Category Archives: IKT

Denne kategorien innheld, som namnet kanskje fortel, ting som tek føre seg IKT-spørsmål.

Kålla åt broderfolket

Ironien ligg tjukt utanpå. Øystein Johannessen blogga alt rundt juletider i fjor om at svenskane kikkar over grensa til Noreg. Heldigvis var han også påpasseleg med å nemna at me ikkje må gløyma å sjå på kva svenskane finn på. For broderfolket har noko som ikke me har…eit høveleg system der ein kan finna gode ressursar på nettet alt etter tema. Dei er i det heile teke langt framme når det gjeld IKT synest det som.

Eg undrar meg litt over om det verkeleg er satsing på skulen og IKT me held på med her til lands, når det som skil gode moglegheitar for pedagogisk opplæring på og med IKT, er firkanta byråkratar og reglar i kommunenoreg! Eit døme frå røynda;

Eg slit med å få 26 datamaskinar på nett samtidig. Eg har 26 elevar. Eg har oppretta 26 Gmail-kontoar til desse, og dei er allereie i god gang med å læra seg korleis dei nyttar seg av dette nye vektyget. Ein elev kunne mellom anna fortelje meg dette i ein nettpratsamtale eg hadde med han inne på Gmail:

Elev: det e konge me gmail

Slikt varmar. Det som derimot ikkje varmar er når eg vert sittjande å feilsøka og oppdatera datamaskinane i to skuletimar medan elevane gong på gong på gong på gong spør meg om eg kan hjelpa dei med å koma inn på maskina. Ein skulle tru auga dei limte på julekorta her om dagen var deira eigne, for eg sit jo midt i ein haug med maskinar som eg allereie slit med å rekkje over før dei to datatimane dei eigentleg skulle ha er over.

Det er trist at alt strandar på sikkerhet og ein manglande trådlaus router til nokre hundre kroner. Ein kan sjølvsagt ikkje ha ope trådlaust nett av ein eller annan grunn. Og ein kan heller ikkje har kva slags trådlaus routar. Nei…ein spesiell må det vera! Ein som kostar så mykje at ikkje ein gong høver inn på ynskjelista til skulen på denne sida av 2010. Satse på skulen??

Men attende til kva svenskane gjer. I dag leverte Foxit Reader meg fylgjande lenkje. Sebran frå Wartoft Software. Marianne Wartoft er ein programutviklar som sidan 1995 har utvikla pedagogisk programvare. Fyrst som shareware, men etterhvert har ho gjort alle programma sine gratis! Det beste av alt er at til dømes Sebran er tilgjengeleg på norsk og. Og dette må me altså til Sverige for å finna?

I tillegg kom eg også over ei fantastisk kjelde til pedagogisk digitalt materiale. Länkskafferiet er jo som ein formel 1-bil å rekna i høve til vår eigen Fiat Punto…eller skolenettet.no som dei i Utdanningsdepartementet har velt å kalla det. Nei Solhjell…her må du kasta sølvpussekluten og ta fram ein skikkeleg skureklut. For det trengs ein oppvask av solide dimensjonar! Og eg har løysinga for 26 av desse håpefulle. Det er berre det at dersom dei skal få merka noko til denne satsinga før dei vaknar opp att frå russefylla, så treng eg nok hjelp frå oven.

Nostalgia

Då eg var heimom ein tur i helga gjekk eg skulle leita fram nokre gamle skulebøker som eg tenkte eg skulle visa desse små håpefulle anno 2008. Dei har jo mykje å gjera med 5 glosar kvar veke! Eg fann gloseboka mi…i snitt 10 på kvar prøve. Det skulle stoppa klaginga frå nokon og ein kvar.

Men i same sjølvsnikkerte kassen fann eg og ein perm. I den fann eg dokumentasjonen frå min alle fyrste PC. (Om ein ser bort frå Commodore 64’en som eg kjøpte på Klepp etter å ha kikka i ein annonse i Stavanger Aftenblad). Det var herlig lesing for eit gamalt data-hjarte. Det var i den tida CD-rom måtte kjøpast som ekstrautstyr, og Windows 95 var Microsoft sitt flaggskip. Og de beste var at eg hadde god plass att på min 170 MB store harddisk etter å ha installert han og.

