Utdanningsdepartementet med Bård Vegard Solhjell i spissen satsar på skule. I alle fall er det det rykta seier. Med sjukelister lange som ein skuletrøyt tiandeklassings siste skuledag før sumarferien, underskot som relativt sett dankar ut det verste Island har sett og generell mangel på tilsette til å fylla opp dei manglande postane som burde vore på plass i ein ufatteleg hektisk skulekvardag kan denne satsinga synast som eit spel for galleriet.
Men ein ting skal Solhjell ha. Han er flink til å nyttegjera seg av moderande uttrykksformer. Han bloggar. Og det er han flink til. Det siste prosjektet i rekkja hans om dagen er å presentera nokre av dei bloggane han kjenner til som finst ute i bloggosfæren. Slikt er prisverdig. Lærarar som vert presentert på bloggen til utdanningsministeren tykkjer utan tvil at det er stas.
Og kan hende det var nettopp difor eg tok på meg dei kritiske brillene og gjekk over dei bloggane han har presentert så langt. Beint fram rein avundsjuke? Men for all del…mange av dei bloggane han trekk fram er jo eg sjølv fast lesar av, og dei er innhaldsrike. Det eg kanskje saknar er noko frå barneskulen. Ein rask gjennomgang gav meg følgjande statistikk:
[Oppdatert statistikk: 16.02.09 i høve til Bård Vegard Solhjell sine bloggpostar.]
Oppmodinga ligg altså framføre deg Bård Vegard…hansken er kasta! Finst det verkeleg ingen barneskulebloggarar der ute? Eller kan hende er dei for opptekne med å driva undervisning?
Ja, jeg skjønner hva du mener. Men se hva som skjer i Del og bruk nå – egen gruppe for barneskolen var den andre som ble etablert. Kanskje det er håp om flere bidragsytere etter hvert.
@IngunnDet er von i hengande snøre! Eg er i alle fall med i barneskulegruppa på del og bruk. Så får ein sjå kor det går..
Kanskje det ikke finnes så mange barneskolelærere som blogger? Min erfaring fra barneskolen er svært mager, den begrenser seg til å være mamma til ei jente i 2. klasse. Det foregår mye god læring i det klasserommet hun tilbringer tiden sin, men noe digital kompetanse har hun ikke tilegnet seg på skolen. I klasserommet har de noen gamle, utdaterte pc-er, som ikke virket i det hele tatt før jul. Det er ikke sikkert det er sånn over alt. Jeg har jobbet mange år i ungdomsskolen, og der hadde vi et helt annet fokus på dette, med flere datarom og klassesett med bærbare pc-er.
Kanksje det ikke er noen klar sammenheng mellom tilgjengelig datautstyr og blogging, men det har noe med hva som vektlegges. I videregående skole har stort sett alle elever (i hvertfall i vg1 og 2) egne pc-er, og dette får betydning for hvordan jeg legger opp min undervisning. Og det er her bloggen kommer inn. Jeg startet å blogge fordi jeg trengte å utvikle min egen digitale kompetanse, slik at jeg kunne bruke det i klasserommet. Dermed kunne jeg knytte denne aktiviteten tett opp til arbeidet mitt, og selv om det tar tid, så gir det mye i forhold til min egen undervisning.
Min teori er at mange som jobber i barneskolen muligens ikke ser poenget med å bruke tid å krefter på noe de tror er langt fra deres egen undervisningshverdag, og at det vil være altfor tidkrevende og lite matnyttig i en hektisk hverdag.
Ellers kanskje jeg tar helt feil, og at det finnes en hemmelig klubb for barneskoleblogger som du ikke har funnet ennå 🙂