Monthly Archives: August 2008

Marknadsføringsstrategi

Sirdal kommune slit litt med folketalet. Det er kome fleire uttalelsar omkring denne utfordringa. Kommunen har sett seg som mål å verta 2020 innbyggjarar innen 2020. Kor seriøst det målet er gjenstår no å sjå. Eg tykkjer i alle fall ikkje dei gjer seg make med å tiltrekkja seg nye, faste innbyggjarar, men det er no meg.

Gunnar har kome med eit forslag om å ta i mot 100 flyktningar innan 2010 noko som eg vel må sei er av dei meir kreative! Men det bleiknar likevel i høve til den strategien som Mt. Isa i Australia ser ut til å gå for (dei opplever fråflytting av jenter/kvinner);

UGLY girls are in luck: Mount Isa’s mayor says there’s a shortage of women in his town, and not-so-attractive maidens would do well to head there.

The Courier-Mail

Ordføraren i Mt. Isa, som har ein økonomi basert på gruvedrift, tek altså her fatt i ei utfordring på ein særs kreativ måte. Han vil ha stygge jenter til byen sin for å dekka opp om behova til gruvearbeidarane og for at dei skal få eit betre sjølvbilete! Det at Mt. Isa i hovudsak baserer seg på gruver og då altså (i hovudsak mannleg) arbeidskraft som kjem til byen midlertidig gjev meg to tankar;

  1. Det som jo må seiast å vera eit litt diskriminerande utsagn frå Ordførar Molony, gjer vel neppe Mt. Isa meir populær blandt kvinner.
  2. Det er visse likskapar mellom Mt. Isa og Sirdal…begge stadar grev ein i fjellet…begge stader er fråflytting eit problem…begge stader har ein god del arbeidskraft som er tilreisande f.eks…

I alle fall…ein finurleg måte å få nye sambygdingar på frå down under der altså!

[For meir lysteleg lesing om saka, jfr. Townswille Bulletin]

Det er offisielt

Då er det gjort. 27,5 år tok det før eg fekk flytta frå Sirdal, men i dag dumpa det synlege provet på at det faktisk er det eg har gjort ned i postkassa.

I tilleg la eg merke til eit par ting då eg gjekk til jobb i dag. For det fyrste treffte eg bror min som kom kjørande sedvanleg tilbakelent i sin Peugot, med blå lys i fronten. Og det andre som var gledelig var då eg kikka opp på bensinpristavla til Statoil. Ho tok meg attende til fordoms tider…då Ananas Ha-På var å finde på frukostbordet og dieselen fortsatt kosta ein slikk og ingenting til samanlikning med bensinen. Skilnaden var ikkje kjempestor, men så skal ein heller ikkje krevje for mykje heller.

Mitt nye Idol!

I førebuinga til arbeidslivet har eg søkt opp og ned på nettet etter pedagogiske ressursar som kan vera til inspirasjon i mitt arbeide. Eg fann mellom anna ei engelsk side; Teachers.tv er ein fantastisk ressurs for nye, så vel som godt røynde lærarar vil eg tur.

Ein spesiell video på sida var heilt eksepsjonell. No er ikkje eg ein ekspert, trass i mine 30 studiepoeng i musikk, men ein kan seie kva ein vil…Luandeli som ein kan sjå ca 14 minutt ut i videoen er jo unekteleg eit sjukt godt talent?!

Dagen før dagen

Då er det like før det tek til. Arbeidslivet. Det eg skal bruka resten av livet mitt på. Om ein 12-13 timar stend eg opp for å ta fatt på 2,23 kilometer, ca 25 minutt til fots til arbeidet. Der kjem eg til å treffa mange kjekke nye folk som eg skal dela dagane framover med.

Det er litt skummelt. Eg var oppe på skulen ein tur i dag…berre sånn for å sjå meg litt rundt før det heile brakar laus. Eg var innom bokhandel og kjøpte meg lærarbok, eit utval pennar, notatbøker og ein spissar. Ein må jo vera førebudd!

Eigd av Apple

Då har eg teke steget og vorte ganske så tett knytta til Apple Inc. at eg veit eigentleg ikkje heilt om eg likar det! Eg har kjøpt meg iPhone. Det er jo ein fantastisk ting denne iPhonen. Mobiltelefon, e-postlesar/skrivar, nettlesar, kamera, GPS, musikkspelar, lydopptakar, videospelar, adressebok, fjernkontroll, spelemaskin, musikkbutikk og mykje, mykje meir. Alt i ein dings som ikke er særleg mykje større enn ein kortstokk.

Det er mest litt skremande. At det å kjøpa seg ei song, eller ein CD, har vorte noko ein gjorde når ein ei sjeldan gong var til byen sånn ei gong på 90-talet, medan ein nå berre kan dra opp “mobilen” av lomma og klikka på ein knapp for så å kunne høyra Ari Hest senda lydbøgljer ut i din nærleik kun få minutt etter.

Og det var nettopp det eg gjorde i dag. Eg gjekk til innkjøp av mi fyrste lovleg kjøpte song ved hjelp av iTunes. Det var ein song av eit engelsk band med vokal av Thomas Dybdahl som eg høyrde i burdsagskalas på Tonstad i helga. Bandet heite “Morcheeba” og er absolutt noko ein kan ta ein nærare kikk på!

Elles er det vel det å seie etter nokre dagar med ny mobiltelefon at det har vore eit fantastisk fint år utan mobiltelefon. For dei som trur at det er umogleg…det er det ikkje. Litt andre måtar å gjera ting på må ein nok rekne med…avtale ting på førehand og ikkje kunne rekne med å vere alle stadar på ein gong. Men akkurat dette har jo ei positiv side! Som Lord Chesterfield sa det;

There is time enough for everything in the course of a day if we do but one thing at a time, but there is not time enough in a year if we try to do two things at a time.

Og det at eg har fått mobiltelefon att har eigentleg ikkje endra så mykje.  Det vesle eg har nytta telefondelen av dingsen er stort sett til å testa ut høgtalarane på han, samt det medølgjande hovudsettet med mikrofon på. Det er bluetooth på han og, så i går kveld sat eg her på sofaen i den nye leide leiliheita mi og prøve å nytta han som ein taletut for Skype. Akkurat i går fekk eg det ikkje til, men i teorien skal det kunne gå.

Eg er altså alt i alt særs godt nøgd med mitt nye kjøp og gler meg verkeleg til å ta han meir og meir i bruk utover sidan han er så himla effektiv! 2300,- i innkjøp og eit månadleg abbonement på snaue 400 kroner gjer han jo ikkje til verdas dyraste telefon heller…for dei som måtte tru at han kostar skjorta og litt til.