Traileren til RobRoy var mitt fyrste møte med video på PC. Han låg som ekstramateriale på Windows 95-oppgraderinga. Sjeldan har vel video vore så spanande nokon gong. No til dags har han derimot vorte redusert til berre ein Youtube-vidoe i mengda;

[youtube:v=w0-2kzujLA8]

Men papira eg skreiv ut på min gode, gamle grå skrivar (som eg har gløymt namnet på no)…ja dei fortel om ei forjetta tid!

UlogIsK skulepoliTikk

Ein har i fire år no hatt ei satsing på IKT i skulen, Digital kompetanse 2004-2008. Denne skal snart fasast ut, men eg må seie at eg ikkje er særleg imponert over det som har skjedd dei siste fire åra sidan eg tok til på mi lærarutdanning. Som eksempel på nokre av hovudutfordringane programmet har hatt, kan mellom anna desse nemnast;

  • utvikle digital kompetanse gjennom daglig bruk i læringsarbeidet
  • utvikle læreres og skolelederes digitale kompetanse

Flotte ord. Som vanleg når planar kjem frå statleg hald. Men det er mest alt det er!

Ok…så er eg i den heldige situasjon at eg har projektor i klasserommet. Eg har og høve til å gje kvar elev i gruppa mi ei datamaskin kvar…to timar i veka. Eg kan ikkje anna enn å gjenta at eg ikkje er særleg imponert. Me bur trass alt i eit av verdas rikaste land og burde ha råd til å sørge for at skuleborna får den digitale kompetansen dei treng i livet utanfor skulen. For det er noko som ikkje heilt gjev meining på dette området…

Youtube og Facebook er to døme på farsottar som har spreia seg voldsomt på Internett i den seinare tid. Det som diverre ser ut til å vera skulane sin reaksjon på dette, er å sperra sidene for borna når dei er på skulen og nyttar seg av skulen si nettilkopling. Men kva med tida dei er på når dei ikkje er på skulen?

Eg tek vel ikkje i om eg seier at eg ser på meg sjølv som ein tålig greit digitalt kompetent ung mann, og er såleis godt representert på begge av dei nemnde nettsamfunna. Heilt sidan min fyrste praksis i 2004 har eg vorte spurd av elevar om eg “har MSN?”. Dette skjer i 2008 og, men i tillegg er ei erfaring eg har gjort meg at elevar som er under Facebooks lågast godkjende alder for registrering på deira nettsamfunn, har forsøkt å leggje meg til som ven her.

Youtube har ein liknande avtale for bruk som du godkjenner når du oppretter konto her.

In any case, you affirm that you are over the age of 13, as the YouTube Website is not intended for children under 13. If you are under 13 years of age, then please do not use the YouTube Website.”

Trass i dette har eg motteke kommentarar og invitasjonar til å verte ven med born som er under denne alderen på begge desse foruma. Eg har difor kome fram til at det er nokre spørsmål ein må tenkje på angåande dette:

  • Kva skal ein som lærar gjera i slike situasjonar? Korleis vil eleven reagere om du som lærar ikkje vil vera ven med han/ho?
  • Skal ein kanskje akseptera førespurnaden? Korleis vil då foreldra reagere om dei får greie på det? (Det er vel ikkje sjølvsagt at den mindreårige poden har nevnt for foreldra at Facebook er ein stad han/ho “heng”…)
  • Kvifor har eg ikkje lært noko som helst angåande dette under mi fireårige utdanning til fleire hundre tusen norske oljekroner?
  • Kvifor har eg ikkje kome over nokre råd frå Utdanningsdirektoratet angåande denne tematikken?
  • Skal elevane finna ut av desse spørsmåla på eiga hand, medan skulane, med kommuneadministrasjonane i spissen, stengjer ned nettstader som “ikkje er passande i ein undervisningssituasjon”?

