Category Archives: IKT

Denne kategorien innheld, som namnet kanskje fortel, ting som tek føre seg IKT-spørsmål.

UlogIsK skulepoliTikk

Ein har i fire år no hatt ei satsing på IKT i skulen, Digital kompetanse 2004-2008. Denne skal snart fasast ut, men eg må seie at eg ikkje er særleg imponert over det som har skjedd dei siste fire åra sidan eg tok til på mi lærarutdanning. Som eksempel på nokre av hovudutfordringane programmet har hatt, kan mellom anna desse nemnast;

  • utvikle digital kompetanse gjennom daglig bruk i læringsarbeidet
  • utvikle læreres og skolelederes digitale kompetanse

Flotte ord. Som vanleg når planar kjem frå statleg hald. Men det er mest alt det er!

Ok…så er eg i den heldige situasjon at eg har projektor i klasserommet. Eg har og høve til å gje kvar elev i gruppa mi ei datamaskin kvar…to timar i veka. Eg kan ikkje anna enn å gjenta at eg ikkje er særleg imponert. Me bur trass alt i eit av verdas rikaste land og burde ha råd til å sørge for at skuleborna får den digitale kompetansen dei treng i livet utanfor skulen. For det er noko som ikkje heilt gjev meining på dette området…

Youtube og Facebook er to døme på farsottar som har spreia seg voldsomt på Internett i den seinare tid. Det som diverre ser ut til å vera skulane sin reaksjon på dette, er å sperra sidene for borna når dei er på skulen og nyttar seg av skulen si nettilkopling. Men kva med tida dei er på når dei ikkje er på skulen?

Eg tek vel ikkje i om eg seier at eg ser på meg sjølv som ein tålig greit digitalt kompetent ung mann, og er såleis godt representert på begge av dei nemnde nettsamfunna. Heilt sidan min fyrste praksis i 2004 har eg vorte spurd av elevar om eg “har MSN?”. Dette skjer i 2008 og, men i tillegg er ei erfaring eg har gjort meg at elevar som er under Facebooks lågast godkjende alder for registrering på deira nettsamfunn, har forsøkt å leggje meg til som ven her.

Youtube har ein liknande avtale for bruk som du godkjenner når du oppretter konto her.

In any case, you affirm that you are over the age of 13, as the YouTube Website is not intended for children under 13. If you are under 13 years of age, then please do not use the YouTube Website.”

Trass i dette har eg motteke kommentarar og invitasjonar til å verte ven med born som er under denne alderen på begge desse foruma. Eg har difor kome fram til at det er nokre spørsmål ein må tenkje på angåande dette:

  • Kva skal ein som lærar gjera i slike situasjonar? Korleis vil eleven reagere om du som lærar ikkje vil vera ven med han/ho?
  • Skal ein kanskje akseptera førespurnaden? Korleis vil då foreldra reagere om dei får greie på det? (Det er vel ikkje sjølvsagt at den mindreårige poden har nevnt for foreldra at Facebook er ein stad han/ho “heng”…)
  • Kvifor har eg ikkje lært noko som helst angåande dette under mi fireårige utdanning til fleire hundre tusen norske oljekroner?
  • Kvifor har eg ikkje kome over nokre råd frå Utdanningsdirektoratet angåande denne tematikken?
  • Skal elevane finna ut av desse spørsmåla på eiga hand, medan skulane, med kommuneadministrasjonane i spissen, stengjer ned nettstader som “ikkje er passande i ein undervisningssituasjon”?

Ironisk nok er sjefen sjølv og mannen som er ansvarlig for ståa i skulen sjølv på Facebook, og jammen er ikkje også Jensemann å finna på Youtube og. Vil dette seia at Facebook ikkje er sperra på Stortinget? Sjølvsagt er dette hendig når han må inn å sjekka kva kaviar Kjetil og Kari valde seg på bryllupsreisa!

Eg tenkjer i mitt stille sinn at i desse raudknapp-tider…er det ikkje desto viktigare at me lærer elevane korleis dei kan ferdast trygt i Internettjungelen, framfor å stenga ned tenester som dei likevel kan nytte seg av på datamaskina heime?

iPublish.no-spam

I kveld mottok eg epost-spam frå iPublish.no, noko eg ikkje på noko vis hadde interesse av. Eg sendte difor følgjande tilsvar til mannen bak e-posten, Thomas Moen. Nedanfor er e-posten eg sendte etter den lite hyggelege spammen frå  iPublish.no;

Hei.

