Vel hjemme

Ja da var eventyret over for denne gangen. Kom tilbake til Norges land i går kveld med god hjelp av SAS/Braathens flyfraktingstjenester. Det som møtte meg da vi gikk ut av flyet på Vigra, er jo nettopp det jeg har savnet sånn i Spanien…nemlig skikkelig godt norsk ruskevær. 4 grader og regn er jo eksotisk for en som har lagt seg litt for godt til rette med middelhavsklimaet!

Planen var å ta bussen direkte til gode, gamle Volda…men dengang ei. Ble sittende på Moa både vel og lenge, og etter å ha konferert med diverse folk jeg traff på der, ble neste steg å ta taxi til Solvågen, uten at jeg helt visste hvordan jeg skulle komme meg videre derfra. Som sagt så gjort. Selvsagt gikk jeg glipp av ferga med sånn ungefær 2 minutt, men det var jo symptomatisk for min flaks den kvelden.

Så jeg ble stående og henge utenfor fergekiosken i bortimot en time. Og det var DA flaksen snudde føler jeg. Heldigvis var det blueselskende paret Per-Svein og fru på tilbakeveien fra en opplevelseshelg med blues i Ålebyen, og de forbarmet seg over en småfrossen sørlending og lot meg sitte på hele veien hjem til Volda der også de skulle.

Ved ankomst Volda var så neste mål å få tak i nøkkel til kåken siden jeg ikke dro den med meg sørover. (Hadde lånt bortbilnøkkel MED husnøkkel på). SELVSAGT sluddet og høljet det som bare juling mens jeg trasket rundt omkring. Trine ble den reddende engel denne kvelden, og gav meg husnøkkelen slik at jeg hvertfall kom meg innomhus. Deretter fant jeg frem min trofaste sovepose gjennom en måned i eksil og plantet meg på sofaen i stugu.

Søndagens første gjøremål ble jo selvsagt å traske avgårde i restene fra gårsdagens ruskevær for å vekke stakkers Kathrine så alt for tidlig på morgenen en søndad i November.

Og nå sitter jeg omsider her på det flotte 13,5 kvadrat store rommet mitt og gruer meg på tanken til å pakke ut. Men alt i alt…det er godt å være hjemme! 😀