Ironisk nok er sjefen sjølv og mannen som er ansvarlig for ståa i skulen sjølv på Facebook, og jammen er ikkje også Jensemann å finna på Youtube og. Vil dette seia at Facebook ikkje er sperra på Stortinget? Sjølvsagt er dette hendig når han må inn å sjekka kva kaviar Kjetil og Kari valde seg på bryllupsreisa!

Eg tenkjer i mitt stille sinn at i desse raudknapp-tider…er det ikkje desto viktigare at me lærer elevane korleis dei kan ferdast trygt i Internettjungelen, framfor å stenga ned tenester som dei likevel kan nytte seg av på datamaskina heime?

iPublish.no-spam

I kveld mottok eg epost-spam frå iPublish.no, noko eg ikkje på noko vis hadde interesse av. Eg sendte difor følgjande tilsvar til mannen bak e-posten, Thomas Moen. Nedanfor er e-posten eg sendte etter den lite hyggelege spammen frå  iPublish.no;

Hei.

Jeg skal gjøre dette kort. Jeg synes det grenser til det usmaklige når du bruker Twitter, og den informasjonen du får tilgang til der, som verktøy til å promotere et produkt du står bak.

For det første har jeg aldri uttrykket noe som helst interesse for et slikt produkt. Jeg har heller aldri gjort noe aktivt for å motta e-post angående dette produktet. I tillegg til dette burde du være veldig klar over at jeg selv har eget domene med blogg og på det grunnlag slettes ikke noen grunn til å skulle ønske å opprette en blogg hos ipublish.no

Jeg ser dermed at jeg i fremtiden ikke mottar flere e-post fra deg angående dette.

Dette til etterretning.

– Torger Åge Sinnes –

OPPDATERING:

God kveld Torger Åge,

har nå fjernet deg fra vår liste og du vil ikke motta noe som helst fra oss fremover.

Vil også si at jeg overhodet ikke har brukt twitter og twitter sine lister til å hente ut verken navn eller eposter.

Må bare beklage event bry dette har medført deg. Og ønsker deg en god kveld videre.

Med vennlig hilsen
Thomas » http://thomasmoen.com

Nasjonale prøvar

Me er omsider ferdige med dei nasjonale prøvane…for i år. No gjenstår berre å rette dei. Det er strengt tatt mykje betre enn det kunne ha vore. Ein slepp i det minste å settje raude r’ar. Men likevel…likevel

Det viser seg nemleg at Utdanningsdirektoratet gjev omtrent like opplysande feilmeldingar når noko går gale, som alle dei kommentarane eg ofte får høyra på bakgrunn av min litt for høge digitale kompetanse…”någe e galt“. Eller “det funke ikkje“. Begge desse er jo like informative og nyttige for meg, men det er jo godt å sjå at me i det minste har utarbeida ein nasjonal praksis på nettopp dette. At eg ikkje fekk med meg at dette har vorte gjort, trur eg må vera min feil.

Men eg trudde likevel at me hadde kome litt lenger enn dette:





Som om ikkje det skulle vera nok, så kan eg opplysa Udir om at det på nynorsk heiter:

  • ein feil
  • Eksporter
  • PrøveresultAT
  • Sjå alle
  • DetaljAr
  • BrukArprofil

Men når eg er inne på IKT og slikt, så minner noko isselappen meg på følgjande velkjende situasjon…

[youtube:v=NwNwTjDLMP4]

Tilkopling

Eg har etterkvart farta litt rundt omkring. Det starta alt i 1997. Øyhedlar elevheim. Ryktet gjekk på at det fanst Internett på hybelroma der alt før eg hadde fått flytta inn, pakka ut datamaskina og fekk konstatert at det ikkje var anna enn eit rykte.

