Category Archives: IKT

Denne kategorien innheld, som namnet kanskje fortel, ting som tek føre seg IKT-spørsmål.

Uroande likskap

Eg har i lang tid irritert meg over at kommunar på Agder, og forsåvidt også elles i landet har gått til innkjøp av  vevsider som i alle fall for meg dreg fram referansar til det ein kunne finne hjå private aktørar på vevdesignarfronten tidleg på 2000-talet…om ikkje så tidleg som seint på 90-talet!

Ein kan nok seie mykje om begge desse sidene, men eit fellestrekk er vel at dei ikkje er spesielt brukarvennlege nokon av dei. Arngren si side skal eg ikkje seie så mykje om sidan den etterkvart har manifestert seg som eit skuleeksempel på korleis ein ikkje skal laga ei vevside.

Min eigen kommune derimot (enn så lenge), har eg derimot nokre poeng til. Desse er henta frå Jacob Nielsens vevsider, ein annerkjend dansk rådgjevar for vevdesign.

Frames
Bleeding-edge technology
Scrolling text and looping animations
Complex URLs
Orphan pages
Scrolling navigation pages
Lack of navigation support
Non-standard link colors
Outdated information
Slow download times

Kor mange av desse flørtar så den malen som Sirdal kommune har gått til innkjøp av med?

I tillegg finn me også ikkje akkurat standardiserte ikon på sida, i tillegg til eit utval frå fargeskalaen som ikkje liknar grisen. Fleire tips til korleis ein kunne laga sida betre tilgjengeleg for brukarane kan lesast om på Hr. Nielsens sider.

Og når eg fyrst er inne på tilrettelegging for brukargrupper som av ein eller annnan grunn ikkje har eit fullt arsenal av sansar. Dette som ein kontrast til slik vi gjer det i Norge:

Blindeskrift på busstopp i BeijingMøtepunkt på togstasjon i JapanJapansk gelender med blindeskrift

Sympotomatisk “unnskyldning” om IKT-løysing i Sirdal

I dag fekk eg nok eit svar frå ein av dei folkevalde i Sirdal Kommune. Eg har jo som nokre kjenner til vore til tider ganske så engasjert i akkurat den debatten. Eg er ikkje sikker på at vedkomande politikar automatisk ville godkjent ei publisering av e-posten som eg fekk, men svaret mitt føler eg likevel for å publisera her. Så set deg godt til rette, og gjer det klar for ei aldri så lita søyle av eit innlegg om IKT i skulen.

Hei og takk skal du ha for svar!

Jeg må være ærlig med deg å si at jeg sitter her nå og himler med øynene over hvilke vrangforestillinger du, og tro du meg når jeg sier “flere med deg”, lever under. Kanskje jeg kan ta for meg punktene du lister opp litt hver for seg?

Det er litt vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, eller hvor langt inn i den tekniske materien jeg skal gå, men jeg kan jo begynne med å fortelle at jeg er ferdig selv med høgskoleutdannelse nå i vår. I løpet av de siste 8 årene har det skjedd MYE på IKT-fronten, det vil jeg tro du er enig i. Det som derimot ikke henger på greip, er at høgskolene (og også maaaange barne og ungdomsskoler) ikke makter å “følge med i timen”.

Som student her ved Høgskulen i Volda med litt mer enn gjennomsnittelig IT-interesse gremmes jeg over de håpløse løsningene som jeg hver dag ser florere rundt meg. Du nevner ulike måter å drive filoverføring på. Alle de som du nevner har jeg sett også her, og jeg lover deg…de er IKKE optimale på noe som helst vis. Heldigvis finnes det løsninger som er vanvittig mye enklere! Jeg kan for fornøyelsens skyld (og hvis du skulle få det for deg å lese mer om temaet) nevne stikkord som sftp, remote session, ssh mm.

Du nevner også “It’s learning”. Vet du at det i Sirdal, hvertfall ikke på Sinnes, er i bruk noen som helst form for LMS? En tankevekker i seg selv kanskje. En kan jo selvsagt ta debatten om hvorvidt en LMS-løsning er gunstig, men den legger jeg død for denne gangen. Det betyr likevel ikke at du mer enn gjerne må ta kontakt om du møter på spørsmålet senere.

