Category Archives: Moro

Muslimar i Sirdal

Ja det er  kanskje ikkje fullt så “galt” som det kan høyrast ut som i fyrste omgang, men av ein eller annan grunn, så har tydelegvis ei marokkansk hackargruppe funne ei utfordring i å ta seg inn på servaren til Sinnes Skule. Ei raskt søk på Google, viser at min kjære skule heime ikkje er dei einaste som har vorte besøkt av desse spenstige Marokkanarane. Personleg må eg vel berre sei det, at det var nok diverre ikkje eit stort tap om sida vart bytt ut med det som viser på biletet under…sida som var frå før, var nok diverre ikkje av dei mest innovative eg har sett.

Sinnes Skule vart hacka

Matematikk

Jeg bare nevne det. Jeg kom over følgende artikkel på www.matematikk.org. Den ble skrevet i desember. I vår var jeg i praksis på Ørsta Ungdomsskole og i den forbindelse brukte jeg TV-serien “Numb3rs” i matematikkundervisningen. Riktignok var ikke serien kommet til Norge hverken på TV eller andre måter, men det viser seg jo altså at det av og til lønner seg med bittelitt piratvirksomhet. 🙂 “Målet helliger middelet” og denslags vet du…. Kort sagt. Det føltes litt greit å faktisk ligge i forkant av ting for en gangs skyld. 🙂

The point of no return…

Annankvar tirsdag har eg det som vert kalla bruksklaver på høgskulen. Dette inneber 45 minutts intensiv pianoøving under Nils Ose si engjerte leiing. Desse timane har eg saman med Simen og Ida-Maren.

I dag skulle det visa seg å verte ein litt spesiell time. Eg var sjølvsagt litt seint ute, men ingen var komne då eg kom inn i det faste øvingsrommet. Etterkver dukka Ida opp, og me sette oss ned og øvde litt på songane før Nils omsider dukka opp. Det må vel nemnast at dørene til øvingsromma består av to dører slik at lyden vert godt isolert. Difor er det slik at ein høyrer når den ytste døra gjeng opp. Det var det som hendte no. Me høyrde lyden, dørhandtaket gjekk ned…og ingenting hendte! Me kunne høyra gjentatte forsøk på å få opp døra av Simen. Det var han som stod på andre sida. Men kor mykje han enn forsøkte, så var døra som limt att. Ida tok ansvar og gjekk bort for å prøve frå innsida. Utan hell. Eg fekk det føre meg at det heile hadde med musklar å gjere, så eg gjekk bort til døra og røska tak i ho det eg var mann for. Men den rikka seg ikkje.

Ut av det blå, trylla Ida-Maren fram skrujern og kniv (ei kvinne er då alltid førebudd på kvinnedagen!) og gjorde eit hederleg forsøk på å dirke opp låsen….men også dette viste seg å vera fånyttes. Simen fekk difor beskjed om å henta vaktmeistaren. Inne på øvingsrommet kune me ikkje gjere anna enn å fortsette øvinga mens me høyrde korleis aktiviteten auka på utsida. Plutseleg banka det på vindauget, og eit hovude stakk fram. Plan B såg ut til å vere sett i gang, og stigen vart teken fram og sett opp for å forsøkje å kome inn viendaugsvegen. Problemet her, er berre det at vindauga strengt tatt ikkje er laga for å kome inn i rommet, og dette forsøket viste seg også å verte misslukka.

Utan at eg heilt har oversikt over kva som hende på utsida av døra, kunne me høyra at tyngre skyts vart teke i bruk, og etter det som umiskjenneleg høyrdest ut som saging spratt døra omsider opp og bortimot eit dusin folk ramla inn for å undersøkje kva slags klovnar som hadde klart å låse seg inne. Alt i alt ei ganske annleis og litt spanande oppleving på Høgskulen i Volda ein tysdag i mars.

Hr. Sinnes føreles på Høgskulen i Volda

Kven skulle vel trudd det. At eg, som suller rundt på allmennlærarstudie og ikkje har eit einaste sosialt akseptert papir på IT-kompetanse, skulle ende opp med å ha undervisning på ein høgskule i Adobe Photoshop! Men sånn kan det altså gå. Det er det eg seier. Det er farleg å stikka hovudet for mykje fram, for plutselig så sit ein i det. Nå skal det vere sagt, at ting kunne vore mykje verre enn at eg vart spurd om å ha litt vikarierande undervisning i slikt eit fag, men det er prinsippet som er poenget.

