Monthly Archives: August 2008

Politikk og pensjonsordning

Omsider tek media tak i noko eg har meint noko om i mange år no. Pensjonsordninga til politikarar som sit på Stortinge. Eg trur det var heilt attende i 2001 eg kom borti det fyrste gongen. På eit eller anna vis fekk eg høyre om den, for dei, flotte pensjonsordninga der dei fekk opparbeida seg full pensjon etter berre 12 år på tinget.

Ein pensjonert politikar som har site i tre periodar på Stortinget, kan med dei reglane som gjeld i dag belaga seg på ei årleg inntekt på over 430.000 blanke, Norske oljekroner rett inn på konto. Dette tilsvarer 66% av den årlege lønna til ein Stortingspolitikar. Aftenposten har i den same artikkelen gjort nokre kalkuleringar av korleis pensjonen vil verta for særs unge folk og utan at eg vil bry meg meir med akkurat den vinklinga her og no.

Eg fekk faktisk ein gong moglegheiten til å samtala med ein som på det tidspunktet sat på tinget omkring dette temaet. Eg kan ikkje ta igjen kva argument eg nytta. Men eg hugsar godt at rettferdsinstinktet mitt sa klart i frå at det å kunne bruke 12 år av sitt liv, og så kunne håve inn ei slik abnorm årslønn resten av livet…ja det var det ikkje særleg mykje rettferd i. Sosialdemokrati meg her, og sosialdemokrati meg der! Ingen fortener vel ein halv million i året etter å ha jobba 12 år! Ikkje ein gong dei som sat i dei rette kommiteane då den fyrste oljeleidninga vart sluppe ned ute i Nordsjøen seint på 60-talet har gjort seg fortjent til det. Men mine debatantiske evner strakk ikkje til på den tida, om dei no gjer det den dag i dag, så eg tapte den diskusjonen med glans. No ser det likevel ut til at mine motforestillingar mot ei slik ordning omsider vinn fram!

Eg har difor eit forslag. Aftenposten nemner at dei som har motteke for mykje i pensjon nok vert nøydt å betale attende til staskassa. Forslaget er vel strengt tatt å rekne som ei tilleggsstraff. Ein kan jo rekne med at dei uheldige ikkje visste kva dei gjorde, men eg er ikkje Jesus heller! Og toppolitikarar er ikkje dumme. Det er på ein måte ein grunn til at dei sit på tinget. Så difor, utan meir krimskrams: set dei opp som assistentar rundt om i Noregs mange underbemanna skular! Eg er sikker på at Kjell Magne hadde vore ein aldeles fortreffeleg RLE-lærar. Elles så kunne eg godt ha teke i mot Anders Talleraas som hovudlærar i mine historie og engelsktimar. Og så kunne eg tenkt meg Magnus Stangeland som papirhandsamar for meg slik at eg berre kunne konsentrera meg om Norsk, Matematikk, Gym og Naturfag for mine 26 elevar.

Men attende til utgangspunktet. Pensjonsordninga var og utgangspunktet for mitt argument om at ein bør innføre ei rotasjonsordning på Stortinget. Eg er av den oppfattning at ein mister heile kontakten med det verkelege liv om ein sit i ein slik posisjon for lenge. Trur du meg ikkje? Ta ein prat med ein heilt tilfeldig fulltidsstudent på ein av Noregs Høgskular! Røyndomsbiletet er nok like forkvakla der i garden som for ein politikar som har vore på tinget sidan han vart 25! Eg er strengt tatt litt forundra over meg sjølv, og at eg vel å kasta meg på ei amerikansk linje her. Eg tek han likevel eit steg lenger, og meiner at etter 6 år på tinget, bør ein ikkje lenger vera eit alternativ på vallistene. Eg ser ganske enkelt for meg at ein vil kunne oppnå minst eit par fordelar med dette;

