Føringane er lagde

I dag har eg, etter å ha rådført meg med slekt og vener, teke ei avgjersle som vil ha særdeles stor innverknad på min kvardag. Eg har bestemt meg for å takka ja til mi første lærarstilling. For fyrste gong i mitt liv skal eg ta fatt på eit arbeide som eg etter dette samfunnets tradisjonar skal vera utdanna til.

Det vert utan tvil ein heidundrande overgang frå det ansvarslause studentlivet i Volda, men det er vel så smått på tide etter kvart. Det spørs vel gjerne og om eg ikkje for fyrste gong på 27 år må endra postadressa mi!

Frå hausten av vert eg å finna på ein skule i Sandnes Kommune. Der skal eg vera klassekontakt for ei 5. klasse. Eg fann ut at det var det tryggaste valet om noko kan kallast det. Dessutan vonar eg at tilhøva er slik som eg innbillar meg at dei er ved skulen. Eg har i alle fall god tru på korleis mitt nye liv no skal verta.

Elles driv eg litt fantasifull surfing på finn.no etter ein stad å bu. Spørsmålet er om ein skal kjøpa, eller om ein skal velje å leiga for ei lita stund. Tross alt så er det ikkje sikkert at eg kjem til å trivast, sjølv om eg nok trur det. Uff nei det vert mykje å ta tak i framover, men fyrst av alt skal eg sørga for å ha ein fin sommar der eg vonar at eg vil få gode opplevingar både heime og i utlandet!

Valgets kvalar

Somaren ligg framføre meg, men før eg kan kasta meg ut i den og verkeleg nyta at nok ein epoke i livet mitt er over, må eg gjera nokre val.

Fram til i dag tidleg hadde eg eigentleg planane klare. Eg visste kvar eg ville havne, og eg hadde til og med så smått starta å fabulera litt om å kjøpe hybel. Men så heilt ut av det blå dukkar det opp endå eit alternativ…eit godt alternativ og! Ei avstemming kunne kanskje vore på sin plass? Så difor har eg lista opp nokre moment som eg ser på som viktige…ta ein kikk på dei, og legg så att stemma di i boksen til venstre på sida. Det eg i alle fall slepp å tenkja på, er om eg kjem til å ha arbeid til hausten eller ikkje!

#1
– Klassekontakt 5. trinn
– Fast stilling
– Nytt skulebygg
– Sentralt
– Slepp å settja karakterar

#2
– Klassekontakt 8. trinn
– Vikariat meg mogleheit for forlenging
– Forsøksskule
– Projektor i kvart klasserom
– Inndelt i økter (2 “timar” før lunsj, og 2 etter)
– Startløn med 4 års ansenitet

Varme indlægssaaler

Varme indlægssaaler gavner paa to maater: for det første holder de føttene varme, og for det andet skaaner de strømpene meget. Av de anvendelige dele av fine, slitt, vævede strømper klipper man saalene til efter et papirmønster og stikker det paa symaskinen til en tynd kartonsaale. Paa samme maate kan man lage indlægssaaler av smaarester av klæde, plysj, fløiel osv. Man kan ogsaa hekle dem i faste masker av oprevelet garn av gamle, haandstrikkede strømper. Man vinder da det optrevlede garn om et stykke bord el. lign., gjør det fugtig og lar det tørke. Garnet blir da atter glat, og man hekler med det og ind ved kantene, naar det behøves. Man kan ogsaa godt lage indlægssaaler av et ikke for tykt paplok, som man klipper til og syr et stykke tøi ovenpaa.

Sympotomatisk “unnskyldning” om IKT-løysing i Sirdal

I dag fekk eg nok eit svar frå ein av dei folkevalde i Sirdal Kommune. Eg har jo som nokre kjenner til vore til tider ganske så engasjert i akkurat den debatten. Eg er ikkje sikker på at vedkomande politikar automatisk ville godkjent ei publisering av e-posten som eg fekk, men svaret mitt føler eg likevel for å publisera her. Så set deg godt til rette, og gjer det klar for ei aldri så lita søyle av eit innlegg om IKT i skulen.

Hei og takk skal du ha for svar!