Jeg skal gjøre dette kort. Jeg synes det grenser til det usmaklige når du bruker Twitter, og den informasjonen du får tilgang til der, som verktøy til å promotere et produkt du står bak.

For det første har jeg aldri uttrykket noe som helst interesse for et slikt produkt. Jeg har heller aldri gjort noe aktivt for å motta e-post angående dette produktet. I tillegg til dette burde du være veldig klar over at jeg selv har eget domene med blogg og på det grunnlag slettes ikke noen grunn til å skulle ønske å opprette en blogg hos ipublish.no

Jeg ser dermed at jeg i fremtiden ikke mottar flere e-post fra deg angående dette.

Dette til etterretning.

– Torger Åge Sinnes –

OPPDATERING:

God kveld Torger Åge,

har nå fjernet deg fra vår liste og du vil ikke motta noe som helst fra oss fremover.

Vil også si at jeg overhodet ikke har brukt twitter og twitter sine lister til å hente ut verken navn eller eposter.

Må bare beklage event bry dette har medført deg. Og ønsker deg en god kveld videre.

Med vennlig hilsen
Thomas » http://thomasmoen.com

Nasjonale prøvar

Me er omsider ferdige med dei nasjonale prøvane…for i år. No gjenstår berre å rette dei. Det er strengt tatt mykje betre enn det kunne ha vore. Ein slepp i det minste å settje raude r’ar. Men likevel…likevel

Det viser seg nemleg at Utdanningsdirektoratet gjev omtrent like opplysande feilmeldingar når noko går gale, som alle dei kommentarane eg ofte får høyra på bakgrunn av min litt for høge digitale kompetanse…”någe e galt“. Eller “det funke ikkje“. Begge desse er jo like informative og nyttige for meg, men det er jo godt å sjå at me i det minste har utarbeida ein nasjonal praksis på nettopp dette. At eg ikkje fekk med meg at dette har vorte gjort, trur eg må vera min feil.

Men eg trudde likevel at me hadde kome litt lenger enn dette:





Som om ikkje det skulle vera nok, så kan eg opplysa Udir om at det på nynorsk heiter:

  • ein feil
  • Eksporter
  • PrøveresultAT
  • Sjå alle
  • DetaljAr
  • BrukArprofil

Men når eg er inne på IKT og slikt, så minner noko isselappen meg på følgjande velkjende situasjon…

[youtube:v=NwNwTjDLMP4]

Tilkopling

Eg har etterkvart farta litt rundt omkring. Det starta alt i 1997. Øyhedlar elevheim. Ryktet gjekk på at det fanst Internett på hybelroma der alt før eg hadde fått flytta inn, pakka ut datamaskina og fekk konstatert at det ikkje var anna enn eit rykte.

Bakketun Folkehøskule, Verdalen. År 2000. Etter alt for mange timar i bil, var det fyrste eg måtte sjekke då eg fekk litt tid for meg sjølv…ja, nettopp…Internettilgangen. 2000 var i pre-trådlauseraen. Dette medførte tunge løft av datamaskinar og tunge skjermar att og fram på internatet. Ei naudløysning som vart nytta ein periode var dog ekstremutlegging av kablar frå datarom og inn på dei næraste soveroma. Resultatet vart ein nyvunnen popularitet hjå dei som hadde rom i nærleiken av datasalen.

Diverse stader rundt om i verda, våren 2003. Kommunikasjon via Internett med dei heime har i moderne tid vorte esensiellt for ein ryggsekkreisande. At det til tider kan vera eit slit å spora opp på stader som til dømes Pokhara, Nepal og Whitianga, New Zealand, ja det er vel ikkje å ta det for langt.

Mellomveien 7, Trondheim. År 2003. Etter fyrste natta i ny leilighet på lite meir enn ei dyne og eit murgolv, var jakta på Internett i gang. Resultatet var fortsatt skuffande.

