Tagged in: Lysebotnen

I vesterveg

Aftenbladet har teke tak i saka om at Lysebotnen ikkje ynskjer å bli del av Strand kommune, men i staden, truleg mest på sleiv, ynskjer å bli del av Sirdal.

I samband med det, kan det jo vera interessant å ta eit historisk tilbakeblikk på kvar øvre Sirdal kom i frå. Kva kant av landet dei forheldt seg til, som heilt sjølvsagt?

Et gamalt klipp frå NRK tek oss me attende…

Sjølv om me totalt ignorerer den tydeleg Rogalandsinspirerte dialekten, så er det i mitt hovud, ein heilt naturleg tanke, at Lysebotnen, som eg jo også har hatt slekt i, saman med øvre Sirdal, takkar for seg og dreg i vesterveg til Gjesdal. Som EIN kommune.

Omsider kan gjerne Dirdal bli den metropolen den vart lova å vera, då oljeutbygginga fann stad. Kva med, tja, eit kraftvitensenter der? Med sjøtilgang for å ta i mot tilreisande turistar? Rundtur innover dalstroka innafor, og ned att til Lysebotnen, der skipet møter dei att? Sjølvsagt med moglegheit for å hurtiglada batteria med kortreist landstraum.

Sumarferie 2009

Årets ferie vart eit faktum etter at Askild hadde vore frampå året i førevegen med å padla Lysefjorden. 8.7 la difor fem eventyrsjuke personar ut i frå Lauvik i kvar sin kajakk. Askild, Jan Olav, Kristin, Sandra og eg la avgarde innover fjorden i opphaldsver og roleg sjø…som bestillt.

To dagar seinare landa me i Lysebotnen etter to flotte dagar på fjorden med alt det Noreg kan by på av ver. Men nokre ord dekkjer det heile ganske fortreffeleg: “tima og tilrettelagt”! For det var jo nokre dråpar som møtte oss på vegen innover, men lukkelegvis for dei fem staute padlarane kom dei antan når me sat godt planta i båten, då me hadde fått opp telt, eller sat i ly under tak i Flørli. I Flørli forlot også Jan Olav oss, og padla heim att til fordel for litt familiemingling.

Returen vart gjort på dekk frå turistferga ut fjorden igjen, noko som sjølvsagt var ei litt anna erfaring enn padlinga. Deretter lempa me båtane på biltaka og sette nasen mot Stavanger. For austlendingar er det jo klart at det er spanande å ta ein tur til Oljehovudstaden i Noreg. Her vart det litt sightseeing i gatene, samt is i Vågen i ganske så perfekt ver.

Neste stopp på ekskursjonen vart Dalsnuten i Sandnes. Her var me ein tanke uheldige og hadde mykje skyer liggjande over Jæren i det me nådde toppen, men det såg ikkje ut til å leggja nokon dempar på stemninga…jf. hoppebiletet under. Kvelden var tilbragt i telt på Selestranda. Sjeldan har eg opplevd så perfekte tilhøve som me hadde her. Ikkje eit vindupust. Ikkje eit insekt. Og morgonen etter vart det årets fyrste bad i sjøen…i nokre ganske kalde nordsjøgrader.

For å varma opp kroppane litt var siste stopp på austelndingane sitt firedagarseventyr på sør-vestlandet avslutta med tur til Kjerag-bolten. Her fekk me oppleve basehopp frå få meters avstand, noko som strengt tatt var eit rush som var meir enn nok, stupbratte fjellsider 1000 meter ned i fjorden, og sjølvsagt den obligatoriske poseringa på sjølve Kjerag-bolten.

1 (1)