  • “Uheldige” forhold mellom politikarar og næringsliv vil ha mindre rett til til liv
  • Ein får betre levekår for det representative demokratiet
  • Sakene til partia vil måtte få eit større fokus enn “trynefaktor”

Så ja. Eg er vel glad for at det no endeleg ser ut til å bli slutt på denne skeive ordninga. Ein plass på Stortinget er jo fyrst og fremst ei tillitserklæring frå dine medbogarar. Dernest er det heilt friviljug. Og når politikken har vorte så innvikla at ein som utdanna bakar ikkje skal kunne ha evnene i orden til å vera med på å styra landet, då er det på tide å gå attende til røtene spør du meg. Ein elite som styrer landet…minner meg fælt om noko anna eg helst ikkje vil tenkje på!

Sumarens siste padletur

Målet for dagen var strengt tatt Ådnestøl, men ewg justerte litt etter kvart. Motvind temjer padlelysta, og når det i tillegg er ein litt tidleg haustvind…ja då freistar det meir å vera innandørs og ha det godt og varmt.

Fram til lunsjpausa etter halvannan times padling var det ikkje særleg mykje action å spora. Eit lam såg ut til å stå i hepte langt oppi ei fjellside, men det var lite eg kunne gjera frå kajakken, så eg bestemde meg for å melda frå då eg kom attende og fekk tak på ein telefon.

Det var altså ikkje før på heimturen ting starta å ta av. Medan eg sat og hadde min rast, høyrde eg med eitt stemmer. Eg trudde fyrst det var dei tre fiskarane i båt eg hadde sett rett etter at eg kom, men ut av det blå/grå kom det ein kajakk. Eg har for vane å treffe andre padlarar i desse farvatna, så eg kikte ikkje nærare etter før heile vatnet plutseleg var dekka av kanoar. 5 stykk for å vera presis. Det kunne vera ein gutegjeng på tur, eller det kunne vera Åna Kretsfengsel som var ute og fekk lufta seg. Eg har truffe dei før i fjellheimen. Då eg gjekk på ungdomsskulen. Kan tru det var ein spanande seanse. Okke som. Dei forsvann innover mot der eg i utgangspunktet hadde tenkt meg hen, og eg såg dei ikkje att.

Etter å ha padla ut til “vinkelen” av Valevatn og litt til, såg eg så ei trerot som låg og flaut midt ute på vatnet langt framom meg. Vinden hadde stilna av, så det slo meg at ho dreiv ein smule fort. Etter å ha tenkt i to sekund slo det meg. Sjølvsagt! Det måtte jo vera ein elg eller eit rådyr. Eg heiv meg på åra og fossa framover. Det er jo ikkje kvar dag ein kjem padlande over eit rådyr midtfjords! Eg la meg bak det ein 15-20 meter i frå og fylgde det inn til land på nordsida av Valevatn. Der stoltra det flott rådyret seg i land på spinkle, lange bein og sprang litt forjamsa oppover på rullesteinane som låg nedst med vatnet og opp i lyngen. Der stoppa det, snudde seg og såg på meg med øyra på stilk, før det for avgarde til heis medan eg ropte hadet til det.

Då eg kom lenger ut la eg meg til på vatnet så eg kunne sjå opp etter sauen/lammet eg hadde sett då eg padla inn. No såg eg ikkje snurten av det. Det var to moglegheiter. a) det hadde klart å klatra opp att, eller b) det hadde havna utfor. Auga mine leitte opp og ned i nærleiken av fjellhylla. Det slo meg at det var unormalt mange ravnar i lufta rett ved. Eg ante uråd. Eg kikka ned i det grøne under fjellhylla, og det var då eg såg ein kvit flekk som var litt kvitare enn steinane omkring. Han var ikkje stor, men fargen gjorde at eg vart mistenksom. Eg padla inn til land, og tok fart på den ganske så bratt klatrina opp til der eg hadde merka meg ut at flekken var. Eg håpte endå at det berre skulle vera ein stein.