Myrane Studentheim, Volda. 2004. Ein halvtime var vel gått etter at eg hadde kome inn døra på MD 208 *sakne*, og eg hadde funne RJ45-inngangen å kopla i nettverksledningen i frå mi rykande ferske, nyinnkjøpte berbare datamaskin. Her var det andre bollar i ovnene, for å sei det sånn. Dvs…etter ei lita vitjing frå høgskulen IT-mann der han var rundt og leita etter folk med routarar som delte ut IP-adressar så ingen kom på nett, vart dette oppklart og me kunne alle omsider ta fatt på vevsurfinga i superfart!

Du ser kanskje ein tråd i dei små snuttane over her? I alle fall var det dette eg kom til å tenkje på i dag då eg såg den vesle stripa under her;

[Omsetjing]
– Det er få krefter som er sterkare enn datanerdar som desperat forsøker å få Internett i ein bustad.

M: “OK. Pringlesantenneboksen har lete oss inn på det trådlause nettverket på andre sida av gata!”
D: “Og dei har Internett?”
M: “Nei. Men eg trur Internettselskapet vil kopla til deira hus fyrst.”

Ein ubetinga revolusjon!

Google er etterkvart eit kjend merkevarenamn. Me kjenner vel alle Google Search. Me har og Google Earth, Google Maps, Google Mail, Google Video, Google Reader og sist men ikkje minst, Google Docs! Sistnevnde har eg drive å fikla litt med i dag.

Eg oppdaga eit nytt val i menyane til Docs som eg ikkje hadde sett før i går kveld. “Form” heitte det. Norsk omsetjing vert altså “skjema”. Og det heile er eigentleg ufatteleg genialt!

Når du klikker på menyvalet, vert du teken til ei ganske enkel side der du skriv inn spørsmålet, og vel mellom eit lite utval av svarformer. Kortsvar, lengre svar, fleirval, avkryssing, val frå liste og skalering. Noko for ein kvar smak, og noko som kan vera gunstig til dømes i ein undervisningssituasjon. Ikkje alle elevar er like glad i å skriva lange avhandlingar veit me jo som kjent, så då kan gjerne eit par fleirsvarsoppgåver gjera det heile kjekkare.

Men så kjem me til det som er veldig greit. Når ein har laga ferdig alle spørsmåla kan ein velje å antan sende ut skjemaet til e-postar, eller ein kan implementera skjemaet på ei vevside. Magien kjem fram når den fyrste respondanten har sendt avgarde svaret sitt. Vips, så dukkar det opp eit rekneark med svara som folk skriv inn. Ufatteleg greit med tanke på oversikt, men og når det gjeld dokumentasjon av arbeid. I tillegg slepp ein unna haugevis med papir og har alt på ein stad.

Nedanfor er eit lite spørjeskjema eg laga på fem små minutt. Test det ut! Det ligg også ein video heilt nedst her som kan vera nyttig å sjå på om du funderer på å ta i bruk Google Docs i undervisninga.

[youtube:http://www.youtube.com/watch?v=YxYZKkusg-Y&feature=related]

Eigd av Apple

Då har eg teke steget og vorte ganske så tett knytta til Apple Inc. at eg veit eigentleg ikkje heilt om eg likar det! Eg har kjøpt meg iPhone. Det er jo ein fantastisk ting denne iPhonen. Mobiltelefon, e-postlesar/skrivar, nettlesar, kamera, GPS, musikkspelar, lydopptakar, videospelar, adressebok, fjernkontroll, spelemaskin, musikkbutikk og mykje, mykje meir. Alt i ein dings som ikke er særleg mykje større enn ein kortstokk.

Det er mest litt skremande. At det å kjøpa seg ei song, eller ein CD, har vorte noko ein gjorde når ein ei sjeldan gong var til byen sånn ei gong på 90-talet, medan ein nå berre kan dra opp “mobilen” av lomma og klikka på ein knapp for så å kunne høyra Ari Hest senda lydbøgljer ut i din nærleik kun få minutt etter.

Og det var nettopp det eg gjorde i dag. Eg gjekk til innkjøp av mi fyrste lovleg kjøpte song ved hjelp av iTunes. Det var ein song av eit engelsk band med vokal av Thomas Dybdahl som eg høyrde i burdsagskalas på Tonstad i helga. Bandet heite “Morcheeba” og er absolutt noko ein kan ta ein nærare kikk på!