Så til ditt poeng om elevers nedlasting av “allslags drid” og påfølgende virusproblemer. Har du benytte deg/hørt om “Linux” noengang? Linux er et operativsystem på lik linje med det nok (dessverre) mer kjente “Windows”. Forskjellene er mange, men likhetene er etterhvert store. “Før i tiden” oppfattet man gjerne linux som noe “nerdene” holdt på med. Men de siste årene har utviklingen av dette operativsystemet tatt sjumilssteg. Noen fordeler kjapt fortalt:

1. Det er gratis. Ingen penger brukt på lisenser (som man må ha for hver eneste datamaskin når man bruker en eller annen variant av Windows)
2. Bygd opp på en annen måte som gjør at virus ikke eksisterer eller er et problem.
3. Ulike brukernivåer som gjør at man som “vanlig” bruker IKKE har mulighet for å tilfeldig ødelegge systemet.

Dersom du er interessert, kan du også få mange flere poenger, men jeg ser for meg at dette er de desidert mest aktuelle for din del nå.

Når det så gjelder ditt poeng om å “få datamaskiner til å virke”. Jeg hadde som kjent (om du har fulgt mine innlegg på Sirdølen) en fire dagers praksisperiode på Sinnes etter påske. I løpet av de fire dagene fløy jeg veggimellom for å fikse problemer med tynnklientene. Printere manglet, tynnklientene kom ikke på nett, programmer manglet for å kunne bruke maskinene tilfredsstillende i undervisningen, mus/tastatur var borte, minnepenner var ikke støttet og så videre. Dette er altså faktisk opplevelser med den løsningen dere som politikere nå har vedtatt. Det er dette som er hverdagen bak de anbefalingene som skoleverket har kommet med til dere. Problemet er bare det at jeg, med all mulig respekt overfor Sirdals lærerstand, har så mye mer digitale kunnskaper at jeg SER disse problemene. Den “vanlige” lærer, om noe sånn finnes, gidder ikke en gang å begynner å bruke IKT’en, og velger heller godt gjennomprøvde tradisjonelle undervisningsformer.

Kan jo kanskje også som en digresjon kommentere ditt poeng om at “mye verdifull læring” går tapt om en skal bruke halve timene på å ordne data. Tro meg når jeg sier at jeg forstår godt hva du mener, men det du sier er jo også at det å lære seg å fikse et dataproblem ikke innebærer læring. Jeg mener å ha lest noe svada om noe som vistnok heter “digital kompetanse” i et skriv som jeg tror het noe sånn som “Kunnskapsløftet”, uten at en skal gå så mye mer inn på det.

Det er godt å se at XX forsåvidt er et stykke fra FRP når det gjelder syn på IKT-bruk i skolen. Du sier jo i det minste at elevene, om de hadde hatt bærbare, måtte få tatt de med seg hjem for å gjøre lekser.

“Dersom elevane får med seg heim bærbare, brukar dei maskinane til andre ting enn leksene, meinte Ivar Hognestad”
http://www.sirdolen.no/index.php?page=vis_artikkel&ArtID=1964

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte egentlig.

Ditt siste argument i det du skriver til meg, er at elevene (forutsatt bærbare) til tider vil måtte ha mulighet for å laste ned nye versjoner av enkelte programmer. Implisitt leser jeg her “Microsoft Office” (Word, Excel mm). Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje bare gammel vane. Men det første poenget mitt når det gjelder dette, er jo at dette ikke er programvare en bare kan laste ned gratis. Microsoft vil ha penger for dette. Mitt andre poeng er, og det henger forsåvidt litt sammen med det du skrev tidligere i e-posten angående å bruke halve timene på reperasjon…men ser du for deg at elevene skal kunne få digital kompetanse nok til å faktisk lære seg hvordan man laster ned og dernest installerer et program dersom de på skolen blir sittende “i tvangstrøyer” hvor de benytter maskiner der de ikke får lov å installere programmer på?

Og så til mitt store poeng, og dette har jeg virkelig gledet meg til må jeg si…le grand finale. Men som jeg skrev til XX; visste du at begrepet “tynnlient” ikke er synonymt med en stasjonær? En tynnklient, eller mediumterminal som det i utgangspunket av en kanskje ikke lenger så merkelig grunn ble kallt, kan like gjerne være en bærbar datamaskin.