Uansett. Eg har no lagt bak meg totalt 6 timar med undervisning, og kanskje eit par timar med førebuing. Så må ein spørre seg. “Kva har eg lært av det?” Eller…eg skulle vel spurt føreskulestudentane som eg underviste, noko eg forsåvidt også gjorde, men eg kjenner jo godt til denslags. Ein svarer helst “jo eg har lært mykje” berre for å sleppe ut av det klamme klasserommet og vekk i frå undervisningssituasjonen. Mao, så reknar eg ikkje med så mykje konstruktiv kritikk frå den kanten. Men eg kan nå alltids ta meg litt didaktisk refleksjon som eg har vorte så god til no etterkvart.

1. Mange studentar forstår ikkje det dei les. Kan hende dei les det, men det går rett og slett ikkje inn! Når pkt. 1 på arket seier “Les først gjennom alt“, og dei allereie er på pkt. 5 før eg har fått snudd meg rundt, ja då veit eg jo at dei har hoppa over noko.
2. Ein kan ikkje nytta andre sine opplegg og rekna med at det skal gå like godt som med eit eigenprodusert opplegg.
3. MSN og liknande skal blokkerast neste gong eg skal ha slik undervisning.
4. Konkrete oppgåver er eit must. Det blir for dumt å sitte å halde på med ei imaginær oppgåve!

Og det er vel dei punkte som eg kjem på i farten. Elles er det det å seie, at  øvelse gjer meister, og eg merka god forskjell på fyrste og andre gongen…men det kan jo fort ha å gjere med at det var eit anna klientel…

Clipmarks

I dag oppdaga eg noko nytt og revolusjonerande på verdsveven. Clipmarks heiter vidunderet, og er eit tillegg til Firefox; og etterkvart også (den forhatte) Internet Explorer.

Tillegget har ein funksjon, nemleg å gjere det mogleg for deg å klyppe og lime innhald du finn interessant på nettet. Skal du til dømes skrive ei oppgåve og leiter side opp, og side ned på nettet etter informasjon, kan alt det du finn, samlast saman til ein samanhengande tekst med å nytta Clipmarks.

Nedst på sida mi no, har eg lagt inn ein “feed” som hentar dei siste “clippa” mine. Dette er revolusjonerande folkens, og gjer at det eg har venta ei stund på, Scrybe; no vert slått på målstreken. Så ikkje nøl. Last ned tillegget og prøv godsakene! 🙂

GoogleEarthMania

Ja no tek dette vesle prosjektet mitt litt form etterkvart. Tanken er å settja namn på så mange stader i heimkommunen som berre råd, samt leggje inn så mykje informasjon som berre mogleg om dei ulike plassane. I tillegg har eg funne det naudsynt å kombinera Google Earth litt med Norge i Bilder sånn med tanke på detaljrikdomen, som diverre endå ikkje er heilt på topp med berre å nytte det eine.

Google Earth ManiaGoogle Earth ManiaGoogle Earth Mania

Eg ser for meg fleire bruksområde med dette. Kanskje fyrst og fremst, må eg nemne at eg ser det som eit verkty i skuleverket med langt større potensiale enn det skriftkastaren/overhovudet var i si tid. Med tanke på å ta i bruk lokalmiljøet, så gjev jo dette ein fantastisk sjans for elevar å verte kjent med lokalgeografien på ein kjekkare måte enn å sitje å sjå på kart i 2D. Men det er så fantastisk at det ikkje berre begrensar seg til det lokale. Nei her kan ein dra avgarde og sjå på kjende stader rundt om i verda på ein augneblink. Antan det no er se for å sjå på den Kinesiske muren eller om det måtte vere for å ta ein nærare kikk på kvar Machu Picchu ligg i samfunnsfag, eller om ein er interresert i ulike kjente stader frå religionen i KRL.

Difor, om dette også set ein kveik i deg, så ikkje nøl med å gje meg eit pling dersom du ynskjer å hjelpe til med prosjektet mitt, eller starte ditt eige og kanskje ikkje heilt veit korleis ein skal ta fatt.

Klikk her for å laste ned fil som skal åpnast i Google Earth