Elles er det vel det å seie etter nokre dagar med ny mobiltelefon at det har vore eit fantastisk fint år utan mobiltelefon. For dei som trur at det er umogleg…det er det ikkje. Litt andre måtar å gjera ting på må ein nok rekne med…avtale ting på førehand og ikkje kunne rekne med å vere alle stadar på ein gong. Men akkurat dette har jo ei positiv side! Som Lord Chesterfield sa det;

There is time enough for everything in the course of a day if we do but one thing at a time, but there is not time enough in a year if we try to do two things at a time.

Og det at eg har fått mobiltelefon att har eigentleg ikkje endra så mykje.  Det vesle eg har nytta telefondelen av dingsen er stort sett til å testa ut høgtalarane på han, samt det medølgjande hovudsettet med mikrofon på. Det er bluetooth på han og, så i går kveld sat eg her på sofaen i den nye leide leiliheita mi og prøve å nytta han som ein taletut for Skype. Akkurat i går fekk eg det ikkje til, men i teorien skal det kunne gå.

Eg er altså alt i alt særs godt nøgd med mitt nye kjøp og gler meg verkeleg til å ta han meir og meir i bruk utover sidan han er så himla effektiv! 2300,- i innkjøp og eit månadleg abbonement på snaue 400 kroner gjer han jo ikkje til verdas dyraste telefon heller…for dei som måtte tru at han kostar skjorta og litt til.

Det er aldri for seint…

Då eg for eit par år sidan skreiv min avsluttande eksamen i pedagogikk var temaet tilpassa opplæring. Hovudet var på den tida breiddfullt av pedagogiske teoriar av m.a Vygotskty, Bruner og ein heil flokk med andre glupe tenkjarar. Nokre år etterpå må eg vel innrøma at eg kanskje ikke er heilt på tå hev på dette området lenger. Ein burde kanskje lest seg opp att litt med tanke på den føreståande starten på arbeidslivet?

I alle fall. I går var eg ein tur oppe hjå mi tante og fekk ho på nett att etter at dette hadde funne det for godt å streika. I same slengen installerte eg Skype til ho, slik som eg har for vane å gjera når eg er rundt og knotar med datating.

I dag fann eg fram nokre øyretelefonar her og gav desse til mi Mormor. Deretter “ringde” eg opp til mi tante og slo etterkvar på kamera i begge endar. Sjeldan har ein vel sett ei 88 år gamal dame meir interessert i ei datamaskin enn akkurat då, sjølv om dottera berre var 2 kilometer unna.


Og moralen? Det meste er mogleg om ein berre legg tilhøve til rette!

Uroande likskap

Eg har i lang tid irritert meg over at kommunar på Agder, og forsåvidt også elles i landet har gått til innkjøp av  vevsider som i alle fall for meg dreg fram referansar til det ein kunne finne hjå private aktørar på vevdesignarfronten tidleg på 2000-talet…om ikkje så tidleg som seint på 90-talet!

Ein kan nok seie mykje om begge desse sidene, men eit fellestrekk er vel at dei ikkje er spesielt brukarvennlege nokon av dei. Arngren si side skal eg ikkje seie så mykje om sidan den etterkvart har manifestert seg som eit skuleeksempel på korleis ein ikkje skal laga ei vevside.

Min eigen kommune derimot (enn så lenge), har eg derimot nokre poeng til. Desse er henta frå Jacob Nielsens vevsider, ein annerkjend dansk rådgjevar for vevdesign.

Frames
Bleeding-edge technology
Scrolling text and looping animations
Complex URLs
Orphan pages
Scrolling navigation pages
Lack of navigation support
Non-standard link colors
Outdated information
Slow download times

Kor mange av desse flørtar så den malen som Sirdal kommune har gått til innkjøp av med?

I tillegg finn me også ikkje akkurat standardiserte ikon på sida, i tillegg til eit utval frå fargeskalaen som ikkje liknar grisen. Fleire tips til korleis ein kunne laga sida betre tilgjengeleg for brukarane kan lesast om på Hr. Nielsens sider.

Og når eg fyrst er inne på tilrettelegging for brukargrupper som av ein eller annnan grunn ikkje har eit fullt arsenal av sansar. Dette som ein kontrast til slik vi gjer det i Norge:

Blindeskrift på busstopp i BeijingMøtepunkt på togstasjon i JapanJapansk gelender med blindeskrift