Bakketun Folkehøskule, Verdalen. År 2000. Etter alt for mange timar i bil, var det fyrste eg måtte sjekke då eg fekk litt tid for meg sjølv…ja, nettopp…Internettilgangen. 2000 var i pre-trådlauseraen. Dette medførte tunge løft av datamaskinar og tunge skjermar att og fram på internatet. Ei naudløysning som vart nytta ein periode var dog ekstremutlegging av kablar frå datarom og inn på dei næraste soveroma. Resultatet vart ein nyvunnen popularitet hjå dei som hadde rom i nærleiken av datasalen.

Diverse stader rundt om i verda, våren 2003. Kommunikasjon via Internett med dei heime har i moderne tid vorte esensiellt for ein ryggsekkreisande. At det til tider kan vera eit slit å spora opp på stader som til dømes Pokhara, Nepal og Whitianga, New Zealand, ja det er vel ikkje å ta det for langt.

Mellomveien 7, Trondheim. År 2003. Etter fyrste natta i ny leilighet på lite meir enn ei dyne og eit murgolv, var jakta på Internett i gang. Resultatet var fortsatt skuffande.

Myrane Studentheim, Volda. 2004. Ein halvtime var vel gått etter at eg hadde kome inn døra på MD 208 *sakne*, og eg hadde funne RJ45-inngangen å kopla i nettverksledningen i frå mi rykande ferske, nyinnkjøpte berbare datamaskin. Her var det andre bollar i ovnene, for å sei det sånn. Dvs…etter ei lita vitjing frå høgskulen IT-mann der han var rundt og leita etter folk med routarar som delte ut IP-adressar så ingen kom på nett, vart dette oppklart og me kunne alle omsider ta fatt på vevsurfinga i superfart!

Du ser kanskje ein tråd i dei små snuttane over her? I alle fall var det dette eg kom til å tenkje på i dag då eg såg den vesle stripa under her;

[Omsetjing]
– Det er få krefter som er sterkare enn datanerdar som desperat forsøker å få Internett i ein bustad.

M: “OK. Pringlesantenneboksen har lete oss inn på det trådlause nettverket på andre sida av gata!”
D: “Og dei har Internett?”
M: “Nei. Men eg trur Internettselskapet vil kopla til deira hus fyrst.”

Ein ubetinga revolusjon!

Google er etterkvart eit kjend merkevarenamn. Me kjenner vel alle Google Search. Me har og Google Earth, Google Maps, Google Mail, Google Video, Google Reader og sist men ikkje minst, Google Docs! Sistnevnde har eg drive å fikla litt med i dag.

Eg oppdaga eit nytt val i menyane til Docs som eg ikkje hadde sett før i går kveld. “Form” heitte det. Norsk omsetjing vert altså “skjema”. Og det heile er eigentleg ufatteleg genialt!

Når du klikker på menyvalet, vert du teken til ei ganske enkel side der du skriv inn spørsmålet, og vel mellom eit lite utval av svarformer. Kortsvar, lengre svar, fleirval, avkryssing, val frå liste og skalering. Noko for ein kvar smak, og noko som kan vera gunstig til dømes i ein undervisningssituasjon. Ikkje alle elevar er like glad i å skriva lange avhandlingar veit me jo som kjent, så då kan gjerne eit par fleirsvarsoppgåver gjera det heile kjekkare.

Men så kjem me til det som er veldig greit. Når ein har laga ferdig alle spørsmåla kan ein velje å antan sende ut skjemaet til e-postar, eller ein kan implementera skjemaet på ei vevside. Magien kjem fram når den fyrste respondanten har sendt avgarde svaret sitt. Vips, så dukkar det opp eit rekneark med svara som folk skriv inn. Ufatteleg greit med tanke på oversikt, men og når det gjeld dokumentasjon av arbeid. I tillegg slepp ein unna haugevis med papir og har alt på ein stad.