Håper dette kan være litt oppklarende, og at du kanskje kan spre ordet litt rundt deg. Jeg håper i alle fall at du føler at du har fått litt verdifull læring ut av denne e-posten!

mvh
Torger Åge Sinnes

PS! Ta gjerne også å les dette blogginlegget angående gjennomføring av nettbaserte eksamener i år: http://www.iktogskole.no/?p=237 Selv de høyeste herrer i skoleverket ser jo ut til å trå litt i salaten når det er snakk om IKT. Det er litt derfor jeg synes det er så viktig at en ikke bare tar input fra EN kilde når en vedtar saker som har innvirkning for så mange.

Eksamensironi

Eg står framfor eit val. Den 25 mai er siste innleveringsfrist for dei arbeida som skal vera gjort i mine tre IKT-emne. I to av desse (IKT122 & IKT126) skal eg ha mappeeksamen. Det tyder at nokre av dei arbeida eg har gjort i løpet av semesteret vert trekt ut og skal danna grunnlaget for min karakter. I det siste emnet, IKT123, går eksamen ut på at eg skal laga ein pedagogisk nettstad om eit eller anna og publisera denne på Internett. I tillegg skal eg ha ein munnleg presentasjon av denne. Den munnlege presentasjonen har vorte sett til 16 og 17 juni. Med andre ord bortimot ein månad etter at eg har siste innlevering, og ganske nøyaktig ein månad etter at eg er ferdig med siste obligatoriske undervisningstime.

På grunn av dette har jo ikkje eg lenger så mykje å vera att for her i Volda no. Skulen er ferdig, og då har eg ikkje meir som held meg her. Tanken var då å seia opp hybelen tidleg og pakka bilen for å returnere til mine kjære dalstroka innafor. Men…sjølvsagt er det eit men. Det er Høgskulen i Volda eg snakkar om. Eksamen vart altså sett den 16 juni. Det medfører at eg må ha ein stad å bu fram til då. Skulle eg hatt hybelen fram til den 16 måtte eg ha betalt full pris i juni månad. Men no har eg sagt han opp til den 15, så eg “slepp” med halve månaden. Sjølve eksamenen går ut på å munnleg presentera den nettstaden som eg har laga.

Difor føreslo eg for min lærar at eg som eit resultat av den situasjonen eg er i akkurat no, var villeg til å driva litt innovasjon her på Høgskulen i Volda gjennom å ta den munnlege presentasjonen via Skype. Den fyrste tilbakemeldinga var ikkje akkurat oppløftande. Læraren sette i gang å snakka om kvar ein kunne få den billegaste flyreisa frå…vidare nemnde han (etter å ha sett at eg har 38 som telefonnummer) at eg kanskje kunne få gjønomføra eksamen ved hjelp av Universitetet i Agder si videokonferanseløysing. Eg forklarte jo sjølvsagt at det nok ville vera enklare for meg å til nød dra til Stavanger, men at Skype for meg ville vera ei langt enklare løysing, og at teknologisk sett så ville det ikkje vera noko forskjell. Eg tvilar jo sjølvsagt, men for sikkerhets skyld spurde eg om det på ei slik framføring, der eg har produsert det eg skal presentere sjølv, var eit krav at eg var fysisk til stades. Svaret kom vel aldri.

I alle fall endte det opp med at eg fekk overtalt læraren til å gjere eit forsøk på å laste ned og innstallere Skype (noko han sjølvsagt ikkje hadde innstallert), og så gje meg eit lite vink når han hadde fått gjort dette. Slik kunne me testa denne løysinga eg føreslo.

Eg tykkjer berre det at det er ufatteleg ironisk at slikt skal vera eit problem på eit fag som heiter IKT i Læring der nettopp bruk av IKT i skuleverket er det som er kjerna.

[Linux] Ubuntu 8.04

Den 24. april er datoen då Ubuntu, ein av dei mange Linux-utgåvene og pr. i dag min favoritt, kjem i ny utgåve. Den skal eg jo sjølvsagt legge inn på mine datamaskinar. Det er ein del ulike nye ting som vert lansert med den. Nokre er nok for dei spesielt interesserte (som meg), medan andre ting kan vera greit å veta for kvarmansen.

