landet? I så fall er eg særs interesssert i

Musikkskule

Det er nokre år sidan eg rippa min fyrste song til mp3. Pionerartisten i så måte var svenske Robyn, med slagaren “Do you really want me”. Det var ei herleg tid på mange vis. Ting var utfordrande, og ikkje heilt beint fram. Etter å ha teke opp lyden frå CD’en til harddisk i wav-format, var neste steg i prosessen å konvertera det heile til mp3. Dette innebar ein lang kommando i eit DOS-vindauge, og så opp mot ein halvtimes venting på resultatet. Etter dette var det berre eit steg att, nemleg å zippa mp3-fila ned slik at ein kunne dela ho opp og leggje mp3’en på dei tre floppydiskane det heile kom på. Så kan ein sjølvsagt spørje seg…kva var poenget med å laga så mykje styr for ingenting? Musikken var då alt på CD’en…

Det grunnar nok i eit ynskje om å “berre kunne det”. Å ha moglegheita til det. Det var dengong. No kan alle.

I dag har eg leika meg med ein kombinasjon av det som til saman  må vera det perfekte verktyget for einkvar musikklærar i skuleverket. JamStudio OG Audacity. Med å nytta fyrstnemde kan ein enkelt laga musikkbitar som ein så kan settje saman i Audacity. No hadde det seg slik at eg hadde Audacity inne her, men skulle ein ynskje å ta steget heilt ut i nettskya, så kan Aviary sitt verkty Myna gjere jobben. Det er difor berre å opne slusene for alt web 2.0-innhald fyrst som sist!

Mitt resultat i dag vart dette:
[audio:http://www.dalstroka-innafor.net/wp-content/uploads//2009/10/a.mp3]

Strings attached

Eitt er sikkert; musikk er best på konsert! Er konserten i tillegg på ein litt spesiell stad, noko som gjev sjølve opplevinga det vesle ekstra, då er det berre å gje seg ende over i totalt, ukontrollert lykke. Sjølv har eg opplevd ein slik spesiell konsert. Kyrkjekonsert under VEKA i Volda med Minor Majority.

Under har eg samla saman eit knippe dokumentasjonar på det eg lett kan sjå føre meg har vore særs gode konsertar. Stikkordet for dei alle er strykarar. At det er Rybak-faktoren som gjer at eg tykkjer strykarar gjer seg godt på skikkeleg, skikkeleg gode konsertar, det er eg sikker på at det ikkje er! Men uansett…litt strykarar gjev den vesle ekstra piffen.

…og sist, men ikkje MINST:

1995

’74-’75, Shy guy, You suck, Hold me, Thrill me, kiss me, kill me, Scatman’s world, Have you ever really loved a woman, Wish you were here, 1979, Cotton Eye Joe, Disco 2000, Common People, Wonderwall, Roll with it, I’d lie for you, Love is all around, Gangsta’s paradise, It’s oh so quiet, You learn…

1995 var kort og godt eit heidundrande musikkår. Året eg var 14. Kan hende var det den perfekte sumar? Eg hugsar i alle fall sterkt at The Connells bortimot hadde einerett på den knapt to år gamle P3-bølgja, og dei sarte tonane vart akkompagnert av solstråler.

Mitt nye Idol!

I førebuinga til arbeidslivet har eg søkt opp og ned på nettet etter pedagogiske ressursar som kan vera til inspirasjon i mitt arbeide. Eg fann mellom anna ei engelsk side; Teachers.tv er ein fantastisk ressurs for nye, så vel som godt røynde lærarar vil eg tur.

Ein spesiell video på sida var heilt eksepsjonell. No er ikkje eg ein ekspert, trass i mine 30 studiepoeng i musikk, men ein kan seie kva ein vil…Luandeli som ein kan sjå ca 14 minutt ut i videoen er jo unekteleg eit sjukt godt talent?!