Nedanfor er eit lite spørjeskjema eg laga på fem små minutt. Test det ut! Det ligg også ein video heilt nedst her som kan vera nyttig å sjå på om du funderer på å ta i bruk Google Docs i undervisninga.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=YxYZKkusg-Y&feature=related]

Eigd av Apple

Då har eg teke steget og vorte ganske så tett knytta til Apple Inc. at eg veit eigentleg ikkje heilt om eg likar det! Eg har kjøpt meg iPhone. Det er jo ein fantastisk ting denne iPhonen. Mobiltelefon, e-postlesar/skrivar, nettlesar, kamera, GPS, musikkspelar, lydopptakar, videospelar, adressebok, fjernkontroll, spelemaskin, musikkbutikk og mykje, mykje meir. Alt i ein dings som ikke er særleg mykje større enn ein kortstokk.

Det er mest litt skremande. At det å kjøpa seg ei song, eller ein CD, har vorte noko ein gjorde når ein ei sjeldan gong var til byen sånn ei gong på 90-talet, medan ein nå berre kan dra opp “mobilen” av lomma og klikka på ein knapp for så å kunne høyra Ari Hest senda lydbøgljer ut i din nærleik kun få minutt etter.

Og det var nettopp det eg gjorde i dag. Eg gjekk til innkjøp av mi fyrste lovleg kjøpte song ved hjelp av iTunes. Det var ein song av eit engelsk band med vokal av Thomas Dybdahl som eg høyrde i burdsagskalas på Tonstad i helga. Bandet heite “Morcheeba” og er absolutt noko ein kan ta ein nærare kikk på!

Elles er det vel det å seie etter nokre dagar med ny mobiltelefon at det har vore eit fantastisk fint år utan mobiltelefon. For dei som trur at det er umogleg…det er det ikkje. Litt andre måtar å gjera ting på må ein nok rekne med…avtale ting på førehand og ikkje kunne rekne med å vere alle stadar på ein gong. Men akkurat dette har jo ei positiv side! Som Lord Chesterfield sa det;

There is time enough for everything in the course of a day if we do but one thing at a time, but there is not time enough in a year if we try to do two things at a time.

Og det at eg har fått mobiltelefon att har eigentleg ikkje endra så mykje.  Det vesle eg har nytta telefondelen av dingsen er stort sett til å testa ut høgtalarane på han, samt det medølgjande hovudsettet med mikrofon på. Det er bluetooth på han og, så i går kveld sat eg her på sofaen i den nye leide leiliheita mi og prøve å nytta han som ein taletut for Skype. Akkurat i går fekk eg det ikkje til, men i teorien skal det kunne gå.

Eg er altså alt i alt særs godt nøgd med mitt nye kjøp og gler meg verkeleg til å ta han meir og meir i bruk utover sidan han er så himla effektiv! 2300,- i innkjøp og eit månadleg abbonement på snaue 400 kroner gjer han jo ikkje til verdas dyraste telefon heller…for dei som måtte tru at han kostar skjorta og litt til.

Det er aldri for seint…

Då eg for eit par år sidan skreiv min avsluttande eksamen i pedagogikk var temaet tilpassa opplæring. Hovudet var på den tida breiddfullt av pedagogiske teoriar av m.a Vygotskty, Bruner og ein heil flokk med andre glupe tenkjarar. Nokre år etterpå må eg vel innrøma at eg kanskje ikke er heilt på tå hev på dette området lenger. Ein burde kanskje lest seg opp att litt med tanke på den føreståande starten på arbeidslivet?

I alle fall. I går var eg ein tur oppe hjå mi tante og fekk ho på nett att etter at dette hadde funne det for godt å streika. I same slengen installerte eg Skype til ho, slik som eg har for vane å gjera når eg er rundt og knotar med datating.

I dag fann eg fram nokre øyretelefonar her og gav desse til mi Mormor. Deretter “ringde” eg opp til mi tante og slo etterkvar på kamera i begge endar. Sjeldan har ein vel sett ei 88 år gamal dame meir interessert i ei datamaskin enn akkurat då, sjølv om dottera berre var 2 kilometer unna.


Og moralen? Det meste er mogleg om ein berre legg tilhøve til rette!