Jeg må være ærlig med deg å si at jeg sitter her nå og himler med øynene over hvilke vrangforestillinger du, og tro du meg når jeg sier “flere med deg”, lever under. Kanskje jeg kan ta for meg punktene du lister opp litt hver for seg?

Det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, eller hvor langt inn i den tekniske materien jeg skal gå, men jeg kan jo begynne med å fortelle at jeg er ferdig selv med høgskoleutdannelse nå i vår. I løpet av de siste 8 årene har det skjedd MYE på IKT-fronten, det vil jeg tro du er enig i. Det som derimot ikke henger på greip, er at høgskolene (og også maaaange barne og ungdomsskoler) ikke makter å “følge med i timen”.

Som student her ved Høgskulen i Volda med litt mer enn gjennomsnittelig IT-interesse gremmes jeg over de håpløse løsningene som jeg hver dag ser florere rundt meg. Du nevner ulike måter å drive filoverføring på. Alle de som du nevner har jeg sett også her, og jeg lover deg…de er IKKE optimale på noe som helst vis. Heldigvis finnes det løsninger som er vanvittig mye enklere! Jeg kan for fornøyelsens skyld (og hvis du skulle få det for deg å lese mer om temaet) nevne stikkord som sftp, remote session, ssh mm.

Du nevner også “It’s learning”. Vet du at det i Sirdal, hvertfall ikke på Sinnes, er i bruk noen som helst form for LMS? En tankevekker i seg selv kanskje. En kan jo selvsagt ta debatten om hvorvidt en LMS-løsning er gunstig, men den legger jeg død for denne gangen. Det betyr likevel ikke at du mer enn gjerne må ta kontakt om du møter på spørsmålet senere.

Så til ditt poeng om elevers nedlasting av “allslags drid” og påfølgende virusproblemer. Har du benytte deg/hørt om “Linux” noengang? Linux er et operativsystem på lik linje med det nok (dessverre) mer kjente “Windows”. Forskjellene er mange, men likhetene er etterhvert store. “Før i tiden” oppfattet man gjerne linux som noe “nerdene” holdt på med. Men de siste årene har utviklingen av dette operativsystemet tatt sjumilssteg. Noen fordeler kjapt fortalt:

1. Det er gratis. Ingen penger brukt på lisenser (som man må ha for hver eneste datamaskin når man bruker en eller annen variant av Windows)
2. Bygd opp på en annen måte som gjør at virus ikke eksisterer eller er et problem.
3. Ulike brukernivåer som gjør at man som “vanlig” bruker IKKE har mulighet for å tilfeldig ødelegge systemet.

Dersom du er interessert, kan du også få mange flere poenger, men jeg ser for meg at dette er de desidert mest aktuelle for din del nå.

Når det så gjelder ditt poeng om å “få datamaskiner til å virke”. Jeg hadde som kjent (om du har fulgt mine innlegg på Sirdølen) en fire dagers praksisperiode på Sinnes etter påske. I løpet av de fire dagene fløy jeg veggimellom for å fikse problemer med tynnklientene. Printere manglet, tynnklientene kom ikke på nett, programmer manglet for å kunne bruke maskinene tilfredsstillende i undervisningen, mus/tastatur var borte, minnepenner var ikke støttet og så videre. Dette er altså faktisk opplevelser med den løsningen dere som politikere nå har vedtatt. Det er dette som er hverdagen bak de anbefalingene som skoleverket har kommet med til dere. Problemet er bare det at jeg, med all mulig respekt overfor Sirdals lærerstand, har så mye mer digitale kunnskaper at jeg SER disse problemene. Den “vanlige” lærer, om noe sånn finnes, gidder ikke en gang å begynner å bruke IKT’en, og velger heller godt gjennomprøvde tradisjonelle undervisningsformer.

Kan jo kanskje også som en digresjon kommentere ditt poeng om at “mye verdifull læring” går tapt om en skal bruke halve timene på å ordne data. Tro meg når jeg sier at jeg forstår godt hva du mener, men det du sier er jo også at det å lære seg å fikse et dataproblem ikke innebærer læring. Jeg mener å ha lest noe svada om noe som vistnok heter “digital kompetanse” i et skriv som jeg tror het noe sånn som “Kunnskapsløftet”, uten at en skal gå så mye mer inn på det.