Ein kan no til dømes installera Ubuntu i Windows nett slik ein vil gjera med Picasa, Word, Limewire (fysjameg) eller kva slags program som helst. Dersom du ikkje skulle lika det etter minst to vekers testing (som er eit mininmumskrav for at eg skal ta “nei”-et ditt seriøst), kan du så lett sletta Ubuntu frå maskina di att.

Som nemnt er det altså nye utgåver av ulike program. Firefox kjem i utgåve 3. Gnome, vindushandsamaren, vil vere versjon 2.22. Eit nedlastingsprogram for torrent-filer, Transmission, kjem inn i staden for Gnome BitTorrent Downloader osb.

Kommunikasjon i skulen

Det er ei stund sidan eg leste om system i California som nytta seg av SMS/telefoni i kommunikasjon med skuleborn og heimen deira. [Eksempelvis Teleparent & Intouch Autodialer] For meg er dette eit heilt naturleg steg. Kvifor skulle ikkje skulen ta i bruk (mobil)telefoni og meldingar når det faktisk er den måten mykje av kommunikasjonen føregår elles i samfunnet?

Difor var det gledelig no i dag å kunne lesa på Herøynytt at det ser ut til å vere noko på trappene som kanskje kan vera med på å tilfredsstilla dei mange foreldre som skulle ønskje at det var kommunisert meir frå skulen si side. Mobilskole heiter bornet og er ei løysning for nettopp å letta dialogen mellom dei ulike partane i skulen. På sine eigne sider skriv dei følgjande;

Lærere, elever og foresatte i norske skoler etterspør økt kommunikasjon. Mobilskole.no tilbyr raskt, effektiv og enkel kommunikasjon mellom skole og hjem. Selskapet, som blir utviklet ved Universitetet i Oslo, ble startet i 2007.

Formålet med selskapet er å ta i bruk nye kommunikasjonsmetoder for å lette hverdagen til lærere, gjøre informasjon fra skolen lettere tilgjengelig for foresatte og hverdagen tryggere for elevene ved norske skoler. Mobilskole.no er støttet av Innovasjon Norge og holder til i lokaler ved Forskningsparken i Oslo.

Og det er nettopp det eg sjølv har gått og fundert på etter at eg leste om desse Amerikanske systema. Skepsisen min til å ta etter USA er vel ikkje akkurat fråverande, men akkurat her trur eg dei har skote gullfuglen. Difor har eg lenge sysle med tanken på at det då måtte vere mogleg å få til eit system her i Noreg og som gjorde akkurat det same. Tilbaud graits SMS/telefonkontakt mellom skule, elev og heim. Difor gleder eg meg altså storvegs over dette initiativet og eg kjem til å følgja med på korleis det utartar seg framover. På same tid oppmodar eg alle min lærarkjenningar til å ta eit initiativ på nettopp sin skule mot rektor med tanke på utvikling av skulen.

Eg applauderar i alle fall!

Amanda neste

Nærliggjande filmedebut…

I desse dagar når vintermørkret fortsatt har eit klampt tak på tilværet er det godt å ha eit lite prosjekt å styra med frå tid til annan. 80 gigabyte, og gudane veit kor mange timar med råmateriale har omsider vorte snekkra saman til ei samanhengande filmstripe. Det har gått med nokre ettermiddagar/kveldar…i dag flaug 7 timar avgarde som ingenting, og då eg omsider dukka hovudet ut or kjellaren der eg og Pernille sit og cross-fader, kuttar og flytter klipp om ein annan til eit mesterverk av ein AA-film, ja då hadde det jammenmeg landa 30 centimeter med mjuk snø på marka.

Men i alle fall…filmen er no ferdig redigert og berre det viktige musikkvalet står igjen…noko ein jo sjølvsagt ikkje skal ta lett på. Men premieren er i det minste eit realistisk mål i ei ikkje så alt for nær framtid. Så til alle AA-medlemmar…ver klar for å skyfla alle planar til sides til fordel for verdsdebut av AA-filmen ’07 på BK/Rokken i nær framtid. 🙂

Tankar om IKT-studiet

Når eg no tek fatt på 45 studiepoeng med IKT-studiar, kom eg på ein artikkel av fyrsteamanuensis Mark Burgess ved HIO som eg hadde lese i eit blad eg abbonerer på. Grunnen er at me frå Høgskulen sitt hald bortimot vert pålagd å gå i butikkane fo å kjøpa ein spesiell type programvare som me skal laga heimesider med. Eg har jo aldri vore fan av slikt. Binda seg til ein sæskild type verktøy. Nei takk.