På vegen oppover kom eg forbi eit tre der det hang ein stav på ei grein. Veldig sært å finna slikt der. Det var ikkje akkurat ein stad med mykje gjønomgangstrafikk. “O.S. Madland. 1990.” står det på han. Så dersom nokon kjenner Hr. Madland, så kan eg opplysa om at han kan få att den fine staven sin med å ta kontakt med meg. Nåvel…

Eg kom etterkvart opp til staden. Buskaset var ganske tjukt, så eg kunne ikkje sjå skikkeleg med ein gong. Men då eg kom meg gjennom det verste, var det ikkje lenger nokon tvil. Der låg det eit lam med blod på magen. Heilt livlaust. Eg tok borti det, og kvapp til då floger plutseleg flaug fram. Det er ikkje snakk om å venta på bordvers for dei karane! Lammet hadde tross alt ikkje lege der lenger enn maks 3 timar, og allereie hadde dei sett i gang nedbrytingsprosessen. Eg tok av klaven, og nappa med meg øyremerket og tok så fatt på nedstiginga til båten att.

Det var vel det meste av action eg hadde i dag. Då eg var komen heim, måtte eg jo sjå kor langt eg hadde padla. Armane var møre som Sopps Spaghetti etter 7 minutt i kokande vatn…ikkje mykje å klappa for med andre ord. Google Earth er min trufaste kompanjong når det kjem til distanseutrekning, og i dag viste det seg at eg hadde ikkje padla mindre enn 27 kilometer. Ei god økt altså, og etter alt og døme den siste padleturen eg får i 2008 sine sumarmånader. Om det vert ein fin haust, kan det nok bli litt padling utover men det gjenstår å sjå.

Tilkopling

Eg har etterkvart farta litt rundt omkring. Det starta alt i 1997. Øyhedlar elevheim. Ryktet gjekk på at det fanst Internett på hybelroma der alt før eg hadde fått flytta inn, pakka ut datamaskina og fekk konstatert at det ikkje var anna enn eit rykte.

Bakketun Folkehøskule, Verdalen. År 2000. Etter alt for mange timar i bil, var det fyrste eg måtte sjekke då eg fekk litt tid for meg sjølv…ja, nettopp…Internettilgangen. 2000 var i pre-trådlauseraen. Dette medførte tunge løft av datamaskinar og tunge skjermar att og fram på internatet. Ei naudløysning som vart nytta ein periode var dog ekstremutlegging av kablar frå datarom og inn på dei næraste soveroma. Resultatet vart ein nyvunnen popularitet hjå dei som hadde rom i nærleiken av datasalen.

Diverse stader rundt om i verda, våren 2003. Kommunikasjon via Internett med dei heime har i moderne tid vorte esensiellt for ein ryggsekkreisande. At det til tider kan vera eit slit å spora opp på stader som til dømes Pokhara, Nepal og Whitianga, New Zealand, ja det er vel ikkje å ta det for langt.

Mellomveien 7, Trondheim. År 2003. Etter fyrste natta i ny leilighet på lite meir enn ei dyne og eit murgolv, var jakta på Internett i gang. Resultatet var fortsatt skuffande.

Myrane Studentheim, Volda. 2004. Ein halvtime var vel gått etter at eg hadde kome inn døra på MD 208 *sakne*, og eg hadde funne RJ45-inngangen å kopla i nettverksledningen i frå mi rykande ferske, nyinnkjøpte berbare datamaskin. Her var det andre bollar i ovnene, for å sei det sånn. Dvs…etter ei lita vitjing frå høgskulen IT-mann der han var rundt og leita etter folk med routarar som delte ut IP-adressar så ingen kom på nett, vart dette oppklart og me kunne alle omsider ta fatt på vevsurfinga i superfart!