Det er godt å se at XX forsåvidt er et stykke fra FRP når det gjelder syn på IKT-bruk i skolen. Du sier jo i det minste at elevene, om de hadde hatt bærbare, måtte få tatt de med seg hjem for å gjøre lekser.

“Dersom elevane får med seg heim bærbare, brukar dei maskinane til andre ting enn leksene, meinte Ivar Hognestad”
http://www.sirdolen.no/index.php?page=vis_artikkel&ArtID=1964

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte egentlig.

Ditt siste argument i det du skriver til meg, er at elevene (forutsatt bærbare) til tider vil måtte ha mulighet for å laste ned nye versjoner av enkelte programmer. Implisitt leser jeg her “Microsoft Office” (Word, Excel mm). Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje bare gammel vane. Men det første poenget mitt når det gjelder dette, er jo at dette ikke er programvare en bare kan laste ned gratis. Microsoft vil ha penger for dette. Mitt andre poeng er, og det henger forsåvidt litt sammen med det du skrev tidligere i e-posten angående å bruke halve timene på reperasjon…men ser du for deg at elevene skal kunne få digital kompetanse nok til å faktisk lære seg hvordan man laster ned og dernest installerer et program dersom de på skolen blir sittende “i tvangstrøyer” hvor de benytter maskiner der de ikke får lov å installere programmer på?

Og så til mitt store poeng, og dette har jeg virkelig gledet meg til må jeg si…le grand finale. Men som jeg skrev til XX; visste du at begrepet “tynnlient” ikke er synonymt med en stasjonær? En tynnklient, eller mediumterminal som det i utgangspunket av en kanskje ikke lenger så merkelig grunn ble kallt, kan like gjerne være en bærbar datamaskin.

Håper dette kan være litt oppklarende, og at du kanskje kan spre ordet litt rundt deg. Jeg håper i alle fall at du føler at du har fått litt verdifull læring ut av denne e-posten!

mvh
Torger Åge Sinnes

PS! Ta gjerne også å les dette blogginlegget angående gjennomføring av nettbaserte eksamener i år: http://www.iktogskole.no/?p=237 Selv de høyeste herrer i skoleverket ser jo ut til å trå litt i salaten når det er snakk om IKT. Det er litt derfor jeg synes det er så viktig at en ikke bare tar input fra EN kilde når en vedtar saker som har innvirkning for så mange.

Ny duppeditt!

Eg har fått meg eit nytt leiketøy. Litt retro kanskje, men eg er jo inne i ein periode der eg fornektar ein del nymotens teknologi som til dømes mobiltelefonar, så eg anser meg sjølv som unnskyldt.

“Dingsen” eg har fått meg er ein Dymo LabelMarker. Den har som einaste formål i livet å forsyna meg med kule striper med tekst som eg kan klistra overalt der eg måtte ynskje.



Husrom til hausten

I dag sat eg for morro skyld og kikke litt på husvere i Sandnesområdet som måtte vere til sals/leige. Bakoversveisen la seg jo ganske fort på plass då resultata frå det kjappe søket mitt dukka opp på skjermen! Fire år i Volda med ein leigepris i måneden der straum, fjernsyn og Internett er innbakt i sluttprisen på 2600,- gjer jo at ein kanskje vert litt bortskjemd, men at ein skal måtte femdobla betalinga for å få tak over hovudet var jo litt voldsomt tykte eg.

Då siste nytt frå Aftenbladet tikka inn med nyhenda om at Tore Lie, ein kjend eigendomsmeklar frå regionen, har kjøpt seg eit “lite kråkereir” i Stavanger til 14 millionar var eg beint fram litt irritert må eg innrømme. Som dei seier i “Ronja Røvardotter”: “varför gjör hon[han] på detta viset?”. Det er vel ikkje heilt utenkjeleg at det er nettopp slike investorar som skal tene seg pengar i ein fei som i stor grad er med på å auke prisane så inni hampen!

Nei eg kan ikkje seie anne enn at eg gruar meg! Eg trur gjerne eg skal satse på å få meg eit EarthShip!

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=L9jdIm7grCY]