I løpet av mine fire år som lærarstudent ved Høgskulen i Volda, er eg ganske sikker på at med ikkje ei einaste gong var innom det å settje opp ein årsplan i eit fag.
Som nyutdanna kjem du til ferdig oppsett, i alle fall om du startar arbeid i august rett etter somarferien slik eg gjorde. Du skal då i året som kjem gjønomføra dei årsplanane som er sett opp året før. I samband med dette har eg nokre spørsmål eg vil slenga ut:
- Kvar lærar ein å sette opp ein årsplan i løpet av den fireårsperioda ein er i utdanning? I kvart einskild fag? I pedagogikk?
- Korleis skal ein god årsplan sjå ut?
Dette er to ting eg har vorte ganske nysgjerrig på etter at eg meir enn ein gong har kjend på kjensla av: kva er det eg held på med? Oppmodinga går difor ut til lærarar over heile landet (og utlandet):
Kom med tips i kommentarfeltet, gjerne ei lenkje, til eit eksempel på ein årsplan du tykkjer er godt laga!
Jeg kjenner ikke lærerutdanninga i Volda så godt, for jeg jobber ved Høgskolen i Oslo (og tidligere ved Høgskolen i Finnmark). Så jeg får svare ut fra det.
Jeg tviler på om man lærer det i lærerutdanninga hos oss. Jeg vet at man ikke lærer det i matematikkfaget, og tror vel egentlig heller ikke at man lærer det i pedagogikkfaget – og det ville i så fall bli helt generelt, uten faglige overveielser.
Unnskyldningen er den vanlige: for lite tid. For eksempel skal halvårsenheten i matematikk forberede til å undervise matematikk fra 1. til 10. klasse. Da er det mange ting som er svært viktige å lære, og andre ting som vi tenker at vi må overlate til yrkeslivet.
For det er jo veldig mye å ta hensyn til når man lager en årsplan i et fag. Det kan være fellesprosjekter på den enkelte skole som er avgjørende for når spesielle temaer bør tas. I noen fag bygger temaene sterkt på hverandre, slik at de bør tas i en bestemt rekkefølge, i andre fag er det årstidene som avgjør når ting passer. Erfarne lærere har gjerne en erfaring med hvilke temaer elevene synes er vanskelige – og også hvilke de synes er morsomme – og hvor lang tid de tar. I noen temaer klarer læreren å få til god undervisning med varierte metoder, mens i andre temaer klarer han bare å få til god undervisning med “tradisjonelle” metoder (“tavleundervisning”) – da bør disse kanskje veksle slik at elevene ikke får et halvår i strekk med tavleundervisning. I tillegg kommer at lærebokforfatterne av og til har sterke meninger om rekkefølgen, slik at boka blir vanskelig å bruke hvis man bytter på rekkefølgen. Og så er det noen skoler hvor utenomfaglige ting har en tendens til å dukke opp på to dagers varsel, mens det er andre skoler hvor det meste er planlagt godt på forhånd.
Som du ser ble dette bare løse tanker fra min side, i et forsøk på å illustrere det jeg startet med: siden studentene ikke har noen realistiske situasjoner hvor de må lage årsplan, kan det tenkes at det er av de temaene vi bare må si at man lærer best av å gjøre det i praksis – når man er blitt lærer.
(Naturligvis kan man tenke litt annerledes om dette hvis regjeringens forslag om mentorordning for nye lærere blir vedtatt…)