Du ser kanskje ein tråd i dei små snuttane over her? I alle fall var det dette eg kom til å tenkje på i dag då eg såg den vesle stripa under her;

[Omsetjing]
– Det er få krefter som er sterkare enn datanerdar som desperat forsøker å få Internett i ein bustad.

M: “OK. Pringlesantenneboksen har lete oss inn på det trådlause nettverket på andre sida av gata!”
D: “Og dei har Internett?”
M: “Nei. Men eg trur Internettselskapet vil kopla til deira hus fyrst.”

Ledig stilling!

Det er ledig stilling hjå adjunkt Sinnes som lærarsekretær med tiltreding snarast. Arbeidsoppgåvene er varierte og går i hovudsak ut på å sørge for at alt utanomfagleg arbeid som eg har, vert gjort unna. Slik ynskjer eg å kunne fokusere 100% på sjølve undervisninga.
Av kvalifikasjonar du har er følgjande aktuelle;

  • Aldri vere sur
  • Jobbe over evne
  • Gjere 5325 ting på ein gong
  • Kunne hoppe over alle måltid til fordel for forefallande arbeid
  • Stille på jobb
Løn etter avtale med Jens Stoltenberg.

Arvid leiker fugl

I dag var dagen då min no 51 år gamle Morbror skulle gjera seg nytte av 50-årsgåva si. Han måtte venta eit år, men den som venter på noko godt, ventar ikkje forgjeves!

Det var som de kan sjå ein gåleg nøgd 51-åring som lande på Sola flyplass etter ein luftetur frå 10.000 fot.

Tur til Sele

Søndag er turdag. Derfor vart eg med Birthe ein liten tur ut til Jærstrendene. Laksen hoppa nøgd i elva då regnet kom. Me gøymde oss i ein gapahuk for fluefiskarar, sjølv om me ikkje akkurat hadde laks på middagsmenyen.

Det irritterande var at bygeveret var særs lokalt, slik at vegane stort sett var tørre heile vegen heim art. Men eg fekk da i det minste gått på hengebru og hatt føtene i sanden!

Ein ubetinga revolusjon!

Google er etterkvart eit kjend merkevarenamn. Me kjenner vel alle Google Search. Me har og Google Earth, Google Maps, Google Mail, Google Video, Google Reader og sist men ikkje minst, Google Docs! Sistnevnde har eg drive å fikla litt med i dag.

Eg oppdaga eit nytt val i menyane til Docs som eg ikkje hadde sett før i går kveld. “Form” heitte det. Norsk omsetjing vert altså “skjema”. Og det heile er eigentleg ufatteleg genialt!

Når du klikker på menyvalet, vert du teken til ei ganske enkel side der du skriv inn spørsmålet, og vel mellom eit lite utval av svarformer. Kortsvar, lengre svar, fleirval, avkryssing, val frå liste og skalering. Noko for ein kvar smak, og noko som kan vera gunstig til dømes i ein undervisningssituasjon. Ikkje alle elevar er like glad i å skriva lange avhandlingar veit me jo som kjent, så då kan gjerne eit par fleirsvarsoppgåver gjera det heile kjekkare.

Men så kjem me til det som er veldig greit. Når ein har laga ferdig alle spørsmåla kan ein velje å antan sende ut skjemaet til e-postar, eller ein kan implementera skjemaet på ei vevside. Magien kjem fram når den fyrste respondanten har sendt avgarde svaret sitt. Vips, så dukkar det opp eit rekneark med svara som folk skriv inn. Ufatteleg greit med tanke på oversikt, men og når det gjeld dokumentasjon av arbeid. I tillegg slepp ein unna haugevis med papir og har alt på ein stad.

Nedanfor er eit lite spørjeskjema eg laga på fem små minutt. Test det ut! Det ligg også ein video heilt nedst her som kan vera nyttig å sjå på om du funderer på å ta i bruk Google Docs i undervisninga.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=YxYZKkusg-Y&feature=related]