Tagged in: interaksjonar

Kikk opp

Dei moderne “sosiale media” har gjort noko med oss dei siste åra. Då eg var i barneskulealder, var det vanleg å ringa heim på fasttelefonen for å høyra om nokon var heime. Var dei ferdige med leksene? Kunne me leika?

Og så sprang med ut, litt for tynt kledde, i den kjølige vårlufta. For å leka lite vink, jeppa pinne, spela dødball eller anti over.

Der heldt me det gåande lenge. Antan til ein hadde fått bekjed om å innfinna seg heime att, eller til mørkret fall på og det ikkje lenger var prakisk mogleg å sjå ballen.

Eg går ut i frå at me var sosiale. På eit vis. Utan media. Med snakka saman. Leika saman. Krangla. Slåss. Fann på kjekke ting, ting som var farlege, ting med visste me ikkje hadde lov til.

No er born sosiale når dei er på sosiale medier. Det er slik dei samhandlar. Men er det samhandling? Når en vet kor mykje av kommunikasjonen som er ikkje-verbal?

Gary Turk har sagt nokre passande ord om nettopp dette temaet i denne videon. Sjå han. Og slå av.