I alle fall. Aritikkelen tek føre seg korleis eit grafisk brukarmiljø på datamaskina har påvirka den jevne databrukar. Eg er jo sjølv ein stor fan av å bruka tastaturet i interaksjon med datamaskina, både fordi det går fortare i dei fleste tilfelle, men og fordi slikt gjev mindre sjans for den o’store musesjuka.som eg strengt tatt ikkje forstår korleis folk klarar å pådra seg.

gui1.jpg

Pur glede

Idag kom omsider ei pakke i posten eg har venta på lenge! “Priority mail – United States Postal Services” stod det på den store konvolutten. Eg fryda meg innvendig og braut ut i eit aldri så lite gledesrop.

For rundt fire månedar sidan var eg på informasjonsmøte om Australasiatisk kulturstudium i Volda. Eg hadde med meg min 4 år gamle Ipod. Idet eg sette meg ned, la eg han på bordet så eg kunne ta opp noko å notera med. Ein gjer ofte det når ein er på infomøter. Så skjer det fatale. Det heile føregår i sakte kino. I augekroken ser eg den kvite, vesle firkanten skli mot kanten av bordet og eg kjenner eit høgt “nei” velte opp inni meg. 4 år utan å miste han i bakken, og i startgropa til eit studium der eg absolutt kan få bruk for han så presterer eg å la han skli utfor eit fall på ein meter rett i betonggolvet.

Resultat var at eg stod der i handa med ein kvit plastklump som ikkje hadde større potensiale enn ei brevvekt. Det er klart det at ein vert litt irritert over slikt. Men kva kan ein gjera? Når ein elektronisk duppeditt har vorte 4 år, så er han i bunn og grunn godt i gang med sin andre reinkarnasjon med tanke på levetida som bransjen reknar med at desse skal fungera. Med andre ord var ein gratis reperasjon hjå Apple heilt ute av biletet. Ein grufull klikkelyd frå han om ein la øyret inntill var alt som var å spora av liv i han. Eg var knust akkurat som Ipodden.

Erfaringsmessig hadde eg oppdaga at det i Malaysia var haugevis av små sjapper med all slags kompetanse innan elektronikk. Eg sette min lit til dette. Difor pakka eg med meg Ipodden på mi reise rundt i Asia denne hausten.

Men sjølvsagt. Etter å ha trava rundt i fleire mangeetasjars varehus i Kuala Lumpur, Malaysia stod eg der og var ikkje kome eit steg lengre. Tilogmed asiatane visste ikkje råd, og gav meg berre skuffane hovudristing med det same eg drog min kjære kvite opp av lomma.  Eg var på nippet til å kasta den tidlegare speledåsen ut næraste vindu. Dei som kjenner meg veit at eg likar å fikla med litt “gamal” datautstyr. Difor lot eg vera å kassera han.

I staden drog eg han med meg heile vegen til Australia, Japan, attende til Malaysia  og heile vegen heim att til Norge. Der tok eg fatt på å søkja rundt på nettet etter ein passande harddisk. I junaiten fann eg ein. Med dobbelt så stor kapasitet som den gamle. Ville dette fungera? Tja…harddisken kosta 160 kroner, og det var kroner eg var sugen på å satsa på dette prosjektet. Ebay og Paypal-konto var oppretta, pengar overført til Paypal-kontoen og harddisken vart bestillt. No var det berre å vente.

Og i dag kom han altså i posten. Tilfeldigvis hadde eg tidlegare på dagen teke fatt på å opna podden min. Litt googling fortalde meg korleis dette kunne gjerast. Så etter å ha opna pakken, teke ut harddisken forsiktig og lagt han trygt inne på bordet, tok eg ut den defekte frå Ipoden og la han til sides. (Trur forresten den skal få inngå i eit kunstprosjekt på eit seinare tidspunkt). Den nye var innstallert og eg kopla han spent til  datamaskina mi. Då han starta opp fekk eg opp massevis av spelelister på skjermen. Harddisken var tydeligvis ein brukt ein. Eg formaterte han og installerte siste programvare på han, og VOILA! For 160 kroner har eg fått meg ein flunkande ny, gamal musikkspeledåse! Eg er i den sjuande himmel!  Hurra.